Litteraturpriset
Pristagare
Synnøve Persen - meahci šuvas bohciidit ságat
Synnøve Persens diktbok meahci šuvas bohciidit ságat beskriver sorgprosess og
sorgmestring. Diktene i boka er delt opp i seks deler etter utviklingen av
prosessen. I første delen føler bokens jeg-person at hun får et sorgbudskap.
Også naturen rundt henne synes å kjenne til dette.
njurjot buokčaladdet dieđuin gáddeguora
stohket mu baluin
(selene dukker under vannet ved vannkanten
leker med min frykt)
Når du beskjeden om barnets død kommer, så faller bladene fra trærne og også
kråkene stilner. Bokens jeg gråter først; så går sinnet utover Vår Fader;
deretter overtar ukjente krefter vedkommendes kropp; hun lider av sterke smerter
og mister livsmotet og livsgnisten. Lengsel og minner fyller tankene, verden
utenfor betyr ingenting lenger. Til slutt så bestemmer hun at
čohkken su duhkarasaid
ja duvdilan muittuid johtui
bijan gillamušaide ráji
(jeg samler hennes leker
og setter i gang tankene
setter en grense for lidelsene)
Sorgprosessen fortsetter i drømmeverdenen; drømmer hjelper å godta døden. Fjerde
del av diktene besrkiver tomhet og ensomhet, men også problemer med å gi slipp
på smerter og sorg som hun er blitt vant til. I femte og sjette del blir verden
lysere. Naturen livner til og i den sørgendes drømmer kommer håpet, troen på at
livet vil fortsette.
niegu oappát gádjot eallimii
ealáskas lávlagiiguin
movttegis hurramiiguin
(drømmenes søstre berger til liv
med livlige sanger
med sprudlende nynning)
I bokens siste dikt tør og klarer bokens jeg-person endelig å riste smertene mot
vinden: livsmotet har kommet tilbake!
Synnøve Persens minimalistiske språkbilder knyttes til naturen og samisk gamle
religion. Naturen følger henne i sorgen og gir trøst. Ishavskystens sjø og vind,
høye tinder, sel og fugler, trær og vekster kommer med budskap om sorg, men
trøster også mennesket. Samisk gamle religions “ledere” representerer her
drømmeverdenen og menneskets psykiske krefter. Drømmeverdenen kan være
sorgprosessens metafor; når et menneske sørger, er man som “i en annen verden”
hvor man sakte kommer tilbake til “denne verden” igjen.
Synnøve Persens dikt beskriver hennes sorgprosess. Det hjelper den sørgende til
å forstå vedkommendes følelser og smerter, og at en må leve gjennom alle
følelsene før man kan fortsette ferden. Diktene er lette å forstå for alle og
enhver. Det kan virkelig lette den sørgendes situasjon og være et ledesnor i
livet. Diktene åpner sorgverdens dører også for dem som ikke har opplevd en slik
situasjon.
Synnøve Persen er født i 1950 og bor i Bevkop, Porsanger i Norge. Hun er
billedkunster og forfatter. Hun har gitt ut 4 diktbøker før denne boken. Tre er
oversatt til norsk og en er oversatt til islandsk.
Haukiputaa og Kuttanen 7.12.2007
Anni-Siiri Länsman Inkeri Susanna Nutti
Ansvarlig webredaktør
2008-01-10