The content is not available in your chosen language, we are displaying it in Norwegian Bokmål instead.

Havforvaltning og klima — Tilpasning til klimaendringer i nordiske hav- og kystområder, med fokus på Skagerrak

10.05.22 | Funding opportunities
Under visjonsprosjektet Havforvaltning og klima vil Nordisk ministerråd finansiere prosjekter med mål å øke kunnskap og kommunisere om mulige løsninger for tilpasning til klimaendringer og for å forbedre miljøsituasjonen i nordiske hav- og kystområder, med fokus på Skagerrak, som beskrevet nedenfor. Frist for søknader er 3. juni 2022 for midler til prosjektperioden 2022-2024.

Information

Opportunity category
Public procurements
Deadline
Fri, 03/06/2022 - 11:59 PM
Financial framework
3.1 mill DKK

Sammendrag visjonsprosjekt

Visjonsprosjektet Havforvaltning og klima 2021-2024 er knyttet til Nordisk ministerråds Vår visjon 2030 og den strategiske prioriteringen ”et grønt Norden”. Prosjektet vil i første rekke bidra til aktiviteter som er nevnt under mål 2 i handlingsplanen for 2021-2024. Videre er prosjektet i tråd med nordisk samarbeidsprogram for miljø og klima 2019-2024. 

Visjonsprosjektet Havforvaltning og klima består av tre komponenter: Pakke 1: Klimaendringer i nordiske havområder fram mot 2100. Pakke 2: Tilpasning til klimaendringer i nordiske hav- og kystområder, med fokus på Skagerrak. Pakke 3: Fagkonferanse høsten 2022 — havforvaltning og klima. Denne åpne utlysningen gjelder pakke 2.

Bakgrunn

Både FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale naturpanelet (IPBES) konkluderer med at forvaltningen må tilpasses de akselererende endringene i klima- og miljøforhold. Forvaltningen må ta høyde for konsekvensene av klimaendringene i kombinasjon med andre påvirkningsfaktorer og ha evne til å tilpasse seg raskt når det oppstår endringer.

 

Den andre delrapporten til FNs klimapanels 6. hovedrapport viser at klimaendringene vil få store konsekvenser både for havet og for vår bruk av det. Den konkluderer blant annet med at det haster mer enn tidligere antatt å legge om til en klimarobust utvikling. Dette handler om både å begrense og tilpasse seg til klimaendringer og samtidig oppnå bærekraftig utvikling. Å bevare økosystemer er fundamentalt for klimarobust utvikling.

 

Det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2022 vil løfte fram sammenhengen mellom klima og natur, redusere tap av naturmangfold og belyse hvordan naturbaserte løsninger bidrar i den grønne omstillingen. I formannskapsprogrammet tar Norge til orde for å styrke den nordiske innsatsen for bærekraftig havforvaltning og bl.a. vurdere om erfaringene fra Østersjøen bør motivere styrket samarbeid om miljø og bærekraft i Skagerrak. Dette er grunnen til at pakke 2 har til hensikt å spesielt fokusere på Skagerrak. Skagerrak er påvirket av vannet som strømmer fra Østersjøen og Kattegat gjennom den Baltiske strømmen. For en bærekraftig forvaltning av Skagerrak er det verdifullt å samle kunnskap og erfaring om miljø, forvaltning og klimatilpasning fra Østersjøen og Kattegat. Dette utelukker imidlertid ikke prosjekter som også dekker de andre nordiske havområdene.

 

De nordiske hav- og kystområdene er preget av menneskelige aktiviteter. Områdene er grunnlag for verdiskaping fra fiskerier, skipsfart, rekreasjon og turisme. Samtidig er sjøområdene preget av betydelige miljøutfordringer, som klimaendringer, forurensning, tap av naturmangfold og introduksjon av fremmede arter. Dette gjelder spesielt for Østersjøen, Kattegat og Skagerrak. Østersjøen er et innhav med mye avrenning, hvilket også skaper stor påvirkning fra land, gjennom blant annet overgjødsling. Det foreligger betydelig kunnskap blant forskere og forvaltere om miljøforholdene i disse havområdene, som kan danne grunnlag for å se på mulige tiltak for klimatilpasning. 

 

Pakke 2 omfatter temaer som skal gi mer kunnskap og erfaring for å gjøre forvaltning av havområdene mer klimatilpasset gjennom for eksempel naturbaserte løsninger og havet som klimaløser (inkludert bærekraftig utnyttelse av blå skog og ivaretagelse av naturlige karbonlagre), restaurering av økosystemfunksjoner, marine bevaringsområder som tiltak, klimatilpasning og omstilling i marine næringer under nye klimabetingelser (som for eksempel sjømatproduksjon og fornybar energi).

