<?xml version="1.0" encoding="utf-8" ?>
<rdf:RDF xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:syn="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/" xmlns="http://purl.org/rss/1.0/">




    



<channel rdf:about="http://www.norden.org/sv/nordiska-raadet/nyheter/RSS">
  <title>Nyheter</title>
  <link>http://www.norden.org</link>

  <description>
    
      
    
  </description>

  

  
            <syn:updatePeriod>daily</syn:updatePeriod>
            <syn:updateFrequency>1</syn:updateFrequency>
            <syn:updateBase>2011-05-03T07:57:34Z</syn:updateBase>
        

  <image rdf:resource="http://www.norden.org/logo.png"/>

  <items>
    <rdf:Seq>
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/rundbordssamtale-i-syktyvkar"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/ungdomsarbetsloesheten-kraever-samarbete-oever-landsgraenserna"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/finsk-redogoerelse-understryker-nordiskt-foersvarssamarbete"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/forslag-til-nordisk-raads-natur-og-miljoepris-2013"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/reaktion-fraan-nordens-utrikesministrar-paa-rysk-kontroll"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/militaert-samarbeid-er-noedvendig-i-norden"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/agreement-on-comprehensive-barents-transport-plan"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/nordisk-raad-vil-forsterke-og-utvide-barentssamarbeidet"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/nordisk-pantesystem-er-samfunnsoekonomisk-loennsomt"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/skal-nordisk-forsvarssamarbejde-formaliseres"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/nordiska-raadet-vill-ha-gemensam-nordisk-katastrofenhet"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/nordisk-raad-kan-vi-minske-utslipp-fra-skip-uten-aa-oeke-landtransporten"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/vaerldens-mest-dynamiska-samarbete-finns-i-norden"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/etterlyser-balanse-mellom-naering-miljoe-og-mennesker"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/danmarks-nye-politiske-aftale-er-nordisk-milepael"/>
      
    </rdf:Seq>
  </items>

</channel>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/rundbordssamtale-i-syktyvkar">
    <title>Rundbordssamtale i Syktyvkar</title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/rundbordssamtale-i-syktyvkar</link>
    <description>Syktyvkar ligger halvanden times flyrejse øst fra Skt. Petersborg, og byen er mindre vant til gæster fra udlandet end hovedbyen i Nordvestrusland. 15-16 mai 2013 var hovedstaden i Komi republikken mødested for en rundbordssamtale mellem russiske, nordiske og baltiske politikere om emner som ungdomspolitik, oprindelige folk, fødevaresikkerhed og kultursamarbejde.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Formanden for den svenske delegation til Nordisk Råd Karin Åström fra Sverige ledte den nordiske delegation til rundbordssamtalen Komi republikken på den vestlige side af Ural bjergkæden. I sin åbningstale kom hun ind på mange eksempler på godt samarbejde mellem Rusland og Norden, men hun nævnte også den sidste tids mindre glædelige hændelser. Det nordiske kontor i Kaliningrad fik i april kontrolbesøg af den offentlige anklager.</p>
<p>– Det er urovækkende at Nordisk Ministerråds kontor i Kaliningrad har været udsat for kontrolbesøg.  Jeg har dog tiltro til at de seneste års tillidsfulde relationer vil kunne blive udbygget, sagde Karin Åström.</p>
<h3 class="contentSubheader">Gode naboer og fordybet samarbejde</h3>
<p>Man kan sætte gode naboer og fordybet samarbejde som hovedrubrikker for forholdet mellem Norden og Rusland de senere år. Nordisk Råd vil på næste session i Oslo i slutningen af oktober blandt andet diskutere retningslinjer for Nordisk Ministerråds naboskabspolitik.</p>
<p>På parlamentarisk niveau har der i dette forår været vellykkede fælles arrangementer som et ungdomsforum i Petrozavodsk, en parlamentarisk Barents konference i Harstad i Norge med stor russisk deltagelse samt et studieprogram for russiske parlamentarikere til Norge.</p>
<h3 class="contentSubheader">Ungdomspolitik, oprindelige folk, fødevaresikkerhed</h3>
<p>Østersøparlamentarikerne i BSPC var repræsenteret af formanden for Baltisk Forsamling, Raimonds Vejonis fra Letland. Fra Rusland var der både repræsenter fra Statsduma og Føderationsråd i Moskva samt fra regionale parlamenter i Nordvestrusland.</p>
<p>Les mer her:  <b><a href="http://www.bspc.net/news/show/654">Vejonis at the Nordic-Baltic-Russian Round Table in Syktyvkar 15 May</a></b></p>
<p>Satu <span><span>Haapanen</span></span> fra Finland talte om oprindelige folk og Torfinn Opheim fra Norge om ungdomsabejdsløshed. Hans Frode Asmyhr fra Norge talte om kultursamarbejde og Sjurdur Skaale, valgt på Færøerne til det danske Folketing, talte om fødevaresikkerhed.</p>
<p>I slutningen af maj skal en tilsvarende gruppe fra Nordisk Råd på et studieprogram til Novgorod, hvor der lige siden vikingetiden har været nordisk-russiske forbindelser. Næste rundbordssamtale bliver i Stockholm næste forår.</p>
<h3 class="contentSubheader"><b>Tidligere </b>rundbordssamtaler</h3>
<p class="contentSubheader">I maj 2012 mødtes en gruppe russiske parlamentarikere med en delegation fra Nordisk Råd til rundbordssamtale i Riksdagen i Finland, mens Murmansk var vært for arrangementet i 2011. De to første samtaler blev afholdt i Khanty-Mansiysk i Sibirien i juni 2009 og i Bergen i maj 2010. Dengang var energi og miljø hovedtemaer.</p>
<p class="discreet"><b>Nordisk Ministerråd i Russland</b><br /> Nordisk Ministerråd har informationskontorer i Skt. Petersborg og Kaliningrad samt mindre informationspunkter i Murmansk, Arkhangelsk og Petrozavodsk i Karelen.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Frøydis Johannessen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-05-17T08:45:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/ungdomsarbetsloesheten-kraever-samarbete-oever-landsgraenserna">
    <title>Ungdomsarbetslösheten kräver samarbete över landsgränserna</title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/ungdomsarbetsloesheten-kraever-samarbete-oever-landsgraenserna</link>
    <description>Ungdomsarbetslösheten är kanske vår tids största utmaning, som kräver samarbete både över partigrupps- och landsgränserna. Nordiska rådet önskar därför få en redogörelse över de nya åtgärder som satts igång för att motverka ungdomsarbetslösheten vid sessionen i oktober, säger Nordiska rådets president Marit Nybakk.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Marit Nybakk mötte på torsdagen de nordiska statsministrarna i samband med det nordiska arbetsmarknadsmötet om unga i Stockholm för att diskutera hur man med gemensamma nordiska krafter kan främja ungdomssysselsättningen.</p>
