The content is not available in your chosen language, we are displaying it in Norwegian Bokmål instead.

Vi har ingen ungdommer å miste

Her om dagen kunne jeg lese følgende overskrift i den danske avisen Politiken: «Tv- serien’Skam’ får alle til at føle sig som 16-årige piger». Nå kunne man kanskje tenke seg overskriften viste til en tilstand av lykke, men en av de mange positive kvalitetene til denne norske suksess-serien er at den viser et bilde av de utfordringene mange unge opplever i overgangen til voksenlivet.

I ungdomstiden opplever man mye for første gang. Man tar valg som påvirker resten av livet, mange løsriver seg fra familie og noen ganger fra hjemstedet. Usikkerhet, kribling i magen og rastløshet er naturlig så lenge det ikke hemmer den enkeltes utvikling. Men for noen går det ut over den psykiske helsen.

De økende psykiske helseproblemene blant unge representerer en av de største folkehelseutfordringene i våre nordiske samfunn. Som norsk helseminister var jeg en av initiativtagerne til Opptrappingsplanen for psykisk helsevern i Norge, der en av målsettingene var at unge skulle få den hjelpen de trengte.

Mellom 10 og 20 prosent rammes

Statistisk sett vet vi at mellom 10 og 20 prosent i Norden utvikler psykiske problemer og har behov for hjelp i ungdomstiden. Det er et høye tall.  De unge som rammes mister ikke bare glede og livsutfoldelse, de mister ofte også det man kan kalle «inngangsbilletten» til voksenlivet. De blir hengende etter sine jevnaldrende, og har derfor stor risiko for å ende opp utenfor arbeidslivet og sosiale fellesskap. 
Det mener jeg at vi ikke kan akseptere av to grunner:

  1. Alle våre unge har noe unikt å bidra med som samfunnet ikke har råd til å gå glipp av.
  2. Psykisk sykdom skal ikke medføre nedsatt livsutfoldelse eller utenforskap her i Norden - uansett alder.

Vi kan gjøre mer

Nordens velferdssenter kommer med følgende fire anbefalinger for å hjelpe unge som sliter:

  • Skape bedre forutsetninger for tverrfaglig samarbeid
    I dag havner mye mellom stolene når samfunnet og organisasjoner skal samarbeide.
  • Skape forutsetninger for virksomheter som kan tilby tidlig og lett tilgjengelig innsats
    Støtten bør fokuseres utfra individets behov.
  • Styrke og bygge ut førstelinjevirksomhet
    Flere virksomheter, for eksempel skole og sosialtjeneste, trenger en førstelinjefunksjon.
  • Investere i helsefremmende innsats i grunnskolen og på videregående skole
    Avsluttet skolegang er den enkeltstående sterkeste beskyttelsesfaktoren for alle unge – derfor må alternative utdanningsalternativer sikres på alle nivåer.

I dag deltar jeg på en konferanse om ungdom, utdanning, arbeid og psykisk helse som arrangeres av det norske formannskapet i ministerrådet 2017. Det er ingen tvil om at vi må gjøre mer for å hjelpe unge som strever med å takle overgangen til voksenlivet, derfor er jeg glad for å kunne bidra til at formannskapet setter saken på dagsorden.

Våre unge er de største verdiene vi har, så de skal vi ta vare på.

Contact information