336. Michael Tetzschner (Indlæg)

Det hadde kanskje vært en fordel å høre begrunnelsen først, og så kunne vi hørt motargumentene etterpå. Men siden jeg representerer presidiet i denne sak, får jeg bare si at hvis forslaget hadde vært bedømt etter sin intensjon, hadde vi vært for det. Men vi tror ikke dette er et egnet virkemiddel til å få frem et bedre samarbeid om en felles innsats i EU-systemet. Det er også litt selvmotsigende at for å gjøre oss gjeldende i byråkratiet i Brussel, skal vi altså selv gå til anskaffelse av et kontor, for å si det litt enkelt.

Jeg kan bare si at dette forslaget har hatt en lang vei. Det har fått en grundig behandling, og i sin opprinnelige form gikk det ut på at både Ministerrådet og Nordisk råd skulle ha et felles kontor i Brussel. Men regjeringene ønsker ikke det, og dermed mener heller ikke Ministerrådet at de ønsker et kontor. Og det å bli stående alene med finansieringen av et kontor for å ha et kontor, mener vi ikke er velbegrunnet.

Vi hadde et idéutvekslingsmøte her på Christiansborg tidligere i høst. Vi er enige om at det skal gjøres en innsats for å la vår stemme høre i Brussel, men vi vil anbefale at man bruker de etablerte samarbeidsstrukturer som finnes. Vi har jo tross alt tre av de nordiske land som er fullt ut medlemmer i alle politiske fora og har tilgang til disse. Det det må være spørsmål om, er at det nordiske felleskap og de nordiske felles interessene må komme høyere opp i bevisstheten når man der møter ordinære saker i sin ordinære prosess. Det er det som er oppgaven, ikke å ansette en tjenestemann som da neppe får bygd nettverk av betydning nettopp fordi han ikke har noen fullmakter og heller ikke kan inngå i noen politisk diskusjon med mening med andre. Det blir et rent oppspillspunkt hvor vi allerede har dekket det behovet.