<p>Nordiska rådet kräver bland annat att Nordiska ministerrådet ska vidta och verkställa ett nordiskt krispaket för att reducera den ökande ungdomsarbetslösheten.</p>
<p>– Det är väldigt viktigt att det svenska ordförandeskapet i Nordiska ministerrådet lagt fokus på den här diskussionen. Jag hoppas att vi på nordisk nivå kan komma fram till åtgärder som kan avhjälpa ungdomsarbetslösheten i Norden och som kanske kan inspirera andra länder, säger Nybakk.</p>
<p>Nordiska rådet har flera ikraftvarande rekommendationer till Nordiska ministerrådet och de nordiska regeringarna som gäller ungdomsarbetslösheten. Bland annat vill rådet se en kartläggning och ett bättre utbyte av nordiska erfarenheter kring utbildnings- och arbetsmarknadspolitiska åtgärder för att minska ungdomsarbetslösheten.</p>
<p>– Vi måste också kartlägga och utbyta modeller för partnerskap som knyter kommuner, utbildningsinstitutioner och företag samman för att kunna samarbeta om skräddarsydda utbildnings- och inlärningsförlopp, säger Nybakk.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Heidi Orava </dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-05-16T11:35:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/finsk-redogoerelse-understryker-nordiskt-foersvarssamarbete">
    <title>Finsk redogörelse understryker nordiskt försvarssamarbete</title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/finsk-redogoerelse-understryker-nordiskt-foersvarssamarbete</link>
    <description>Utveckling och ökning av det nordiska samarbetet på utrikes- säkerhets- och försvarspolitikens område underströks när Finlands riksdag debatterade statsrådets försvarspolitiska redogörelse för år 2012 på tisdagen.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>– Den offentliga debatten om nordiskt försvarssamarbete har varit livlig på sistone, och gott så. Ett starkt nordiskt samarbete stöder såväl de insatser som görs inom ramen för NATO-partnerskapet som inom EU. Den parlamentariska förankringen är dock viktig, och det behövs konkreta mål för det nordiska försvarssamarbetet, sade Timo Soini (Sannf) på utrikesutskottets vägnar.</p>
<p>Nordiska rådet markerade senast i april betydelsen av parlamentarisk förankring inom det nordiska försvarssamarbetet. Vid rådets temasession i Stockholm antogs även ett förslag om ökat samarbete för att motverka cyberhot, ett fokusområde som poängteras starkt i den finska försvarsredogörelsen.</p>
<p>Finlands riksdag ägnar en särskild debatt åt det nordiska försvarssamarbetet den 6 juni. På initiativ av Nordiska rådet anordnas motsvarande debatter i alla nordiska parlament under våren och hösten 2013.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Heidi Orava </dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-05-07T14:58:02Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/forslag-til-nordisk-raads-natur-og-miljoepris-2013">
    <title>Forslag til Nordisk råds Natur- og miljøpris 2013 </title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/forslag-til-nordisk-raads-natur-og-miljoepris-2013</link>
    <description>Folket i de nordiske land har foreslått sine kandidater til årets miljøpris.  Det er kommet inn 22 forslag som spenner fra en forfatter til et gasskraftverk. Over halvparten av de foreslåtte kandidatene er fra Sverige eller Finland.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Nordisk råds Natur- og miljøpris 2013 går til en nordisk næringsvirksomhet, organisasjon eller enkeltperson som har utviklet et produkt, en oppfinnelse eller gjennom annen kreativ innsats som øker ressurseffektiviteten og derigjennom bidrar til å redusere menneskenes negative fotavtrykk i naturen.</p>
<p>Nedenfor følger en fullstendig liste over innkomne forslag:</p>
<h3 class="contentSubheader"><b>Danmark </b></h3>
<p><b>Katvig ApS, </b>barnetøysprodusent <b><br /> </b>Katvig ApS er nominert for sin produksjon av miljøvennlig barnetøy, og for sitt engasjement for bæredyktighet.<b><br /> </b>Les mer om Katvig ApS her: <a href="http://www.katvig.dk/pocket/">http://www.katvig.dk/pocket/</a></p>
<p><b>Selina Juul, </b>bevegelsen Stop Spild Af Mad<br />Selina Juul er nominert som stifter av forbrukerbevegelsen Stop Spild Af Mad<b> </b>- Danmarks største frivillige bevegelse mot unødig matavfall.<br />Les mer om Selina Juul her: <a href="http://www.stopspildafmad.dk/">http://www.stopspildafmad.dk/</a></p>
<h3 class="contentSubheader"><b><br /></b></h3>
<h3 class="contentSubheader"><b>Norge</b></h3>
<p><b>Bente Roestad, </b>forfatter og tv-programskaper<br />Bente Roestad nomineres for sitt engasjement for miljø og miljøvennlige alternativer for barn, i første rekke som skaper av «Blekkulf», men hun har også utviklet mange andre undervisningsprogram for skolen.<br />Les mer om Bente Roestad her: <a href="http://bellona.no/nyheter/nyheter_2012/pangeapris2012">http://bellona.no/nyheter/nyheter_2012/pangeapris2012</a></p>
<p><b>Nina Jensen, </b>generalsekretær i World Wildlife Fund<br /> Nina Jensen nomineres for sitt arbeid for klima, og da særskilt sitt tydelige standpunkt mot fossil-industrien<br /> Les mer om Nina Jensen her:<b> </b><a href="http://wwf.no/om_wwf/hvem_er_vi/generalsekretar/">http://wwf.no/om_wwf/hvem_er_vi/generalsekretar/</a></p>
<h3 class="contentSubheader"><b><br /></b></h3>
<h3 class="contentSubheader"><b>Island</b></h3>
<p><b>Carbon Recycling International,</b><b> </b>innovasjonsbedrift<br />Carbon Recycling International nomineres for å ha funnet opp og utviklet en metode for fangst av karbondioksid (CO₂) fra industriutslipp som gjør det om til miljøvennlig fornybar metanol.<br />Les mer om Carbon Recycling her: <a href="http://www.carbonrecycling.is/">http://www.carbonrecycling.is/</a></p>
<p><b>Jarðhitaskóli Sameinuðu þjóðanna, </b>FN’s geotermiske skole<br />Jarðhitaskóli Sameinuðu þjóðanna nomineres for den store betydningen programmet har hatt for utbyggelse, implementering og utvinning av geotermisk energi. <br />Les mer om Jarðhitaskóli Sameinuðu þjóðanna her: <a href="http://www.unugtp.is/">http://www.unugtp.is/</a></p>
<p><b>NorthSailing, </b>hvalsafari<br />NorthSailing er nominert for deres omfattende miljøhensyn og hensynsfullle  omgang med havets økosystem.<br />Les meir om NorthSailing her: <a href="http://www.northsailing.is/home/">http://www.northsailing.is/home/</a></p>
<h3 class="contentSubheader"><b><br /></b></h3>
<h3 class="contentSubheader"><b>Finland</b></h3>
