242. Martin Kolberg (Indlæg)
Information
Gode president! Det forslaget jeg nå skal presentere for rådet, er et viktig kompromiss - det vil jeg kalle det. Det er et kompromiss som ble utarbeidet i septembermøtet i Nuuk, og som hele presidiet nå står samlet bak. Det er resultatet av en prosess som strekker seg over to år. Bakgrunnen for denne diskusjonen kjenner alle, men jeg repeterer den likevel. Det er et forslag fra den finske og den islandske delegasjonen om arbeidsspråk i Nordisk råd.
La meg si det som det er: Dette har vært en vanskelig prosess, tidsbruken forteller rådet om det. Den har inneholdt både prinsipielle og praktiske overveielser. Hvis man sier som vi gjør av og til her i Norden, at Norden er vår nærmeste familie, må vi innrømme at familien har hatt oppriktige og ærlige meningsutvekslinger i denne saken. Jeg er derfor glad for å kunne legge fram et forslag til løsning som alle nå stiller seg bak. Det er i seg selv en styrke for samarbeidet i Norden.
Forslaget inneholder viktige elementer som jeg først og fremst skal bruke denne taletiden på å referere til. Spørsmålet om arbeidsspråk foreslås løst ved at finsk, svensk, islandsk, dansk og norsk språk alle blir offisielle språk i Nordisk råd, slik at medlemmene kan bruke sitt eget språk, men slik at man på sekretariatsnivå bruker dansk, svensk og norsk. Men at det til enhver tid i sekretariatet skal være til stede personell som behersker islandsk og finsk språk på en fullverdig måte - her ligger selvfølgelig kompromisset. I praksis betyr det at når vi snakker om de nordiske lands språk, dreier det seg om de landene som har underskrevet Helsingfors-avtalen. Det betyr også at det ikke skal tolkes eller oversettes mellom dansk, svensk og norsk.
Til sist dette: Det praktiske arbeidet er ikke avsluttet. Presidiet vil nå drøfte tekniske, praktiske og økonomiske implikasjoner av saken fram til endringen trer i kraft, slik det altså foreslås, fra 1. januar 2020.