Hvorfor et nordisk samarbeid om yrkesopplæring?

Å skape et godt utdannings- og forskningsfellesskap i Norden er et uttalt mål for de nordiske landene. De nordiske landene står hverandre nær - geografisk, historisk og kulturelt. Utdanningssystemene har flere likheter og felles utfordringer. Vi har mye å lære av hverandre. Gjennom samarbeid kan vi oppnå bedre resultater - til glede og nytte for skoler og andre utdanningsinstitusjoner - og for den enkelte elev og lærling.

Skolen er en viktig samfunnsinstitusjon. Mange mener mye om skolen og engasjementet er stort. Det nordiske samarbeidet om skole og yrkesopplæring er likevel preget av konsensus om de store linjer. Samarbeidet har de siste årene fokusert på kvalitet i utdanningen og skape en skole og tilby en yrkesopplæring som gir alle mulighet til å fullføre videregående opplæring/ungdomsutbildningen.

Visjon

Grunnutdanningen er fundamentet for å nå de politiske mål og for at bryte den negative sosiale arv. I grunnskolen legges kimen til aflere unge gjennomfører videregående opplæring og høyere utdannelse. En skole og yrkesopplæring som fremmer kvalitet og inkludering bidrar til den enkelte og samfunnets framtidige velferd og verdiskaping.

Ministerrådet for utdanning og forskning, som består av utdanningsministrene i de nordiske landene, har utarbeidet en egen strategi for utdannings- og forskingsområdet for perioden 2011-2013. Strategien, som er kalt 'Kunnskap for grønn vekst og velferd', gir retning og overordnede mål for det nordiske samarbeidet om skole og yrkesopplæring.

Hvilke resultater kan samarbeidet vise til?

Gjennom det nordiske skolesamarbeidet legges det til rette for erfaringsutveksling mellom utdanningsmyndigheter, forskere og skoleledere og lærere i de fem nordiske landene og de tre selvstyrte områdene. Det arrangeres hvert år en rekke konferanser, seminarer, møter om sentrale politiske og pedagogiske spørsmål og temaer. Rapporter skrives og studier utføres, og resultatene fra disse diskuteres og følges opp.

Nordplus

Nordplus er Nordisk ministerråds største utdanningsprogram. Nordplus er et rammeprogram bestående av fire delprogram som er rettet mot forskjellige målgrupper. Programmet støtter mobilitet, prosjekter og nettverk og er åpent for institusjoner og organisasjoner som jobber med utdanning.

Programmet omfatter de fem nordisk landene, inklusiv de tre selvstyrte områdene Åland, Færøyene og Grønland, samt de tre baltiske landene Estland, Litauen og Latvia.

Nordplus Junior er programmet som har førskole, grunnskole og videregående opplæring (ungdomsutbildningen) som målgruppe. Programmet støtter blant annet mobilitet for klasser/elever i grunnskolen og videregående opplæring, individuell elevmobilitet inkluderer arbeidsplassutveksling for både elever i yrkesopplæringen og for elever i teoretiske program, mobilitet for lærere og øvrig pedagogisk personale innen førskolen, grunnskolen og videregående opplæring, nettverksaktiviteter og utviklingsprosjekt.

Fag- og yrkesopplæring

Gjennom det nordiske skolesamarbeidet er det nedsatt en egen arbeidsgruppe som ser på utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen i de nordiske landene.

På europeisk nivå har det blitt tatt flere initiativ for å øke transparensen, lette mulighetene for mobilitet og bedre kvaliteten på opplæringen. Dette skjer innenfor rammen av den såkalte Københavnsprosessen. Eksempel på disse prosessene er merittoverføringsystemet ECVET, mobilitetsverktøyet Europass, kvalitetsnettverket ENQA-vet [en], implementering av det europeiske rammeverket for kvalifikasjoner, EQF og utviklingen av nasjonale rammeverket, NQF.

På nordisk nivå søker man å støtte de nasjonale beslutningsprosessene knyttet til Københavnprosessen, samt øke kunnskapen hos utdanningsmyndighetene om yrkesopplæringens utformning og utvikling i de nordiske landene.

Gymnasieavtalen

Gjennom gymnasieavtalen mellom de nordiske landene forplikter landene seg til å gi personer fra de andre nordiske landene adgang til utdanning på nivå med videregående skole (studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer) med samme vilkår som landets egne statsborgere.