<p><b>Herttoniemen ruokaosuuskunta</b>, Community Supported Agriculture<br />Herttoniemen ruokaosuuskunta nomineres for å ha startet det første forsøket med med Community Supported Agriculture i Finland.<br />Les mer om Herttoniemen ruokaosuuskunta her: <a href="http://ruokaosuuskunta.fi/english/">http://ruokaosuuskunta.fi/english/</a></p>
<p><b>Jupiter-Säätiö</b>, gjenbruksbutikk<br />Jupiter-Säätiö nomineres for sitt tiårige arbeid med kreativ gjenbruk.<br />Les mer om Jupiter-Säätiö her: <a href="http://www.jupiter.fi/">http://www.jupiter.fi/</a></p>
<p><b>Aino Heikkinen-Mustonen</b>, bygg-ingeniør<br />Aino Heikkinen-Mustonen nomineres for utviklingen av "Maan alta maan alle" (Fra bakken ned i bakken)- en metode som gjør bruk av en ny type miljøvennlig byggemateriale. ( Ingen nettside per dags dato)</p>
<p><b>UP</b>M, skogsindustri<br /> UPM nomineres for sin evne til å kombinere tradisjonell skogsindustri med ny teknologi for å skape en større resirkulering av naturmaterialer.</p>
<p><b>UPM Kymmene Oyj - UPM ForMi og Puustelli Oy</b>, produktprodusent <br /> UPM Kymmene Oyj - UPM ForMi og Puustelli Oy nomineres for sin innovative bio-kompositt som kombinerer naturlige cellulose-fiber og plast.</p>
<p><b>UPM Biofuels</b>, biodrivstoff<br /> UPM Biofuels nomineres for sitt innovative arbeid med utvinning av biodrivstoff</p>
<p>Les mer om alle forslag fra UPM her: <a href="http://www.upm.com/EN/PRODUCTS/Biofuels/Pages/default.aspx">http://www.upm.com/EN/PRODUCTS/Biofuels/Pages/default.aspx</a></p>
<p><b>Janne Savelainen, </b>leder av Lahti Energia gasskraftverk<br />Janne Savelainen nomineres for Lahti Energias Kymijärvi II – som er først i verden med å utnytte kun avfall til varme og elektrisitet.<br />Les mer om Janne Savelainen og Lahti Energia: <a href="http://www.lahtienergia.fi/">http://www.lahtienergia.fi/</a></p>
<p><b>HINKU Kolneutral komun prosjektet</b>, kommunalt miljøprosjekt<br />HINKU-prosjektet er nominert for arbeidet med å redusere miljøskadelige utslipp med mål om å skape en koldioxidnøytral kommune.<br />Les mer om HINKU her: <a href="http://www.hinku-foorumi.fi/">http://www.hinku-foorumi.fi/</a></p>
<h3 class="contentSubheader"><b><br /></b></h3>
<h3 class="contentSubheader"><b>Sverige</b></h3>
<p><b>Centrum för miljö- och utvecklingsstudier (CEMUS</b>), utdanning<br />Centrum för miljö- och utvecklingsstudier nomineres for sitt arbeid innenfor utdanning med fokus på ressurseffektivitet og bærekraftig utvikling.<br /> Les mer om Centrum för miljö- och utvecklingsstudier her: <a href="http://www.cemus.uu.se/omcemus.html">http://www.cemus.uu.se/omcemus.html</a></p>
<p><b>Hållbara Hav</b> og <b>Hållbara Hav Østersjøen</b>, seminar og utstilling<br />Hållbara Hav og Hållbara Hav Østersjøen nomineres for sitt initiativ til seminar og utstilling som satte fokus på miljøvennlig trafikk på havet og da spesielt med tanke på Østersjøen.</p>
<p>Les mer om Hållbara Hav og Hållbara Hav Østersjøen her: <a href="http://www.hallbarahav.nu/">http://www.hallbarahav.nu/</a></p>
<p><b>Lantbrukarnas Riksförbund</b> (<b>LRF</b>), interesseorganisasjon<br />Lantbrukarnas Riksförbund nomineres for sitt arbeid for ressurseffektivitet og bærekraftig utvikling innen svensk landbruk.<br />Les mer om Lantbrukarnas Riksförbund her: <a href="http://www.lrf.se/">http://www.lrf.se/</a></p>
<p><b>Solvatten AB</b>, vannrensing<br />Solvatten AB nomineres for sitt miljøvennlige vannrensesystem for den tredje verden som kun bruker sollys som energikilde.<br />Les mer om Solvatten AB her: <a href="http://www.solvatten.se/">http://www.solvatten.se/</a></p>
<p><b>Thore Andersen for TA Teknik &amp; Fritid</b>, utvikler av solfangere<br />Thore Andersen nomineres for sin utvikling av ressurseffektive solfangere for TA Teknik &amp; Fritid. Solfangere brukes til å utnytte solenergi.<br /> Les mer om Thore Andersen for TA Teknik &amp; Fritid her: <a href="http://www.tateknik.se/">http://www.tateknik.se/</a></p>
<h3 class="contentSubheader"><b><br /></b></h3>
<h3 class="contentSubheader"><b>Åland</b></h3>
<p><b>Ålands Biodlarförening</b><b>,</b>forening for birøktere<br />Ålands Biodlarförening er nominert for sitt engasjement for å gjøre Åland til en varroafri sone.<br />Les mer om Ålands Biodlarförening her: <a href="http://biodlarna.ax/">http://biodlarna.ax/</a></p>
<h3 class="contentSubheader"></h3>
<h3 class="contentSubheader">Veien videre:</h3>
<p>Medlemmene i bedømmelseskomiteen velger blant disse kandidatene de nominerte til finalerunden.</p>
<p>Les mer om nomineringsprosessen her: <a href="http://www.norden.org/sv/nordiska-raadet/nordiska-raadets-priser/nordisk-raads-natur-og-miljoepris/om-natur-och-miljoepriset">Om natur- og miljøprisen</a></p>
<p><b>De nominerte til </b><b>Nordisk råds Natur- og miljøpris 2013 offentliggjøres 14. juni. Vinneren av årets pris avsløres 30. oktober under Nordisk råds sesjon i Oslo.<br /></b></p>
<p></p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p><b> </b></p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Frøydis Johannessen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-05-06T12:45:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/reaktion-fraan-nordens-utrikesministrar-paa-rysk-kontroll">
    <title>Reaktion från Nordens utrikesministrar på rysk kontroll  </title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/reaktion-fraan-nordens-utrikesministrar-paa-rysk-kontroll</link>
    <description>De nordiska utrikesministrarna uttryckte i samband med ett möte på fredagen förvåning över förra veckans ryska kontrollbesök på Nordiska ministerrådets kontor i Kaliningrad. Nu väntar en markering från de nordiska ambassadörerna i Moskva.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Sverige är under 2013 ordförande för det informella Nordiska utrikes- och säkerhetspolitiska samarbetet. Av den anledningen träffades de nordiska utrikesministrarna i Stockholms skärgård under veckan som gick. På agendan stod frågor som det nordiska samarbetet i FN och Arktis. Vid den presskonferens som följde på mötet fick ministrarna frågor om det ryska besöket på Nordiska ministerrådets kontor i Kaliningrad.</p>
<p>-      Vi uttrycker vår förvåning att Ryssland med utnyttjande av en ny lagstiftning, som vi haft mycket synpunkter på, också har gjort en inspektion på det nordiska informationskontoret i Kaliningrad, sade Sveriges utrikesminister och värden för mötet Carl Bildt. Han hänvisade också till liknande kritik gentemot lagen från Europeiska unionen.</p>
<p>Enligt den finske utrikesministern Erkki Tuomioja kommer man sannolikt att markera med en så kallad demarschering under kommande vecka. Det innebär att de nordiska ambassadörerna gemensamt begär audiens hos till exempel Rysslands vice utrikesminister för att muntligt framföra sina synpunkter på det som skett.</p>
