Eksellenser, ministre, ærede publikum!
Når jeg i det siste er blitt spurt om hvordan det føles å motta denne prestisjefylte prisen, har jeg svart at jeg har vendt meg av med å få denne prisen etter fire tidligere nominasjoner.  Men jeg skal ikke legge skjul på at det gir meg en tilfredsstillelse å få den; en tilfredsstillelse som springer ut av at mange års alenegang i det estetiske landskap er blitt sett, er blitt verdsatt, er løftet frem til offentlighet. 
Verkene som fikk Nordisk Råds Pris er er ledd i et stort prosjekt jeg har ført i mange år. Det kalles Konkressensprosjektet , og har til hensikt å utvide den klassiske stemmen gjennom kontakt med etniske tradisjoner, slik som norsk og svensk folkesang med dertil hørende svevende tonalitet, mongolsk overtonesang, og andre teknikker utviklet i vårt århundre som ledd i modernismen.  Nordic Voices har som ledd i dette prosjektet tilegnet seg disse ferdighetene, og behersker nå et stemmemangfold som bare få sangere forunt .  I tiden jeg har arbeidet med dette prosjektet har jeg avvist tre forespørsler om å skrive opera og tre henvendelser å skrive for tradisjonelle stemmer, fordi man her ikke har sangere med disse spesialferdighetene.  Mottakelse av prisen gir meg at jeg valgte rett da jeg valgte bort operaer og annet for å vie meg et prosjekt jeg har tro på.

Å veie fremtidens muligheter opp mot umiddelbar suksess er ingen lett oppgave.  Derfor takker jeg Nordisk Råd for den fremsynthet som komiteen har utvist ved tildelingen av prisen. 

Nå må jeg få nevne at etter Nordic Voices har Latvisk Radiokor gått gjennom en trening med den samme mikstur av etniske teknikker.  Prosjektet er nettopp avsluttet med 6 uroppføringer av nordiske og baltiske komponister og med meget gode resultater.  Jeg nevner dette fordi jeg også her skylder det formalisert nordiske samarbeidet en stor takk: Det er Kulturkontakt Nord som har finansiert store deler av dette prosjektet.

Prisen jeg har mottatt gir meg muligheten til å redusere inntektsgivende arbeid som professor ved Norges Musikkhøgskole i en periode, for å vie meg utførelsen av en uhyre, nesten overveldende mengde av bestillinger som jeg nå har mottatt. Og det åpner for muligheten til å videreføre den linje med nyskapende vokalmusikk som jeg har påbegynt.  Prisens størrelse er slik at den betyr en forskjell for en komponist, ikke minst nå da de opphavsrettslige inntekter som skrivende, seriøse komponister får for sin musikk er blitt sterkt redusert, som følge av populærkomponistenes maktovertakelse i opphavsrettsorganisasjonen.

Min bruk av norsk og noen ganger svensk folkemusikk er for meg et ikke uttrykk for nasjonalisme, ikke engang skandinavisme.  Jeg tror folkemusikken verden over har felles røtter i ørets virkelighet og i ørets arketypiske bevissthet.  For meg er musikken del av et erkjennelsesprosjekt rettet inn mot en verden der ulikheter i kultur vil bli sett på som en kreativ ressurs, ikke som en trussel.  Jeg tror vi har meget å lære av det som kulturer uten for Skandinavia, ja utenfor Europa, har frembrakt gjennom århundrer og årtusener.  Og jeg tror Norden, og spesielt den ganske sære arkaiske, skandinaviske musikken, har et bidrag å yte. 

Å skape er den største gave jeg kan tenke meg. For å skape er å motta noe du ikke kunne forutse: En liten lyd kan åpne en hel verden.  Materielle midler trenges for slik at det gis anledning til å skape, og videre for at det skapte skal løftes frem til allmenn beskuelse og kan bli bevart i kulturens minne.  Jeg takker Nordisk Råd for en gave som gjør det mulig å gi de gaver jeg selv har fått i mine skapende øyeblikk, videre til flere.