Norden bør danse tettere med EU
Et tettere samarbeid med Europaparlamentet, en større vekt på EU-spørsmål ved ministermøtene og oppfølging av EU-saker er noen av forslagene i Midtengruppens rapport "Skilda vägar – Nordiska rådet och EU" som ble lansert onsdag 15. april.
-Det er et stort behov for reformer i Nordisk råd. Det nordiske samarbeidet har en bred folkelig støtte i alle de nordiske landene. Den tillitt som det er uttrykk for i befolkningen, må politikerne leve opp til, og ta fatt på reformer som også vil bety at Helsingforsavtalen fra 1962, som danner grunnlaget for samarbeidet, skal overveies på nytt og kanskje også revideres, sier Radikale Venstres Norden-ordfører og formann for Mittengruppen, Bente Dahl. Dahl ønsket velkommen til rapportlanseringen i det danske Folketinget onsdag.
Rapportens mål er å vekke diskusjon om det regionale parlamentariske samarbeidets rolle i EU, og Nordisk råds utvikling og fremtid. Og temaet ser ut til å komme til å prege Nordisk råds møter i København torsdag 16. og fredag 17. april. Der skal det blant annet skal tas stilling til om det skal utarbeides en egen EU-strategi for Nordisk råd.
Hvilken rolle kan Nordisk råd spille i et EU-Europa i forandring? Hva slags regionalt parlamentarisk samarbeid behøves i EU? Og krever en sterkere EU-orientering forandringer i Nordisk råd? Er noen av spørsmålene rapporten tar opp. Forfatterne foreslår et gjennomgripende endring av Nordisk råds fokus – mot EU.
Midtengruppens rapport gir også en gjennomgang av tidligere reformer i Nordisk råd og effekten av disse. Tobias Etzold, forfatteren av det nevnte kapittelet, ser også på hvordan utvidelsene av EU har påvirket det nordiske samarbeidet, og på hvilken måte Nordisk råd har tilpasset seg de nye omstendighetene.
En allmenn svakhet hos Nordisk råd, i følge Etzold, er at mange gode forslag ikke har blitt behandlet eller har blitt forkastet på grunn av nasjonale interesser eller av frykt for at man ikke vil kunne oppnå enighet. Som et eksempel trekker han frem reduksjonen av antall samarbeidsområder for å redusere kostnader og effektivisere Rådet.
-Hvis Nordisk råd lykkes i å føre en konstruktiv debatt, fundere kritisk over sine muligheter til å tilpasse seg og reformere seg, nå enighet om nødvendige forandringer for å bedre de nåværende arbeidsstrukturene, og til slutt fremgangsrikt tilpasse seg nye situasjoner, er Rådets fremtidsutsikter ikke helt dystre, avslutter Etzold.
Rapporten er skrevet av Karina Jutila (redaktør), direktør i tenketanken e2, Tobias Etzold, Phd-kandidat ved Manchester European Research Institute, Terhi Tikkala, generalsekretær i Midtengruppen og Janne Niemi fra Universitetet i Tammerfors.