<p>Nordiska ministerrådets generalsekreterare beklagade i samband med kontrollbesöket på Kaliningradkontoret djupt det som inträffat.</p>
<p>-      Det får betecknas som störande för det i övrigt goda samarbetet mellan Nordiska ministerrådet och Ryssland, säger Dagfinn Høybråten. Nordiska ministerrådets generalsekreterare kommer inom en nära framtid att ta upp det konkreta ärendet med de ryska myndigheterna.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Bodil Tingsby </dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-05-04T11:55:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/militaert-samarbeid-er-noedvendig-i-norden">
    <title>- Militært samarbeid er nødvendig i Norden</title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/militaert-samarbeid-er-noedvendig-i-norden</link>
    <description>Norges forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) uttrykte behov for styrket felles nordisk forsvarsinnsats under den Nordisk råd initierte forsvarsdebatten på Stortinget 30.04.13. Ifølge Erichsen er samarbeid innenfor det militære domenet ikke bare er viktig, men nødvendig. De nordiske regjeringene arbeider nå med å videreutvikle og forsterke The Nordic Defence Cooperation ( NORDEFCO).</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>- Interessen for nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid er økende, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er både et uttrykk for at temaet er politisk viktig og for at vi har utviklet et velfungerende samarbeid som interesserer utover det forsvars- og utenrikspolitiske området. Vi må derfor både bevare og videreutvikle det fleksible samarbeidet vi har etablert i NORDEFCO. Jeg setter pris på den fleksible og uformelle dialogen det nordiske forsvarssamarbeidet i dag har med Nordisk råd, og jeg håper vi sammen kan videreutvikle denne på en praktisk og hensiktsmessig måte, sa Anne-Grete Strøm-Erichsen.</p>
<h3 class="contentSubheader">Nordisk råd pådriver i forsvarssamarbeidet</h3>
<p>Det norske formannskapet Nordisk råd mener at parlamentarikerne må bli en reell pådriver i det internasjonale og forsvarspolitiske samarbeidet i Norden. Utenriks- og sikkerhetspolitikk og forsvarspolitikk har derfor vært prioriterte oppgaver i 2013.</p>
<p>- Nordisk råd har i noen år vært opptatt av mer parlamentarisk inkludering og forankring av det nordiske forsvarssamarbeidet, og for den saks skyld også av det nordiske utenrikssamarbeidet. I slutten av september skal så Nordisk råds presidium og lederen for de nasjonale forsvarskomiteene – i Norge utenriks- og forsvarskomiteen – ha en rundebordskonferanse med forsvarsministrene og forsvarssjefene hos NORDEFCO i Finland, for å kunne ha en debatt og ta konkrete beslutninger på Nordisk råds sesjon i Oslo senere på høsten, sa Nordisk råds president Marit Nybakk.</p>
<p>Nordisk Råd har tatt initiativ til nasjonale debatter om nordisk forsvars- og sikkerhetspolitikk i alle de nordiske parlamentene. Debattene gjennomføres i løpet av våren og høsten 2013. I 2012 gjennomførte Nordisk råd tilsvarende debatter der temaet var grensehinder. Debattene resulterte i en rekke konkrete forslag fra Nordisk råd som Nordisk ministerråd nå tar videre i sitt arbeid.</p>
<p><b>Les mer her:</b> <a href="http://www.norden.org/sv/tema/foersvarssamarbete-i-norden/foersvarspolitiska-debatter-i-de-nordiska-parlamenten">Forsvarspolitiske debatter i de nordiske parlamentene 2013</a></p>
<h3 class="contentSubheader">NORDEFCO</h3>
<p class="discreet">The Nordic Defence Cooperation, NORDEFCO, ble etablert i 2009 og er et langsiktig samarbeid. NORDEFCO samlet og integrerte de mange samarbeidsordningene på forsvarssiden som allerede eksisterte, men som manglet et helhetlig rammeverk. Innenfor rammen av NORDEFCO foretar nå de nordiske regjeringene en gjennomgang av styringslinjene i strukturen for å sikre en mest mulig effektiv omgjøring av politiske målsettinger til konkrete resultater. Finnland overlater formannskapet i NORDEFCO til Norge i 2014.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Frøydis Johannessen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-05-03T08:55:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/agreement-on-comprehensive-barents-transport-plan">
    <title>Agreement on Comprehensive Barents Transport Plan</title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/agreement-on-comprehensive-barents-transport-plan</link>
    <description>The Barents Parliamentary Conference resulted in a comprehensive Barents transport plan which includes transport on roads, railway, sea and air and on the development of the Northern Sea Route.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>The main themes of the discussions on the 6 th Barents Parliamentary Conference 23-24 April in Harstad, Norway were the strengthening of political cooperation in the Barents region, sustainable industrial and economic development, cooperation in research and education and development of human resources. The representatives were all in agreement that a transport plan is of vital importance to continued economic growth in the region.</p>
<h3 class="contentSubheader">Visa free Barents region?</h3>
<p>The parliamentarians composed a list of recommendations to the national and regional governments of the Barents region. The recommendations included strengthening the long term work to minimize and simplify the procedures for visa, work towards creating a visa free Barents region, and consider taking mutual steps in order to facilitate movement of work force in the region.</p>
<h3 class="contentSubheader">Representatives from Barents region parliaments</h3>
<p>Present in Harstad were representatives of the national parliaments of Finland, Norway, Russia and Sweden, representatives of the European Parliament, the regional parliamentary bodies of the Barents region, the Nordic Council, the Baltic Sea Parliamentary Conference, the Conference of Arctic Parliamentarians, the Parliamentary Association of the NorthWest of Russia, and the Sami Parliamentary Council.</p>
<p><b>Read the complete list of recommendations to the national and regional governments of the Barents region here: </b><a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Diverse/Conference%20Resolution%20final.pdf?epslanguage=no">Conference Resolution 6th Barents Parliamentary Conference</a></p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Frøydis Johannessen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-05-02T11:45:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/nordisk-raad-vil-forsterke-og-utvide-barentssamarbeidet">
