Vi trenger derfor mer kunnskap om utbredelse og betydningen av korallrev, svamper, og andre organismer som lever på havets bunn. Vi trenger også å vite mer om virkningen av de ulike fiskeredskaper på disse bunnlevende organismene. Sist men ikke minst trengs det gode planverktøy slik at vi kan bruke den kunnskapen vi skaffer oss på å få en fornuftig balanse mellom bruk og vern, og mellom de ulike former for næringsaktivitet som påvirker dyresamfunnene på havbunnen.

En er først i de senere år blitt klar over at de nordiske havområdene in¬neholder noen av de største konsen¬trasjonene av kaldtvannskorallrev i verden. Dette skyldes blant annet utvikling av ny undersøkelsesteknologi, som har gjort det mulig å observere dyrelivet på større havdyp. Det kartlegges stadig flere rev og andre verdifulle naturtyper i nordiske havområder, og det er noen steder innført restriksjoner på fiske for å verne slike områder etter hvert som de oppdages.

Bunntråling og skjellskraping tar livet av mer fisk og andre organismer enn det som tas opp med disse redskapene. Det er også påvist at denne typen av fiske har ødelagt viktige naturtyper, slik som korallrev, noe som betyr både tap av biodiversitet, og tap av viktige oppvekstområder for fisk. En rekke nordiske forskere har igjennom flere forskningsprosjekter påpekt at sårbare habitat på havbunnen trenger øyeblikkelig hjelp. De mest verdifulle områdene må kartlegges og fredes før disse også ødelegges.

– Det tilbakevendende spørsmålet er om vi skal tillate eller for-by bruk av bunntrål og andre fiskeredskaper som ødelegger havbun¬nen, sier Jan Helge Fosså, forsker ved Havforskningsinstituttet i Ber¬gen. Han har tro på utvikling av nye metoder og til dels forbedring av de redskapene vi har i dag.

Med dette fokuserer han også på et sentralt dilemma i vår utnytting av havene og havbunnen. Skal vi tillate tråling og ødelegging av de levende organismene på havbunnen som kan bruke lang tid på å danne modne bunndyrsamfunn?

Både blant forskere og miljøforkjempere finner vi mange som mener at det beste ville være å forby bunntrål og annen redskap som ødelegger havbunnen. I tillegg er bunntråling blant de mest energikrevende formene for fiske som finnes. I den ferske rapporten «In dead sea»som FN-organisasjonen UNEP ga ut i februar påpekes det at bunntrål er med å ødelegge viktige deler av livet på havbunnen. Fosså kan forstå dette synspunktet, men mener at vi nok må prøve å finne en god mellomløsning der forbud mot bruk av ødeleggende redskaper gjennomføres enkelte steder med høy biodiversitet, mens fisket kan fortsette der det har vært påvirkning over mange år og hvor samfunnet er sterkt påvirket. For at vi skal kunne bruke havbunnen på en annen måte enn i dag, må det legges opp til en arealplanlegging i sjø tilsvarende det en har på landjorden.

– Så lenge vi ikke har den nødvendige kunnskapen om havbunnen blir det likevel vanskelig å drive arealplanlegging. Forskere har til i dag kun fått undersøkt en forsvinnende liten del av havets bunn, sier Fosså.

Trenger mer kartlegging - Havforskning er dyrt og tidkrevende.

Det krever også et bredt samarbeid mellom havforskere på tvers av landegrensene, særlig når det er snakk om dyphavsområderne. Men det jobbes både nasjonalt, på tvers av grensene i Norden – og i globale fora – med å utvikle metoder som kan skåne havmiljøet og havbunnen så godt som mulig. Målet er et bærekraftig fiske som etterlater havet og havbunnen i så god tilstand som mulig til våre etterkommere.

– I dag mangler vi det viktigste redskapet, og det er skikkelige kart der vi kan se hvordan havbunnen ser ut. Hva som er ødelagt, hva som er intakt, og hva vi finner hvor. Over havflaten er det enklere. Der har vi kart som viser oss ned i den minste detalj hvordan geografien og naturen er, sier Fosså.

Nye redskaper

Tiden da trålerne grov opp havbunnen på kryss og tvers og la bunnen igjen som en ørken vil snart være historie. Nordiske forskere jobber nå med en rekke prosjekter som fokuserer på hvordan havbunnen og havet kan forvaltes på en mer skånsom måte.

– Her finnes ikke enkle svar, men jeg stiller meg spørsmålet om ikke vi har kommet til et punkt der vi bør satse på å frede de områdene der vi i dag finner viktige korallrev, svamp eller andre sårbare bunndyr som fremdeles ikke er påvirket. Samtidig kan vi la trålerne fortsette med fisket i noen av de områdene som allerede er sterkt påvirket, sier Fosså.

Han understreker samtidig at jobben med å finne nye redskapstyper må fortsette, og har tro på at det i framtida kan utvikles redskaper og metoder slik som ikke ødelegger havbunnen.

– Det er viktig at vi utvikler fiskeriene og hvordan man bruker de forskjellige redskapene. Pelagisk trål i kombinasjon med line kan kanskje i noen grad avløse dagens bunntrål.

Kontaktperson kaldtvannskoraller og bunntråling:

Jan Helge Fosså, jan.helge.fossaa@imr.no Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen tlf.: 5523 8500 fax: 5523 8531