Statistikk fra 1962–2012
NØKKELTALL. Få et unikt innblikk i utviklingen i Norden gjennom 50 år.
-
Sivilstand
-
Det er mange flere ugifte personer i de nordiske landene i dag (2010) enn i 1962. Antallet personer som er skilt har steget fra ca. 3 prosent av befolkningen i 1962 til ca. 11 prosent i dag.
-
Levendefødte barn
-
Kvinnene som føder er blitt mye eldre. De fleste barn fødes nå av kvinner i aldersgruppen 30–34 år. På begynnelsen av 60-tallet var de fleste fødende kvinner mellom 20 og 24 år.
-
Barnedødelighet
-
Ikke overraskende har barnedødeligheten falt markant siden begynnelsen på 60-tallet. I 1961 lå barnedødeligheten mellom 15,8 og 21,7 dødsfall pr. 1000 levendefødte barn i de nordiske landene. I 2010 hadde barnedødeligheten falt til mellom 2,2 og 3,4 dødsfall pr. 1000 levendefødte barn.
-
Befolkningsprognose
-
I 1966 var den forventede befolkningsveksten i de nordiske landene overestimert for 1980. Prognosen mente at det ville være 23,3 millioner mennesker i de fem nordiske landene innen 1980. Denne prognosen ble ikke oppfylt, siden de nordiske landene "kun" hadde 22,3 millioner mennesker i 1980.
-
Immigrasjon
-
Immigrasjonen til de nordiske landene i 1961 kom stort sett fra de andre nordiske landene. I dag (2010) kom de fleste immigrantene fra resten av Europa. Den største økningen i antall immigranter til de nordiske landene kommer fra Asia. Andelen immigranter fra Asia har økt fra 1 til 21 prosent
-
Forventet levealder
-
Forventet levealder i de nordiske landene har økt for både kvinner og menn siden tidlig på sekstitallet. For menn har den gjennomsnittlige levealderen har økt med 4,3 år fra 1961 til 2010. For kvinner er tallene enda høyere, siden den forventede levealderen har økt med 8,9 år i gjennomsnitt. Den høyeste økningen for både kvinner og menn har skjedd i Finland.
-
Salg av alkoholholdig drikke
-
Salget av alkoholholdig drikke har steget betraktelig fra begynnelsen av 60-tallet til i dag. I de fleste land er salget mer enn fordoblet eller t.o.m. tredoblet. I Finland og på Island er salget mer enn femdoblet.
-
Dødsfall som følge av kreft
-
Dødsfall som følge av kreft er mye vanligere nå enn tidlig på sekstitallet. Danmark har det høyeste antallet dødsfall som skyldes kreft i de nordiske landene. Island har det laveste.
-
Selvmord
-
I tre av de nordiske landene har det totale antallet selvmord for menn gått ned på Island, mens det har gått opp i Norge. For damer har kun to land, Danmark og Sverige, hatt en nedgang. Danmark har den største nedgangen i antall selvmord for både herrer og damer. Nedgangen er på litt over 30 prosent for menn og nesten 60 prosent for kvinner.
-
Aborter
-
Antall aborter har gått opp siden tidlig på sekstitallet, hovedsakelig på grunn av det faktum at abort ble lovlig i alle de nordiske landene på midten av syttitallet. Sverige har det høyeste aborttallet av de fem nordiske landene – nesten dobbelt så høyt som i Finland, hvor du finner det laveste tallet.
-
Helsepersonale
-
Det er fortsatt en vesentlig forskjell blant landene når det gjelder antall personer som arbeider i helsevesenet. Men antall personer som jobber i helsevesenet har økt i alle de nordiske landene siden starten på sekstitallet. I de fleste land har antallet leger per 100 000 mennesker blitt mer enn tredoblet. Økningen i antall tannleger er ikke like stor.
-
Boliger
-
Andelen boliger med mer enn fire rom, inkludert kjøkken, har gått opp fra 19 prosent av det totale antallet boliger i 1960 til 45 prosent nå (2010), dersom du ser på Norden under ett. Norge har den høyeste andelen store boliger, mens Finland har den laveste.