    <title>Nordisk råd vil forsterke og utvide Barentssamarbeidet</title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/nordisk-raad-vil-forsterke-og-utvide-barentssamarbeidet</link>
    <description>Nordisk råd feirer 20 års jubileet til Barentssamarbeidet med å legge til rette for en parlamentarisk forankring av fremtiden i regionen. Under den parlamentariske konferansen i Harstad 22-24 april 2013, vil politikere fra Barentsregionen utarbeide konkrete anbefalinger til regjeringene i regionen om et forsterket og utvidet samarbeid. </description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>På den sjette Barentskonferansen i Harstad samles parlamentarikere fra hele Barentsregionen, som blant annet vil diskutere hvordan man kan oppnå en styrket inkludering av parlamentarikerne i regjeringssamarbeidet i Barentsregionen.</p>
<p>- Barentssamarbeidet har betydd helt enormt for muligheten til å bevege seg over grensene. Samarbeidet er i aller høyeste grad noe som er til nytte og glede for folk flest. Det har vært en fantastisk utvikling både kulturelt og økonomisk i de nordlige regionene i Norge, Sverige og Finland og selvfølgelig Nordvest- Russland følge av det nære samarbeidet, sier Marit Nybakk.</p>
<p>Nordisk råd vil under konferansen se på muligheten for å kunne reise eller arbeide visumfritt i regionen. En felles transportplan for regionen, ungt entreprenørskap og fremtidens samarbeid står også på agendaen under Barentskonferansen i Harstad 22.–24. april.</p>
<h3 class="contentSubheader"><b>Bred internasjonal deltagelse<br /> </b></h3>
<p class="contentSubheader">En rekke sentrale parlamentarikere fra de nordiske landene, den russiske statsdumaen ved blant andre Nikolaj Kharitonov og Valentina Pivnenko, føderasjonsrådet og de regionale dumaene deltar. Europaparlamentet vil være representert ved visepresident Othmar Karas. I tillegg deltar den nyvalgte lederen for de russiske urfolkenes paraplyorganisasjon Raipon, representanter for interesseorganisasjoner og næringslivet samt forskere fra regionen.</p>
<p>Se også intervju med Marit Nybakk der hun utdyper Nordisk råds synspunkter på Barentssamarbeidet:</p>
<p><iframe frameborder="0" height="350" src="http://www.youtube.com/embed/2yyXj_kahfM" width="425"></iframe></p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Frøydis Johannessen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-04-22T07:15:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/nordisk-pantesystem-er-samfunnsoekonomisk-loennsomt">
    <title>Nordisk pantesystem er samfunnsøkonomisk lønnsomt</title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/nordisk-pantesystem-er-samfunnsoekonomisk-loennsomt</link>
    <description>Nordisk råd vil ha et felles pant- og retursystem i Norden. Under et møte med svensk statssekretær Anders Flanking, la representanter for rådet frem nye beregninger fra Copenhagen Economics som viser at den nordiske modellen er samfunnsøkonomisk lønnsom. De nordiske miljøministrene har frem til nå avvist modellen, da de mener modellen ikke gir samfunnsøkonomisk nytte.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p><span>- I Norden er vi vant til å pante, og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å utnytte resirkulering bedre enn vi gjør i dag, sier Satu Haapanen (gröna), fra i Nordisk Råd.</span></p>
<p><span>På vegne av Nordisk råd hadde Ann-Kristine Johansson (S), Cecilie Tenfjord-Toftby (M), og Haapanen møte med statssekretær Anders Flanking 11. april 2013 i Sveriges Riksdag. Nordisk råd avviste her påstanden om at det ikke finnes samfunnsøkonomiske argument for et nordisk samarbeid om pant med henvisning til nye CO2 kostnads-beregningene fra Copenhagen Economics (CE).</span></p>
<h3 class="contentSubheader"><b>- Nye tall viser lønnsomhet</b></h3>
<p>I april 2013 har Copenhagen Economics har gjort nye beregninger som viser at ved å sette opp CO2 prisen fra 6 euro til 21 euro per tonn, blir en nordisk samarbeidsmodell samfunnsmessig lønnsom. Hvis man videre flytter seg opp på det nivå som EU etterstreber (30 euro), for ikke å snakke om de miljøkostnader som Stern-rapporten har kalkulert(65 euro), stiger samfunnsnytten til et meget høyt nivå.</p>
<p>- Hvis den tidligere analysen fra Copenhagen Economics var et argument for å avvise Nordisk råds anbefaling, så kan de nordiske lands regjeringer nå trekke den omvendte konklusjon med utgangspunkt i den nye analysen, sier Haapanen, som personlig vil ta opp spørsmålet om et felles nordisk pantesystem med Finnlands miljøminister, Ville Niinistö.</p>
<p>Copenhagen Economics presenterte allerede i januar beregninger som viser at mindre avfall som resultat av nordisk samarbeid om pant er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom samarbeidet inkluderer Tyskland og Estland. De nye CO2 kostnads-beregningene fra april styrker lønnsomheten ved en utvidet nordisk modell ytterligere.  </p>
<h3 class="contentSubheader"><b>Står fast på forslaget</b></h3>
<p>Nordisk råd mener det er viktig at de nordiske miljøministrene fortsetter diskusjonen om pant. Bare fra Tyskland til Danmark importeres det 1 milliard aluminiums bokser. Det importeres også 200 millioner bokser fra Tyskland til Sverige, og 40 millioner bokser fra Estland til Finland. 9 av 10 bokser blir ikke pantet.</p>
<p>- Nordisk råd står fast på forslaget om et felles nordisk pantesystem, som med fordel kan inkludere avtaler med Tyskland og Estland om grensehandelen med disse land. Så lenge vi ikke har en felles løsning, må vi søke bilaterale avtaler der problemet er størst, avslutter, avslutter Satu Haapanen på vegne av Nordisk råd.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Frøydis Johannessen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-04-15T14:20:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/skal-nordisk-forsvarssamarbejde-formaliseres">
    <title>Skal nordisk forsvarssamarbejde formaliseres?</title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/skal-nordisk-forsvarssamarbejde-formaliseres</link>
    <description>Centrumpartierne i Nordisk Råd ønsker et nordisk ministerråd for forsvarspolitik. Det skal sikre en folkelig forankring af det stadigt mere integrerede samarbejde, mener Mittengruppen i Rådet, som også ønsker et fællesnordisk parlamentarisk forum for forsvarspolitikken.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Det nordiske forsvarssamarbejde er i rivende udvikling. Mittengruppen i Nordisk Råd foreslår derfor, at der oprettes en formel struktur for samarbejdet i regi af Nordisk Ministerråd.</p>
