Dokumentåtgärder

Artiklar

Forbruksglad nasjon i sårbar natur
Egill Helgason
2011-04-07
Omtrent en fjerdedel av Island var trolig dekket av skog ved landnåm. På kort tid klarte landnåmsmennene å ødelegge skogen. Island er kjent for sin uberørte natur, vidder, ødemark og sandørkener; mye av dette har faktisk blitt til gjennom ødeleggelse av vegetasjonen og erosjon. Islendinger må begynne å tenke på hvordan man omgås naturen.
”Kunnskap” er sesam-ordet
Aslak Bonde
2008-02-07
Norge bruker mindre penger enn nabolandene på forskning. Universitetene og høyskolene er så ineffektive at alle ønsker reform. Internasjonale PISA- og PIRLS-undersøkelsene viser at kunnskapsnivået i grunnskolen er under gjennomsnittet, mens pengebruken er større enn i noen andre land. Diagnosen over utdannings- og forsknings-Norge er slett ikke god – faktisk så dårlig at de aller fleste synes å være enige om at det må tas et krafttak. Men hvordan?
Nordiskt samarbete för att främja de globala klimatförhandlingarna
Caroline Dickson
Kampen mot klimatförändringarna enar de nordiska länderna. Klimatfrågan måste lösas globalt och Norden står bakom FN:s Klimatkonvention och Kyotoprotokollet som plattform för detta arbete. Det nordiska samarbetet i klimatförhandlingarna sker genom den nordiska ad hoc gruppen för globala klimatförhandlingar, NOAK.
Skolorna bäst, universiteten handfallna
Markku Heikkilä
2008-02-07
Den ena undersökningen efter den andra bekräftar att inlärningsresultaten i de finländska skolorna toppar världsstatistiken. Detsamma gäller emellertid inte universiteten. Högskoleutbildningen i Finland trevar efter nya koncept och har ännu inte riktigt hittat sin roll.
I krydsfelt mellem frihed og kontrol
Thomas Larsen
2008-02-07
Uddannelse og forskning et blevet ”varme” politiske temaer. I Danmark har kernen i diskussionerne handlet om, hvor vidt frihed eller styring er bedst, når der skal skabes resultater og sikres mest mulig værdi for pengene. Siden Anders Fogh Rasmussen vandt sin knusende valgsejr og erobrede magten i 2001, har uddannelse og forskning stået højt på den politiske dagsorden.
Dansk satsning på grøn vækst
Thomas Larsen
2011-04-07
De nordiske lande har i årevis satset på, at vækst og bæredygtighed ikke er hinandens modsætninger. I Danmark lægger to nye afgørende rapporter op til total uafhængighed af fossile brændsler og øget satsning på grøn vækst.
Alt norskt er grønt
Aslak Bonde
2011-04-07
Debatten om grønn vekst og bærekraft er preget av begrepsmangfold, uklar statistikk og skiftende perspektiver. Av og til virker det som om alt som er IT-basert eller går på skinner er grønt, og at klima- og miljøskadelig virksomhet i Norge egentlig er bærekraftig, fordi den samme virsomheten hadde vært enda mer miljøskadelig i andre land. Litt vel selvgodt kanskje, men det kan jo være riktig.
Svensk strid om grön tillväxt
Eva Franchell
2011-04-07
Socialdemokraternas nya partiledare Håkan Juholt höll ett bejublat linjetal på partikongressen häromveckan. Han är kul, han har mustasch och i talarstolen bjöd han på en närmast frustande framtidsoptimism.
Nytt och ståtligt innovationsuniversitet
Markku Heikkilä
2007-08-28
Tre högskolor i Helsingfors ska slås samman till ett innovationsuniversitet, som både regeringen och näringslivet är beredda att plöja ner pengar i. Avsikten är att bilda ett nytt lärosäte av världsklass och samtidigt ge den finländska forskningen ett rejält lyft. Nyckelorden i den finländska högskole- och näringslivsdebatten är alltså för närvarande ”innovationer” och ”topprestationer”, och det är också vad man febrilt strävar efter.
Sverige tappar mark - forskarna kritiska
Margit Silberstein
2007-08-28
Forskning har blivit en het fråga i Sverige. Samtliga tunga instanser inom forskningsvärlden riktar i en ovanlig skrivelse till regeringen skarp kritik mot att anslagen till civil forskning minskar. De anser att Sveriges relativa styrkeposition är hotad av de snabba globala förändringarna.
Heller velferd enn forskning
Aslak Bonde
2007-08-28
