Álfheiður Ingadóttir (VG) (Indlæg)

Jeg vil gjerne få takke Velferdsutvalget for deres initiativ. Det er dessverre alminnelig at man benekter at det er nødvendig å gi medisin til barn med ADHD. Virkeligheten er at mange mener det ikke er en sykdom, men at barna ikke kan oppføre seg, og at det eneste som duger er å tukte og disiplinere dem. Det er derfor viktig at man her i Nordisk råd og andre steder snakker om ADHD som det det er, nemlig en vanskelig og skjult sykdom, og at følgene ofte er betydelige både sosialt og psykisk for de mange som rammes.

Bruken av methylfenidat, som er medisinen som brukes, er på fire år økt med nesten 50 prosent på Island og er nå langt høyere enn i de andre nordiske land. Forbrukermønsteret er også forskjellig. Det er økt bruk primært hos voksne. 40 prosent av dem som fikk medisin i 2009, er tyve år eller eldre. Selv om methylfenidat primært er beregnet til barn, kan det gagne voksne – under visse betingelser. Men methylfenidat er også klassifisert som narkotika, og det er et faktum at det kjøpes og selges på gaten i Reykjavik, og det er flere og flere som er avhengige av stoffet.

Vi må ikke lukke øynene for denne situasjonen, men vi må også sikre at kampen mot misbruk av methylfenidat ikke står i veien for behandling av dem som har bruk for medisinen, og det er først og fremst unge.

Til sist: Vi må overveie hvor vi trekker grensen mellom barn og voksne. Er det nødvendig med den skarpe inndelingen mellom barn og voksne ved 18-års alder, eller skal vi anerkjenne at det er nødvendig å sette opp en slags overgangsperiode mellom barn og voksen, fra 14-års alder og kanskje opp til 22 eller 24 år?

Jeg støtter dette forslaget – og anmoder alle her i salen om å gjøre det.