<p>- Det nordiske forsvarssamarbejde bør politiseres og demokratiseres i langt højere grad end tilfældet er nu, hvor det udelukkende foregår mellem forsvarsledelserne og ministrene uden nogen parlamentarisk kontrol, sagde Åsa Torstensson fra Mittengruppen på Nordisk Råds møde i Stockholm 11. april.</p>
<p>Som noget nyt vil de enkelte landes parlamenter i år have en debat om nordisk forsvarssamarbejde. Men Mittengruppen ønsker også en årlig fællesnordisk parlamentarisk debat om forsvars- og udenrigspolitik.</p>
<p>Den svenske minister for nordisk samarbejde mente dog ikke, der var basis for en formalisering af forsvarssamarbejdet.</p>
<p>- Den uformelle dialog mellem landene fungerer fint og samarbejdet omkring indkøb og militærøvelser i NORDEFCO kører upåklageligt, så jeg ser ingen merværdi i at opsætte yderligere strukturer, sagde Björling i forbindelse med debatten på Nordisk Råds møde.</p>
<h2 class="contentSubheader">Fokus på forsvarspolitik</h2>
<p>Nordisk Råd havde fokus på forsvars og sikkerhedssamarbejdet i Norden på sin <a href="http://www.norden.org/sv/aktuellt/bilder/arrangemang/nordiska-raadets-session/temasession-2013" class="internal-link">temasession i Stockholm 11. april.</a></p>
<p>I forlængelse af temasessionen sender Nordisk Råd <a href="http://www.norden.org/sv/nordiska-raadet/aerenden/dokument-3-2013" class="internal-link">en udtalelse</a> til de nordiske landes regeringer, hvor de lægger op til en øget parlamentarisk involvering i forsvarssamarbejdet, inklusiv rundbordssamtaler mellem Nordisk Råd og ministrene.</p>
<p>De nordiske forsvars- og udenrigsministre deltog også i mødet i Stockholm, hvor de redegjorde for status på samarbejdet mellem landene omkring forsvars- og sikkerhedspolitik. Det er nu op til dem at vurdere videreførelsen af arbejdet på baggrund af Nordisk Råds opfordring.<br /><br /></p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Michael Funch</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-04-11T15:20:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/nordiska-raadet-vill-ha-gemensam-nordisk-katastrofenhet">
    <title>Nordiska rådet vill ha gemensam nordisk katastrofenhet</title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/nordiska-raadet-vill-ha-gemensam-nordisk-katastrofenhet</link>
    <description>Nordiska rådet önskar en utredning av klimatkrisens konsekvenser för säkerhetspolitiken i Norden. Rådet vill bland annat ha en värdering av behovet av att stärka beredskapen i de nordiska länderna och önskar att en nordisk katastrofenhet etableras.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Nordiska rådet satte luppen på försvars- och säkerhetssamarbetet i Norden i förbindelse med sitt möte i Stockholm den 11 april.</p>
<p>I det sammanhanget vill rådets miljöutskott ha en kartläggning av hur livsvillkoren och den civila säkerheten i Norden påverkas av klimatförändringarna. Konkret önskar rådet också att beredskapssamarbetet i Norden stärks genom att etablera en nordisk katastrofenhet.</p>
<p>- Klimatförändringarna kommer att få konsekvenser för den säkerhetspolitiska situationen, även här i Norden. Så vi måste lyfta in miljöfrågor också i försvarsdebatten. Vi måste tillsammans se på hur vi bäst rustar oss för framtiden och anpassar säkerhet och beredskap i de nordiska samhällena till det nya klimatet, sade ordförande för Nordiska rådets miljöutskott, Ann-Kristine Johansson, under rådets debatt om försvars- och säkerhetspolitik den 11 april</p>
<p>Utredningen ska se på hur stabiliteten i Nordens närområden påverkas av en fyra graders temperaturstigning.  Nordiska rådet önskar vidare se på behovet av att förstärka beredskapskapaciteten och vill ha en analys av möjliga konsekvenser för migration i Norden.</p>
<h2 class="contentSubheader">Global handlingsplan</h2>
<p>Nordiska rådet vill som ett resultat av debatten om säkerhetspolitik att Nordiska ministerrådet – regeringarnas samarbetsorgan – utarbetar ett förslag till en global handlingsplan för stabilisering av CO2-utsläpp.</p>
<p>- De nordiska länderna har alltid varit föregångare i klimatfrågor, så det är naturligt för oss att samarbeta om förslag till globala lösningar. Den samlade kompetensen i de nordiska länderna överstiger långt det som vi var för sig kan uppnå, så vi anser att en gemensam insats är självklar, säger Ann-Kristine Johansson.</p>
<p>Konkret ska utredningen se på hur CO2-mängden i atmosfären kan hållas under eller stabiliseras till 450 ppm (parts per million).</p>
<p>För närvarande ligger nivån på omkring 393 ppm – lite högre kring Arktis – och den stiger med 2 ppm årligen. 450 ppm anses vara en kritisk nivå i förhållande till en ytterligare accelerering av klimatändringarna.</p>
<h2 class="contentSubheader">Fokus på försvarspolitik</h2>
<p>Nordiska rådet fokuserade på försvars- och säkerhetssamarbetet i Norden på sin <a href="http://www.norden.org/sv/aktuellt/bilder/arrangemang/nordiska-raadets-session/temasession-2013" class="internal-link">temasession i Stockholm den 11 april.</a></p>
<p>Som ett resultat av temasessionen sänder Nordiska rådet ett uttalande till de nordiska ländernas regeringar. Här framhåller man behovet av att utvidga <a class="external-link" href="http://www.nordred.org/">NORDRED</a>-samarbetet till att i högre grad omfatta samhällssäkerhet och beredskap i en bred bemärkelse.</p>
<p>NORDRED-avtalet ingicks 1989 och skapade den första formella ramen för samarbetet om beredskap i Norden. År 2009 kom Hagadeklarationen som syftar till att öka de nordiska ländernas samarbete om att förebygga, minska och hantera följderna av större olyckor och katastrofer.</p>
<p>2011 gav de nordiska ministrarna med ansvar för beredskap och samhällssäkerhet ett löfte att bistå varandra i krissituationer. Detta skedde i en gemensam solidaritetsdeklaration, som redan Stoltenbergrapporten från 2009 efterlyste. Slutligen samarbetar man i<a class="external-link" href="http://www.nordefco.org/"> Nordefco</a>, inte minst om inköp av material.</p>
<p>De nordiska försvars- och utrikesministrarna deltog också i mötet i Stockholm, där de redogjorde för status för samarbetet mellan länderna inom försvars- och säkerhetspolitik. Det är nu upp till dem att föra arbetet vidare mot bakgrund av Nordiska rådets rekommendation.<br /><br /> <br /><br /></p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Michael Funch</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-04-11T15:05:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/nordisk-raad-kan-vi-minske-utslipp-fra-skip-uten-aa-oeke-landtransporten">
    <title>Nordisk råd: Kan vi minske utslipp fra skip uten å øke landtransporten?</title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/nordisk-raad-kan-vi-minske-utslipp-fra-skip-uten-aa-oeke-landtransporten</link>