-
Universitetsstudenter
-
Antallet studenter ved universiteter i de nordiske landene har steget betraktelig fra 1960 til 2010 – fra cirka 90 000 studenter i 1960 til nesten 1,2 millioner studenter i 2010. Der har skjedd en endring i de utdanningene som studentene velger, fra humaniora til samfunnsfag, økonomi og jus. Med unntak av lærerutdanningene, pedagogikk og humaniora, var alle utdanninger dominert av menn i 1960. I 2010 hadde kun naturvitenskap-, matematikk- og ingeniørutdanningene flere mannlige studenter enn kvinnelige. I alt utgjorde kvinner 58 prosent av alle universitetsstudenter i 2010.
-
Arbeidsløshet
-
På begynnelsen av 1960-tallet var arbeidsløsheten i de nordiske landene veldig lav, sammenlignet med 2010 – mellom 1,4 og 4,3 prosent av arbeidsstyrken. I 2010 var tallet mellom 3,7 og 8,5 prosent av arbeidsstyrken.
-
Kinoer
-
På begynnelsen av 60-tallet fantes det mer enn 4000 kinoer i Norden. I 2010 var det kun 1000. Antall kinoer pr. 100 000 innbyggere i de nordiske landene er dermed blitt redusert til kun 1/5 av antallet på begynnelsen av 60-tallet. Dette skyldes primært reduksjonen i antall kinoer. Befolkningsveksten har kun hatt liten betydning.
-
Privat og offentlig forbruk
-
I løpet av de 50 årene fra 1960 til 2010, har det private forbruket gått ned, målt som andel av BNP, mens det offentlige forbruket har gått opp. Den største reduksjonen i privat forbruk har funnet sted i Norge, hvor det har falt fra ca. 59 til 41 prosent av BNP. Den største økningen i offentlig forbruk skjedde på Island og i Danmark, med en økning på nesten 17 prosent.
-
Skatter
-
I de nordiske landene har skattens rolle som andel av BNP økt mye de siste 50 årene. På begynnelsen av sekstitallet lå andelen mellom 20 og 30 prosent av BNP, mens den nå (2010) ligger mellom 36 og 48 prosent. I 1960 hadde Sverige det høyeste skattenivået, mens i 2010 var det Danmark. Skattens andel i Danmark har gått opp fra 21 til 48 prosent.
-
Forbruk av matvarer
-
Forbruket av matvarer, som f.eks. mel, kornsorter, sukker og poteter har gått ned i Norden de siste 50 årene. Mengden poteter som spises av en gjennomsnittsinnbygger i Norden har sunket fra 80 kg per person til bare 54 kg per person. På den andre siden spiser vi nå i gjennomsnitt 80 kg kjøtt per person, sammenlignet med bare 61 kg i 1960.
-
Privat forbruk
-
I 2009 brukte vi mest penger på bolig. I 1961 brukte vi mest penger på matvarer. I 1961 brukte vi omtrent 1/4 av pengene på mat. I 2009 var andelen redusert til nesten 1/10. Når det gjelder pengebruken til boligformål, har dette gått i motsatt retning – fra en andel på 10 prosent, til nesten 25 prosent. Det er imidlertid individuelle forskjeller mellom de nordiske landene.
-
Biler
-
I 1960 var det ca. to millioner biler i alle de fem nordiske landene til sammen. I 2011 er tallet nesten 12 millioner – eller omtrent 1 bil per 2 innbyggere i gjennomsnitt. På Island, hvor du finner flest biler, har de nå 641 biler per 1000 innbyggere. I 1960 var det færrest biler i Finland, hvor de kun hadde 83 biler per 1000 innbyggere. I 2011 hadde Danmark færrest biler med “kun” 389 biler per 1000 innbyggere.
-
Sysselsetting etter industri
-
I 1950 arbeidet nesten en tredjedel av arbeidsstyrken innenfor landbruk, skogbruk eller fiske. Nå har denne andelen gått ned til kun 2,6 prosent. Den største nedgangen har skjedd i Finland, hvor nesten halvparten av befolkningen i 1950 arbeidet i primærnæringene, til bare litt over 4 prosent i dag. Den største økningen i sysselsetting har skjedd innenfor offentlig og personlig tjenesteyting – en økning fra 17 til 46 prosent.