Litteraturpriset
Pristagare
Karl Ove Knausgård: En tid for alt, 2004 (Forlaget Oktober): Nomineret til Nordisk Råds Litteraturpris 2005
Karl Ove Knausgårds andre roman, En tid for alt, er en uvanlig bok som nok overrasket de mange leserne som ventet på hans andre bok etter debuten i 1998 med Ute av verden.Årets roman foregir å være det fortelleren/forfatteren Henrik Vankel har skrevet i total ensomhet på en øy langt ute i havet, og mot slutten av boken får vi et lite glimt inn i Vankels verden, slik han lever nå, men også noen erindringer fra livet før.
I all hovedsak utgjøres romanen av Vankels skriveprosjekt, og det viser seg å handle om engler! Romanen gjenforteller også sentrale deler av bibelhistorien, men den begynner med beskrivelser og drøftinger om kjerubene i senrenessansens og barokkens malerkunst.
Deretter møter vi unggutten Antonius som på 1500-tallet faktisk får se engler. De fisker i en elv! Antinous blir besatt av englene, og det fører til boken Om englenes natur.
Denne Antinous Bellori blir nærmest en hovedfigur i romanens siste tredjedel, der en lang avdeling beretter det meste av hans liv og skjebne, både om boken (som øyeblikkelig ble forbudt av kirken, mens han unnslapp straff) og om hans vandringer helt fram til sin ukjente død på jakt etter englene - som han utrolig nok kom over i det området han kjente fra sin ungdom.
Englenes betydning for kristenheten, ikke minst spørsmålet om hvor de hører til i skaperverket og hva de kan si oss om Gud, blir avgjørende. Gjentatte ganger siteres bibeltekster, både fra GT og fra apokryfe skrifter, før de så analyseres og tolkes slik at vi som lesere får innblikk i både hvordan Belllori og fortelleren i vår roman forstår sammenhengene.
Vi får også bibelhistorien gjenfortalt: En grotesk og dramatisk fortelling om Abel og Kain følges av fortellingen om Lot - som får besøk av engler og inviterer dem inn i sitt hus. Beretningen om Noak (Noa) opptar enda større plass. Valget av perspektiv gjør at denne historien utgjør et av romanens beste partier.
Alle historier, alle fortellinger, kjente og ukjente, settes inn i den større sammenheng og problemstilling som gjelder englenes eksistens, natur, funksjon og plass i Guds større skaperverk. Noen ganger er konklusjonen at ingenting betyr noe; at livet er alles kamp mot alle, og mot slutten av romanen går det fram at det beste vi kan gjøre og det eneste vi er i stand til er å skape en smule mening, mot alle odds. Dette må bli slik fordi studiene i englenes liv - eller forestillingene om englene gjennom historien - brukes til å bevise at Gud er død.
Hele romanen er skrevet med stor overbevisning og en slags tankens og undersøkelsens tyngde som i sin pastisjaktige form er uhyre godt gjennomført. Til slutt går det opp for leseren at fortelleren faktisk hevder at de falne engler, vår tids engler, det som englene i sin nød og elendighet og av historisk nødvendighet har omskapt seg til, er - måker.
Karl Ove Knausgård gjør mange imponerende ting i denne romanen - bl.a. i gjenfortellingen av bibelhistorier - men kanskje er det et problem at romanen til slutt når samme konklusjon som Bellori - alt er ingenting og betyr ingenting?
Hans H. Skei
Ansvarlig webredaktør
2007-04-25
2007-04-25