Side-alternativer

Det nordiske språksamarbeidet

Gjensidig språkforståelse fremmer mobiliteten mellom land og styrker opplevelsen av samhørighet innbyggerne landene imellom. I arbeidet for å fremme og fremtidssikre den gjensidige språkforståelsen i Norden, retter det nordiske språksamarbeidet seg primært mot barn og unges forståelse av skriftlig og muntlig dansk, norsk og svensk.

Fotograf
Johannes Jansson/norden.org

Å kunne kommunisere med hverandre forutsetter at man har et felles språk å gjøre det på. Språkene dansk, norsk og svensk er imidlertid så nært beslektet at språkbrukerne kan forstå hverandre på tvers av språkgrensene. Av historiske grunner har dansk en sterk posisjon som fremmedspråk i Island og svensk er et av de to offisielle språkene i Finland. I riksfellesskapet med Danmark står dansk sterkt på Grønland og Færøyene, mens svensk er offisielt språk på Åland.

Ansvaret for det nordiske språksamarbeidet er fordelt på to ulike ministerråd. Hovedansvaret ligger hos Nordisk ministerråd for utdanning og forskning, mens Nordisk ministerråd for kultur har sektoransvar for språksamarbeidet. Det nordiske språkfellesskap og målgruppen barn og unge er prioritert i begge ministerrådenes samarbeidsprogrammer. Fokus på barn og unge er en tverrsektoriell satsning i Nordisk ministerråd.

Avtaler på språkområdet

Språksamarbeidet er hovedsakelig regulert av fire forskjellige avtaler: Helsingforsavtalen, kulturavtalen og språkdeklarasjonen, samt språkkonvensjonen.

Helsingforsavtalen slår fast at de nordiske landene skal søke å bevare og ytterligere utvikle samarbeidet seg imellom på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske område, og når det gjelder samferdsel og miljøvern. Når det gjelder den gjensidige språkforståelsen i Norden, legges det blant annet vekt  på at «Undervisningen og utdannelsen i skolene i de nordiske land skal i passende omfang omfatte undervisning om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land (…)».

Kulturavtalen bygger også på en målsetting om å styrke og intensivere samarbeidet landene imellom, i dette tilfellet på det kulturelle området. Avtalen skal bidra til å øke den samlede effekten av landenes investeringer i utdanning, forskning og annen kulturell virksomhet, samt sikre at landene samarbeider om å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet – blant annet ved å «(…) fremme undervisningen i de andre nordiske lands språk, kultur og samfunnsforhold (…)».

Språkdeklarasjonen (Deklarasjon om nordisk språkpolitikk) definerer fokusområder som de nordiske landene er enige om å følgje opp i sitt nasjonale språkpolitiske arbeide. På denne måten angir deklarasjonen en overordnet retning, men det er imidlertid landene hver især som nasjonalt har i ansvar for å følge opp intensjonene i deklarasjonen. Ulike nasjonale hensyn gjør derfor at det ikke alltid er fokus på de samme problemstillingene i alle landene til samme tid. De språkpolitiske områdene deklarasjonen fokuserer på er: undervisning i skandinaviske språk som nabospråk og fremmedspråk, parallellspråklighet mellom engelsk og Nordens samfunnsbærende språk, mangespråklige samfunn og flerspråklige borgere og myndigheters språkbruk (klarspråklighet). Annet hvert år redegjør Nordisk ministerråd til Nordisk råd for hvordan landene følger opp språkdeklarasjonen.

I tillegg til de øvrige avtalene kommer også den nordiske Språkkonvensjonen. Konvensjonen trådde i kraft i 1987, og er juridisk bindende for alle de fem nordiske landene. Språkkonvensjonen retter seg til regjeringene og skal bidra til å sikre at nordiske borgere skal kunne henvende seg på sitt eget språk til myndighetene i øvrige nordiske land i visse sammenhenger. Ansvaret for å følge opp og ivareta konvensjonens bestemmelser ligger hos den rettshavende myndigheten i hvert enkelt land, og individuelle rettigheter er ivaretatt gjennom den nasjonale lovgivning

Fokusområder

Det er tre fokusområder for virksomheten på språkområdet under Nordisk ministerråd for utdanning og forskning som skal prioriteres:

Oppfølgningen av språkdeklarasjonen

Ansvaret for oppfølgningen av språkdeklarasjonen er nasjonalt, men fra 2014 skal det i høyere grad identifiseres hvorvidt tiltak i det nordiske samarbeidet kan bidra til å understøtte nasjonale innsatser.

Innsatser for å styrke barn og unges språkforståelse

Det skal være en fokusert og målrettet innsats for å styrke barn og unges gjensidige forståelse av nabospråkene dansk, norsk og svensk.

Lytteforståelse

Det skal i nabospråksundervisningen legges særlig vekt på den gjensidige forståelsen mellom muntlig dansk, norsk og svensk siden det er i forståelsen av talespråkene at utfordringene med å forstå hverandre er størst.

Også Nordisk ministerråd for kultur prioriterer et fokus på barn og unges interesse og forståelse for nordiske språk hos barn og unge gjennom kultursamarbeidet. Litteraturen spiller en særlig rolle. Digitale løsninger innebærer store muligheter for felles opplevelser, kulturelle og språklige. Som et felles prosjekt mellom utdannelses- og kultursektoren er det bevilget midler til å formidle nordiske kort- og dokumentarfilmer via nettstedet Norden i skolen.


Aktører

Ansvaret for å koordinere virksomheten i det nordiske språksamarbeidet i utdannelsessektoren ligger hos Nordisk språkkoordinasjon. Oppgaven forvaltes av Foreningen Nordens Forbund i perioden 2014-18. Den faglige referansegruppen Ekspertgruppen Nordens språkråd skal bidra til å kvalitetssikre virksomheten. Nordisk språkkoordinasjons hjemmeside informerer om Ekspertgruppen og aktører og aktiviteter som Nordkurs, Nordspråk, de nordiske perlers kurs for lærerstudenter, Nordiske språkpiloter, nettverket for språknemndene i Norden, det nordiske tegnspråknettverket og den nordiske gruppen for parallellspråklighet.


Støtte til språkprosjekter

Det finnes flere muligheter for å søke om støtte til språkrelaterte prosjekter i Norden.

Aktører i de nordiske og baltiske landene kan søke om støtte fra Nordplus-programmet. På språkområdet tilbyr Nordplus tre forskjellige støtteordninger, avhengig av prosjektets art, nemlig:

  • Nordplus nordiske språk for prosjekter og utarbeidelse av materiale som støtter barn og unges språkforståelse.

  • Nordplus Junior for mobilitetsfremmende prosjekter med språk- og kulturperspektiv, som studieturer, samarbeid med andre land og utvekslingsopphold.

  • Nordplus Horisontal for tverrsektorielle prosjekter som tar opp nye, brede og komplekse problemstillinger og utfordringer.

Nordisk Kulturkontakt har to ulike støtteprogrammer som kan være relevante for språkprosjekter. Disse er:

Også Nordisk kulturfond kan i noen tilfeller være relevant å søke om støtte til språkprosjekter.

Språkprosjekter som direkte involverer barn og unge i planlegging og gjennomføring, kan dessuten søke midler fra NORDBUK.

 


Kontakt

Bodil Aurstad
Telefon: +45 29 69 29 81
E-post: