Det nordiske språksamarbeidet

Å kunne kommunisere med hverandre forutsetter at man har et felles språk å gjøre det på. Språkene dansk, norsk og svensk er imidlertid så nært beslektet at språkbrukerne kan forstå hverandre på tvers av språkgrensene. Av historiske grunner har dansk en sterk posisjon som fremmedspråk i Island og svensk er et av de to offisielle språkene i Finland. I riksfellesskapet med Danmark står dansk sterkt på Grønland og Færøyene, mens svensk er offisielt språk på Åland. 

Ansvaret for det nordiske språksamarbeidet er fordelt på to ulike ministerråd. Hovedansvaret ligger hos Nordisk ministerråd for utdanning og forskning, mens Nordisk ministerråd for kultur har sektoransvar for språksamarbeidet. Det nordiske språkfellesskap og målgruppen barn og unge er prioritert i begge ministerrådenes samarbeidsprogrammer. Fokus på barn og unge er en tverrsektoriell satsning i Nordisk ministerråd.

Språksamarbeidet er hovedsakelig regulert av fire forskjellige avtaler: Helsingforsavtalen, kulturavtalen og språkdeklarasjonen, samt språkkonvensjonen.

Helsingforsavtalen slår fast at de nordiske landene skal søke å bevare og ytterligere utvikle samarbeidet seg imellom på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske område, og når det gjelder samferdsel og miljøvern. Når det gjelder den gjensidige språkforståelsen i Norden, legges det blant annet vekt  på at «Undervisningen og utdannelsen i skolene i de nordiske land skal i passende omfang omfatte undervisning om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land (…)».

Kulturavtalen bygger også på en målsetting om å styrke og intensivere samarbeidet landene imellom, i dette tilfellet på det kulturelle området. Avtalen skal bidra til å øke den samlede effekten av landenes investeringer i utdanning, forskning og annen kulturell virksomhet, samt sikre at landene samarbeider om å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet – blant annet ved å «(…) fremme undervisningen i de andre nordiske lands språk, kultur og samfunnsforhold (…)».

Språkdeklarasjonen (Deklarasjon om nordisk språkpolitikk) definerer fokusområder som de nordiske landene er enige om å følgje opp i sitt nasjonale språkpolitiske arbeide. På denne måten angir deklarasjonen en overordnet retning, men det er imidlertid landene hver især som nasjonalt har i ansvar for å følge opp intensjonene i deklarasjonen. Ulike nasjonale hensyn gjør derfor at det ikke alltid er fokus på de samme problemstillingene i alle landene til samme tid. De språkpolitiske områdene deklarasjonen fokuserer på er: undervisning i skandinaviske språk som nabospråk og fremmedspråk, parallellspråklighet mellom engelsk og Nordens samfunnsbærende språk, mangespråklige samfunn og flerspråklige borgere og myndigheters språkbruk (klarspråklighet). Annet hvert år redegjør Nordisk ministerråd til Nordisk råd for hvordan landene følger opp språkdeklarasjonen.

I tillegg til de øvrige avtalene kommer også den nordiske Språkkonvensjonen. Konvensjonen trådde i kraft i 1987, og er juridisk bindende for alle de fem nordiske landene. Språkkonvensjonen retter seg til regjeringene og skal bidra til å sikre at nordiske borgere skal kunne henvende seg på sitt eget språk til myndighetene i øvrige nordiske land i visse sammenhenger. Ansvaret for å følge opp og ivareta konvensjonens bestemmelser ligger hos den rettshavende myndigheten i hvert enkelt land, og individuelle rettigheter er ivaretatt gjennom den nasjonale lovgivning.

Aktivitetene i det nordiske språksamarbeidet i utdanningssektoren koordineres av Nordisk ministerråds sekretariat, og Embetsmannskomiteen for utdanning og forskning (EK-U) er styringsgruppe for samarbeidet. Program for språkkurs er fire kurstyper rettet mot lærere samt lærer- og universitetsstudenter: Nordkurs, Nordspråk, De nordiske perlers kurs for lærerstudenter og Nordiske språkpiloter. Felles for kursene er fokus på nordisk språkforståelse og kunnskaper i og om Nordens språk og kultur. I tillegg kommer to nettverk: Nettverket for språknemndene i Norden og det nordiske tegnspråknettverket.

Det finnes flere muligheter for å søke om støtte til språkrelaterte prosjekter i Norden.

Aktører i de nordiske og baltiske landene kan søke om støtte fra Nordplus-programmet. 

Nordisk Kulturkontakt forvalter kultursektorens ulike støtteprogrammer. Flere av dem kan være relevante for språkprosjekter. Disse er:

• Kultur- og kunstprogrammet som støtter nytenkende prosjekter av høy kvalitet, og
• Mobilitetsprogrammet som yter støtte til samarbeidsprosjekter mellom de nordiske og baltiske landene.

Kultur - og språkprosjekter som direkte involverer barn og unge i planlegging og gjennomføring, kan dessuten søke midler fra NORDBUK eller VOLT.

Også Nordisk kulturfond kan i noen tilfeller være relevant å søke om støtte til språkprosjekter.

Handlingsplanen beskriver hvordan Nordisk ministerråd skal arbeide for å oppnå visjonens mål gjennom en rekke initiativer i tilknytning til visjonens tre strategiske prioriteringer: Et grønt Norden, Et konkurransedyktig Norden og Et sosialt bærekraftig Norden. Tolv mål er koblet til de strategiske prioriteringene. De strategiske prioriteringene og målene er styrende for all virksomhet i Nordisk ministerråd de neste fire årene. Handlingsplanen er delt opp i tolv deler, koblet til de tolv målene.