Side-alternativer

Fakta

Sivilstand
Det er mange flere ugifte personer i de nordiske landene i dag (2010) enn i 1962. Antallet personer som er skilt har steget fra ca. 3 prosent av befolkningen i 1962 til ca. 11 prosent i dag.
Levendefødte barn
Kvinnene som føder er blitt mye eldre. De fleste barn fødes nå av kvinner i aldersgruppen 30–34 år. På begynnelsen av 60-tallet var de fleste fødende kvinner mellom 20 og 24 år.
Barnedødelighet
Ikke overraskende har barnedødeligheten falt markant siden begynnelsen på 60-tallet. I 1961 lå barnedødeligheten mellom 15,8 og 21,7 dødsfall pr. 1000 levendefødte barn i de nordiske landene. I 2010 hadde barnedødeligheten falt til mellom 2,2 og 3,4 dødsfall pr. 1000 levendefødte barn.
Befolkningsprognose
I 1966 var den forventede befolkningsveksten i de nordiske landene overestimert for 1980. Prognosen mente at det ville være 23,3 millioner mennesker i de fem nordiske landene innen 1980. Denne prognosen ble ikke oppfylt, siden de nordiske landene "kun" hadde 22,3 millioner mennesker i 1980.
Immigrasjon
Immigrasjonen til de nordiske landene i 1961 kom stort sett fra de andre nordiske landene. I dag (2010) kom de fleste immigrantene fra resten av Europa. Den største økningen i antall immigranter til de nordiske landene kommer fra Asia. Andelen immigranter fra Asia har økt fra 1 til 21 prosent
Forventet levealder
Forventet levealder i de nordiske landene har økt for både kvinner og menn siden tidlig på sekstitallet. For menn har den gjennomsnittlige levealderen har økt med 4,3 år fra 1961 til 2010. For kvinner er tallene enda høyere, siden den forventede levealderen har økt med 8,9 år i gjennomsnitt. Den høyeste økningen for både kvinner og menn har skjedd i Finland.
Salg av alkoholholdig drikke
Salget av alkoholholdig drikke har steget betraktelig fra begynnelsen av 60-tallet til i dag. I de fleste land er salget mer enn fordoblet eller t.o.m. tredoblet. I Finland og på Island er salget mer enn femdoblet.
Dødsfall som følge av kreft
Dødsfall som følge av kreft er mye vanligere nå enn tidlig på sekstitallet. Danmark har det høyeste antallet dødsfall som skyldes kreft i de nordiske landene. Island har det laveste.
Selvmord
I tre av de nordiske landene har det totale antallet selvmord for menn gått ned på Island, mens det har gått opp i Norge. For damer har kun to land, Danmark og Sverige, hatt en nedgang. Danmark har den største nedgangen i antall selvmord for både herrer og damer. Nedgangen er på litt over 30 prosent for menn og nesten 60 prosent for kvinner.
Aborter
Antall aborter har gått opp siden tidlig på sekstitallet, hovedsakelig på grunn av det faktum at abort ble lovlig i alle de nordiske landene på midten av syttitallet. Sverige har det høyeste aborttallet av de fem nordiske landene – nesten dobbelt så høyt som i Finland, hvor du finner det laveste tallet.
Helsepersonale
Det er fortsatt en vesentlig forskjell blant landene når det gjelder antall personer som arbeider i helsevesenet. Men antall personer som jobber i helsevesenet har økt i alle de nordiske landene siden starten på sekstitallet. I de fleste land har antallet leger per 100 000 mennesker blitt mer enn tredoblet. Økningen i antall tannleger er ikke like stor.
Boliger
Andelen boliger med mer enn fire rom, inkludert kjøkken, har gått opp fra 19 prosent av det totale antallet boliger i 1960 til 45 prosent nå (2010), dersom du ser på Norden under ett. Norge har den høyeste andelen store boliger, mens Finland har den laveste.
Universitetsstudenter
Antallet studenter ved universiteter i de nordiske landene har steget betraktelig fra 1960 til 2010 – fra cirka 90 000 studenter i 1960 til nesten 1,2 millioner studenter i 2010. Der har skjedd en endring i de utdanningene som studentene velger, fra humaniora til samfunnsfag, økonomi og jus. Med unntak av lærerutdanningene, pedagogikk og humaniora, var alle utdanninger dominert av menn i 1960. I 2010 hadde kun naturvitenskap-, matematikk- og ingeniørutdanningene flere mannlige studenter enn kvinnelige. I alt utgjorde kvinner 58 prosent av alle universitetsstudenter i 2010.