For tre år siden var norske politikere samstemte: Norge måtte ved det kommende tiårsskiftet bruke tre prosent av sin samlede verdiskapning på forskning – det ble ansett som absolutt nødvendig for å sikre kompetanse og nyskaping i næringslivet – noe som igjen skulle sikre verdiskapningen i tiårene fremover. Målsetningen blir ikke nådd. Politikerne bruker pengene på dagens velferd i stedet.
Norden må sikre en bredere og mer solidarisk landbruksstøtte
Ann-Kristine Johansson
Nordisk råds miljøutvalg har nettopp sendt en uttalelse til EU-kommisjonen som et innspill i reformen av EUs landbruksstøtte. Vi legger vekt på å styrke matvaresikkerheten og sikre matvareforsyningen, og ønsker en landbrukspolitikk som fremmer produksjonen i hele Norden.
Grön tillväxt - vägen ut ur krisen
Henrik Dam Kristensen, Dagfinn Høybråten, Paavo Arhinmäki, Karin Åström, Helgi Hjörvar
Imorgon, under Nordiska rådets session i Reykjavik, talar de nordiska statsministrarna över temat ”Grön tillväxt - vägen ut ur krisen?”. Temat berör oss alla, eftersom grön tillväxt ger oss möjligheten att bli fria från fossila bränslen och skapa nya jobb inom den gröna ekonomin. De nordiska länderna är i dagsläget väl positionerade inom förnybar energi och miljöteknik och ses som föregångare inom området. Hur ser vi till att det ser ut så imorgon också?
Bæredygtigt skred i den rigtige retning på Færøerne
Ingolf S. Olsen
2011-04-07
Det er bydende nødvendigt, at den færøske fiskerflåde biver reduceret, hvis man ønsker, at fiskerierhveret i fremtiden skal være biologisk, økonomisk og socialt bæredygtigt. Hidtil har passivitet i selve erhvervet og politisk berøringsangst hindret en sådan reduktion.
Natur og kulturmiljøer på Grønland, Island og Svalbard
En dyb afhængighed af naturen har altid været det grundlæggende vilkår for tilværelsen på Grønland, Island og Svalbard, og derfor er samspillet mellem menneske og miljø den linse, som gør det muligt at forstå, hvordan menneskene gennem tiderne har klaret sig i den utroligt smukke, men barske arktiske natur. Netop den erkendelse er udgangspunktet for den nordiske handlingsplan for beskyttelse af natur- og kulturmiljøer i Arktis fra 1999. Planen inddrog for første gang på internationalt plan kulturmiljøer i et multilateralt miljøsamarbejde i Arktis. Behovet for at beskytte den sårbare arktiske natur og de unikke fortidsminder stiger år for år på grund af øget færdsel, voksende turisme og mange forskningsprojekter i fjerne og svært tilgængelige områder.
Teine som miljøvennlige alternativ til andre fiskeredskaper
Svenske, norske og færøyske forskere jobber nå med støtte fra Nordisk Ministerråd, med å finne nye redskapestyper som skal være mer skånsomme mot havbunnen ved å gjøre teinefisket mer effektivt og mer energieffektive.
Stærkere forskningssamarbejde om bygningsarvens økonomiske betydning
Kulturarvens samfundsøkonomiske værdi skal ikke overskygge de gode historiske og æstetiske grunde til at bevare den byggede kulturarv. Men den økonomiske vurdering af bygningsbevaringens betydning er et væsentligt forskningsområde, som nu i Norden har fået sit eget netværk, the Economics and Built Heritage project.
Nordiske erfaringer med teknologianbudsrunder
Hvordan får man frem produkter og løsninger som er mer miljøvennlige enn noe som finnes på markedet i dag?
Norden måste samarbeta om att säkra framtidens jordbruk
Ann-Kristine Johansson, Jan-Erik Enestam
Nordiska rådet tar initiativ till ett förstärkt nordiskt samarbete för att klara av den stora press som jordbrukssektorn kommer att utsättas för under de kommande årtiondena. Gemensamma initiativ ska säkra ökade kunskaper och en bättre utgångspunkt för samordnad handling på ett område som till sin natur är gränsöverskridande. Nordiska rådet kommer att behandla en rad förslag till detta på sin kommande session på Island den 2–4 november.
Mercury – Nordic countries show the way to a global agreement
This issue of Nordic Environment presents some of the contributions the Nordic Council of Ministers is making to the global mercury process, such as projects and reports managed by, for example, the working group for chemical issues, the Nordic Chemical Group (NKG).

 

Kontakt

Fredrik Melander
Telefon: +45 33 96 02 23
E-post: