Sonja Mandt (Hovedindlæg)

Jeg vil redegjøre for Kontrollkomiteens virksomhet samt komiteens forslag om Riksrevisjonens rapporter om henholdsvis Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond. Til sist vil jeg presentere et forslag som komiteen har utviklet som en oppfølging av kontrolloppgavene i 2011.

Kontrollkomiteen har i 2012 hatt fem møter med fokus på følgende oppgaver:

I 2011 igangsatte kontrollkomiteen en undersøkelse av effekten av Nordisk råds rekommandasjoner der man kom fram til flere forslag til hvordan det kunne være mulig å styrke rekommandasjonene som et politisk instrument. Jeg kommer tilbake til dette.

Siste år igangsatte kontrollkomiteen en systematisk gjennomgang av de nordiske institusjonene med sikte på å få innblikk i hvordan de skaper nordisk nytte. I 2011 besøkte komiteen fem institusjoner, og i år er det tale om syv. Jeg legger vekt på at det ikke er tale om en evaluering av institusjonene, men det er et forsøk på å få oversikt og innblikk i virksomheten. Etter hvert besøk skrives det en kort rapport om det inntrykk som kontrollkomiteen får. Rapportene kan også inkludere noen kritiske merknader eller observasjoner som vedkommende med fordel kan arbeide videre med.

Årlig mottar Nordisk råds politiske grupper og medlemmer som står utenfor de politiske gruppene, økonomisk støtte for å fremme arbeidet i Nordisk råd. Komiteen har nå laget forslag til hvordan partistøtten skal håndteres, og vi har nå oversendt et forslag til viderebehandling i Presidiet.

Kontrollkomiteen undersøker evalueringsrapporter om nordiske aktiviteter og institusjoner, og uttrykker seg om disse når det vurderes hensiktsmessig. Videre gjennomgår komiteen de nordiske institusjonenes årsrapporter.

Riksrevisjonens rapport: Kontrollkomiteen har på sitt septembermøte gjennomgått Riksrevisjonens revisjonsrapporter om Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond og framlegger her sin betenkning ved sesjonen. Til rapporten om Nordisk ministerråds regnskap og virksomhet er det ikke tale om noen vesentlige merknader, dog noteres et antall institusjoner som komiteen vil følge opp neste år. Videre er det merknader om oppfølging av prosjektvirksomheten som Kontrollkomiteen støtter og vil følge opp. Rapporten om Nordisk råd inneholder ikke vesentlige merknader, og det vil ikke være tale om noen oppfølging fra Kontrollkomiteens side. Kontrollkomiteen mener at Nordisk råd bør følge opp revisjonsrapportens anbefaling om ledelsesberetning, samt rapporteringen om BSPCs sekretariats økonomi. Revisjonsrapporten om Nordisk kulturfond inneholder ikke noen vesentlige merknader og påpekninger fra siste år som det har vært oppfølging av. Kontrollkomiteen bemerker at Kulturfondets virksomhet i noen grad overlapper kulturministrenes kulturprogrammer, og er av den oppfatning at det ville være en effektivitetsgevinst å vurdere å samle administrasjonen for alle de kulturelle støtteordninger på ett sted.

Som det framgår av saksdokumentene, foreslår Kontrollkomiteen at Nordisk råd tar regnskap og revisjonsberetning angående Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond til etterretning.

Som en oppfølging av en utredning i 2011 om effekten av Nordisk råds rekommandasjoner, har komiteen utarbeidet forslag om tilretteleggelse av arbeidet i utvalgene og rådssekretariatene – også anbefaling til sekretariatene for de nasjonale delegasjonene. Formålet er å styrke rådets viktigste politiske instrument, nemlig rekommandasjonene.

Kontrollkomiteens utgangspunkt er at utarbeidelsen av medlems- og utvalgsforslagene er et politisk ansvar, og komiteen vil med forslaget rette et sterkere fokus på å bedre kvaliteten av de politiske innspill.

Komiteen har rettet henvendelse til Presidiet om noen konkrete tiltak i sekretariatet som vurderes å kunne medvirke til å bedre kvaliteten på arbeidet.

Til sesjonen framlegger komiteen forslag til rekommandasjoner. Den ene rekommandasjonen retter blikket mot Nordisk ministerråd. Det anbefales at Nordisk ministerråd gir en klar begrunnelse i de tilfeller hvor rekommandasjonene ikke imøtekommes, og at alle meddelelser alltid skal substansbehandles på politisk nivå i ministerrådet.

Den andre rekommandasjonen tar utgangspunkt i Nordisk råds interne arbeid. Det anbefales bl.a. at utvalgne utpeker talspersoner for sine forslag helt fra starten som kan følge saken til bunns, videre at utvalgene eller talspersonen prøver å dra inn de ansvarlige ministrene i mest mulig grad, både med møter og ved å bruke spørreinstituttet, og videre at arbeidet fokuseres, og at det derfor kan være nødvendig å begrense antallet rekommandasjoner.

Rekommandasjonen er en grunnstein i rådets arbeid. Kontrollkomiteen mener at ved å sette dette forslaget ut i livet vil det føre til bedre rekommandasjoner som har større politisk gjennomslagskraft.

Avslutningsvis vil jeg takke de mange som har støttet kontrollkomiteens arbeid. Det er kontrollkomiteens oppgave å lete etter eventuelle svakheter i virksomheten og gjøre vedkommende oppmerksom på det. Det håper jeg alle forstår, og at vi mottar en eventuell kritikk som et bidrag til å fremme og videreutvikle det gode nordiske samarbeidet.