    <description>Nordisk råd har nedsatt en arbeidsgruppe for å se på felles nordiske tiltak for å lette implementeringen av EUs svoveldirektiv.  Målet er å vurdere om det gir mening med felles innsats i Norden for å oppnå miljømålsetningen for skipstrafikken.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Skipstrafikken i Østersjøen bidrar betydelig til luft- og vannforurensingen i Østersjøområdet til skade for miljø og menneskers helse.  Det skal det bli slutt på via strammere regler om utslipp fra 2015 i Østersjøen, Kattegat og Nordsjøen gjennom EUs såkalte svoveldirektiv.</p>
<p>Nordisk råd har nå nedsatt en arbeidsgruppe til å se på felles nordiske tiltak for å lette implementeringen av svoveldirektivet.</p>
<p>Gruppens oppdrag er å skape overblikk over nye renere teknologier som gjør det mulig å oppfylle strengere krav til utslipp. Videre skal gruppen se på eksisterende støtteordninger som kan underlette overgangen til nye teknologier som er en forutsetning for å oppnå miljømålsetningen.</p>
<h2 class="contentSubheader">Kan vi lære av hverandre?</h2>
<p>Oskar Grimstad, Norsk medlem av Nordisk råd, ble på gruppens konstituerende møte i Stockholm den 10. april, valgt til å lede arbeidet.</p>
<p>- Vi må erkjenne at dette er en stor utfordring for rederiene i Norden.  Men det er ikke tale om å skru ned kravene. I arbeidsgruppen skal vi skaffe overblikk over utfordringene og vurdere om det finnes noe som de nordiske land i fellesskap kan gjøre for å underlette overgangen, uttaler Grimstad etter det første møtet i arbeidsgruppen.</p>
<p>- I Norge har vi noe erfaring med å bruke gass (LNG) som drivstoff i skip. I Finland, Åland, Danmark og Sverige har man gjort noen andre erfaringer. Det gjelder å samle positiver erfaringer og se om det gir mening med felles innsats i Norden. Det vi må unngå er at overgangen skaper ny og alvorlig trengsel og miljøproblemer i veitrafikken, og at våre industrier taper terreng i konkurransen, sier Grimstad.</p>
<p>Arbeidsgruppen planlegger å avslutte sitt arbeide i forbindelse med de årlige septembermøtene i Nordisk råd.</p>
<h2 class="contentSubheader">Bakgrunn</h2>
<p>EUs svoveldirektiv setter krav om mindre utslipp for at bedre miljøet i havet og luften i regionen.<br />Overgangen til renere teknologier i skipstrafikken forutsetter investeringer.  Utfordringen er å sikre at investeringene i ny og renere teknologi ikke forverrer konkurransesituasjonen for næringslivet og å unngå at transporten overføres fra sjøfart til landtransport med negative miljøeffekter som følge.<br /><br /></p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Michael Funch</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-04-11T11:13:20Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/vaerldens-mest-dynamiska-samarbete-finns-i-norden">
    <title>"Världens mest dynamiska samarbete finns i Norden"</title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/vaerldens-mest-dynamiska-samarbete-finns-i-norden</link>
    <description>- Norden har kanske världens mest dynamiska samarbete. Jag ser enorma vinster med en gemensam nordisk politik, säger Johan Strang, författare till boken Nordiska gemenskaper i samband med Nordiska rådets näringsutskott.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Näringsutskottet hade bjudit in professor Johan Strang från Centrum för Nordenstudier, för att diskutera hur det nordiska samarbetet kan stärkas. Strang har skrivit boken Nordiska gemenskaper och har en positiv syn på Nordens gemensamma möjligheter.</p>
<p>- När man tappar tron på samarbetet inom EU ser omvärlden med stort intresse på Norden och den nordiska modellen. Norden visar att det går att samarbeta. Forskning och transporter är intressanta samarbetsområden. Så även energi- och välfärdsfrågor.</p>
<p>Strang menar också att den aktuella diskussionen kring en gemensam försvars- och utrikespolitik är välkommen.</p>
<p>- Diskussionen sätter Norden på kartan och ger ett tydligt politiskt ledarskap i Norden som saknats tidigare.</p>
<p>Nordiska rådets näringsutskott diskuterade även frågor kring gemensamma byggstandarder, skatt på finansiella transaktioner och inspel till ett nordiskt samarbetsprogram för innovations- och näringspolitik.</p>
<h2 class="contentSubheader">Oslo-Köpenhamn på 180 minuter.</h2>
<p>Näringsutskottet fick tillsammans med miljö- och naturutskottet information om projektet The Scandinavian 8 million city. Projektet arbetar med att binda samma Oslo-Göteborg-Köpenhamn, samt Göteborg-Stockholm med höghastighetståg.</p>
<p>Projektledaren Florian Nathanael Daub sa att ett höghastighetståg som byggs med samma teknik som man använder i Japan och Kina, beräknas ge en restid på 2,5 timme mellan Oslo och Köpenhamn. Tekniken gör det också möjligt att bygga sträckan på fyra år.</p>
<p>Närings- och miljöutskottet beslutade att följa upp relevanta aspekter i denna fråga. <br /><br /></p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Anita Skoglund</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-04-10T17:42:16Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/etterlyser-balanse-mellom-naering-miljoe-og-mennesker">
    <title>Etterlyser balanse mellom næring, miljø og mennesker</title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/etterlyser-balanse-mellom-naering-miljoe-og-mennesker</link>
    <description>- Vi har alle et stort ansvar for de menneskeskapte miljøendringene i Arktis, og jeg håper dette seminaret kan være med på å skape en god balanse mellom miljø, mennesker og næringsvirksomhet, sa Ewa Björling, Nordisk samarbeidsminister og Sveriges Handelsminister, da hun 9. april 2013 åpnet et seminar i Stockholm om bærekraftig næringsutvikling i Arktis.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Björling etterlyste balanse mellom miljø, mennesker og næring nå som nye muligheter for næringsutvikling er i ferd med å åpne seg i Arktis. Seminaret <i>Bærekraftig næringsutvikling og ressursutvinning </i>var knyttet opp mot Nordisk råds temasesjon, og rettet fokus mot hvordan nordisk samarbeid har merverdi i bærekraftig forvaltning av naturressurser.</p>
<p>Sverige har i 2013 både formannskapet i Arktisk råd og Nordisk ministerråd. Alle nordiske land er med i begge rådene. Björling understreket at samarbeidsorgan som Arktisk råd og Nordisk ministerråd har en viktig funksjon med hensyn til å sikre at utviklingen i Arktis får den nødvendige balansen.</p>
<p>Mer fra Ewa Björling:<a href="http://regeringen.se/sb/d/16198/a/214222">Bärkraftig näringslivsutveckling och resursförvaltning i Arktis</a></p>
<h3 class="contentSubheader"><b>Ny nordisk kunnskapssatsing</b></h3>
<p>Ewa Björling viste til at Norden har samlet mye kunnskap om bæredyktighet som også er viktig for andre arktiske land. Eksempler på dette er Norges analyser om økosystem, Islands forskning om fiske og Finnlands og Sveriges kunnskap om bærekraftig gruvedrift gjennom det nylig opprettede ekspertnettverket NordMin.</p>
<p>Nye muligheter er i ferd med å åpne seg for mineralutvinning i nord, for eksempel når det gjelder sjeldne jordarter. NordMin er etablert med hensikt om å samle representanter for nordisk mine- og mineralsektor for å styrke konkurransekraften innenfor minedrift.</p>
<p>- Forskning og utvikling er helt nødvendig. Vi kommer til å se en dynamisk utvikling av gruvedrift også i arktisk region, og forskning og utvikling er det som legger grunnlaget for nordisk og internasjonalt samarbeid, sa Magnus Ericsson fra Raw Materials Group, en representant for NordMin.</p>
<h3 class="contentSubheader"><b>Mennesker vs. næringsvirksomhet</b></h3>
<p>Seminaret ble til som et direkte resultat av Nordisk råds engasjement for Arktis. I 2012 rettet Nordisk råd kraftig kritikk mot de nordiske regjeringers manglende sikring av naturressursene i regionen.</p>
<p>Presidenten i Nordisk råd, Marit Nybakk, forsikret under sitt seminarinnlegg at Nordisk råd vil fortsette å være en pådriver for bevaring av miljøet, ikke minst ved opprettholdelse av en forpliktende avtale om temperaturreduksjon.</p>
<p>I likhet med Ewa Björling, var også Nordisk råds president opptatt av balansen mellom økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn.</p>
<p>- Menneskene er viktige. Det vi ser i dag er at de unge kvinnene flytter. Vi må sørge for at det blir lagt til rette for interessante arbeidsplasser og verdiskaping i Arktis. Det skal ikke være slik at dette er områder der man kun henter ut ressurser, sa Marit Nybakk.</p>
<h3 class="contentSubheader"><b>- Urbefolkningen må inkluderes</b></h3>
<p class="contentSubheader">Thorvald Falch fra det norske Sametinget delte Marit Nybakks bekymring for at urbefolkningen i de arktiske områder er i fare for å bli overkjørt av næringsinteresser.</p>
<p>- Samenes plass i dagens demokratiske samfunn har bakgrunn i at samene har holdt fast på sin kultur og sitt levesett som urfolk i 3000 år. En sentral dimensjon ved retten til selvbestemmelse er retten til integrering i politiske prosesser.</p>
<p>Falch minnet om at staten ikke kan styre uten å bringe samene og andre urfolk inn i beslutningsprosessen.</p>
<p>- På bakgrunn av selvbestemmelsesretten skal samene ha en del av ressursutviklingen og verdiskapingen som skjer i deres hjemområde. Spørsmålet er likevel; hva gjør denne utviklingen med samenes kultur? Verdiskapingen kan ikke skje på en slik måte at den fortrenger tradisjonelle samiske næringer som er viktige for vår kulturelle identitet, sa Thorvald Falch.</p>
<h3 class="contentSubheader">- Mennesket i fokus</h3>
<p>Etter en engasjert paneldebatt med et bredt sammensatt panel som inkluderte både miljøvernorganisasjoner og representanter for næringsinteresser, var det opp til Nordisk ministerråds generalsekretær, Dagfinn Høybråten, å oppsummere seminaret.</p>
<p>- Arktis er et høyaktuelt tema. De globale klimaendringene har satt Arktis under press, men også åpnet for nye muligheter. Nordisk ministerråd vil ha en utvikling i Arktis som setter mennesket i fokus. Gjennom vår rolle som observatør i Arktisk råd, og gjennom <a href="http://www.norden.org/sv/nordiska-ministerraadet/ministerraad/nordiska-ministerraadet-foer-miljoe-mr-m/strategi/nordisk-ministerraads-arktiska-samarbetsprogram-2012-2014">Nordisk ministerråds arktiske samarbeidsprogram</a>, vil vi fortsette å fremme en utvikling i Arktis som ivaretar miljøhensyn, og styrker samspillet mellom samfunn og næringsliv, avsluttet Høybråten.</p>
<p><b>Mer informasjon:</b> <a href="http://www.norden.org/sv/nordiska-ministerraadet/samarbetsministrarna-mr-sam/arrangemang-1/haallbar-naeringsutveckling-och-resursfoervaltning-i-arktis-stockholm-den-9-april-2013">Program, deltagerliste og presentationer</a></p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Frøydis Johannessen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-04-09T15:30:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/danmarks-nye-politiske-aftale-er-nordisk-milepael">
    <title>Danmarks nye politiske aftale er "nordisk milepæl"</title>
    <link>http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/danmarks-nye-politiske-aftale-er-nordisk-milepael</link>
    <description>Det danske Folketings partier er blevet enige om en aftale der skal sikre at det bliver nemmere for nordiske borgere at bevæge sig, studere og arbejde på tværs af landegrænserne. Aftalen kommer efter at alle fem nordiske parlamenter sidste år afholdt debatter om grænsehindringer. </description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Danmark går nu forrest med en forpligtende aftale, som sætter dagsordenen for arbejdet med grænsehindringer i de enkelte ministerier. Aftalen skal for eksempel gøre det lettere at tage praktik eller arbejde i et andet nordisk land, uden man begrænses af skatteregler, socialforsikringsordninger og praktikregler, der ikke passer sammen, eller som er så uklare, at folk holder sig tilbage.</p>
<p>- Jeg er rigtig glad for, at det er lykkedes at få opbakning fra samtlige partier til denne aftale. Grænsehindringer betyder, at vi i dag ikke får udnyttet det nordiske samarbejdes potentiale til fulde. Det skal vi have ændret på – til gavn for alle de nordiske landes vækst, beskæftigelse og økonomi, siger minister for nordisk samarbejde Manu Sareen (R) i en pressemeddelelse.</p>
<h3 class="contentSubheader">En milepæl</h3>
<p>Formand for Nordisk Råds danske delegation Bertel Haarder (V) kalder aftalen en milepæl:</p>
<p>- Det er en vigtig nordisk milepæl, der dermed rammes i jorden. Vi håber, de øvrige nordiske lande kommer lige så langt som vi. Dernæst håber vi på nordisk enighed om en form for styrket klageadgang, der kan hjælpe borgerne, når de udsættes for grænsehindringer.</p>
<p>Den danske aftale ligger helt på linje med Sveriges prioriteringer i årets nordiske formandskabsprogram.</p>
<p>- Det skal være nemt at bevæge sig over grænserne og det gælder ikke bare for mennesker, men også for varer, tjenester og kapital. Men for at opnå det, er det nødvendigt med indsatser på en række områder og niveauer, siger Ewa Björling, svensk minister for nordisk samarbejde.<br /><br /></p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Frøydis Johannessen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2013-04-03T13:25:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhet</dc:type>
  </item>





</rdf:RDF>