 

Kunnskapen som samles, vil også være nyttige bidrag fra de nordiske landene i arbeidet med å oppfylle OSPARs strategiske og operasjonelle mål og HELCOMs arbeid med oppfølging av Baltic Sea Action Plan

Formål

Formålet med pakke 2 av visjonsprosjektet havforvaltning og klima er å øke kunnskap og kommunisere om mulige løsninger for tilpasning til klimaendringer og for å forbedre miljøsituasjonen i nordiske hav- og kystområder, med fokus på Skagerrak.

Prioriterte tema 2022-2024

Styringsgruppen for visjonsprosjektet havforvaltning og klima ber om tilbud på prosjekter under de tre hovedtemaene nevnt nedenfor.

 

Tema 1) Kunnskapsoppbygging, inkludert pilotprosjekter, om å gjenoppbygge økosystemfunksjoner, og gjennom dette styrke potensial for bærekraftig høsting

 

Å bygge opp igjen økosystem til god miljøtilstand eller restaurering av områder som har vært utsatt for stor påvirkning fra landbaserte kilder og aktiviteter i hav- og kystområdene, er et viktig tiltak, blant annet for å gjøre områder mer robuste overfor endringer i havet som følge av klimaendringer. I en rekke områder, særlig kystnære, har økosystemene blitt sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Her gjør også klimaendringer seg gjeldende. Mange sterkt belastede marine økosystem har vist seg å kunne bygges opp igjen over tid om lokale påvirkningsfaktorer i deler av de aktuelle områdene reduseres eller fjernes. I slike områder kan bærekraftig utnyttelse av blå skog, ivaretagelse av naturlige karbonlagre, naturlig tilbakeføring av arter, sunn aldersstruktur i bestandene og økosystemfunksjoner sikre økt økologisk kvalitet og styrke naturlige prosesser, den biologiske produksjonen og grunnlaget for bærekraftig høsting.

 

Som et ledd i arbeidet med klimatilpasning, bevaringstiltak og naturbaserte løsninger i det marine miljø kan det etableres et nordisk nettverk av pilotprosjekter for felles kunnskapsoppbygging og erfaring. Vi ønsker en oversikt over gjennomførte, pågående eller planlagte prosjekter og en vurdering av hvordan disse kan sees i sammenheng, eventuelt forslag til nye pilotprosjekter. Felles for prosjektene bør være at de har som formål å bygge opp igjen økosystem og grunnlaget for høsting og samtidig bygge opp kunnskap om effekten av slike gjenoppbyggingstiltak. Faglig arbeid som er gjennomført i nordisk regi og i de ulike nordiske landene de senere årene, som blant annet arbeidet med blå skog, bevaringsområder for hummer og ulike arter av fisk, m.m vil også kunne være viktige bidrag.

 

Resultatet vil være ny kunnskap og kompetanse for havforvaltning for forbedring av hav- og kystmiljøet, positiv effekt for de aktuelle områdene og høstingspotensialet. Samtidig er det relevant som en faglig innsats fra nordisk side for både FNs tiår for havforsking for bærekraftig utvikling (2021–2030) og FNs tiår for naturrestaurering (2021–2030).

 

Tema 2) Mulige omstillinger i havøkonomien under nye klimabetingelser

 

Klimaendringene vil kreve omstilling i økonomiske aktiviteter i havområdene.

 

Nedgang i produktivitet, endringer i bestandsutbredelse, introduksjon av nye arter og økt avrenning fra land setter et stort press på den økonomiske aktiviteten i hav- og kystområder hvor klimaendringer bidrar til endringer i økosystemfunksjoner og -tjenester. Det foreslås at det gjennomføres et nordisk kunnskapsprosjekt om hvilke alternativer for omstilling økonomiske aktiviteter basert på økosystemene har, inkludert muligheten for kommersiell utnyttelse av nye arter/bestander. Det skal også   samles kunnskap og erfaring om miljøkonsekvenser av fornybar energiproduksjon til havs (havvind).

 

Tema 3) Studie om effekten av nettverk av marine bevaringsområder som tiltak for mer robuste og produktive økosystemer

 

Klimapanelet og Naturpanelet har pekt på betydningen av godt utformede nettverk av verneområder og beskyttelse av nøkkelområder for marint naturmangfold. Dette kan bidra til å redusere den samlede påvirkningen på de områdene og økosystemene som får spesiell beskyttelse, og til å beskytte områder som vil være viktige når arter og økosystem endrer utbredelse i takt med klimaendringene.

 

Vi ønsker en nordisk oversikt over marine bevaringsområder (det vil si marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak) for å sikre leveområder/biologisk produktivitet. Studien bør beskrive hvordan marine bevaringsområder kan fungere som forvaltningstiltak i lys av samlet belastning fra forurensning og klimaendringer og trekke fram noen gode eksempler på utvalgte arters vandringer mellom områder, og hvordan slike nettverk kan videreutvikles for å gi tilstrekkelig sammenheng/konnektivitet, produktivitet, robusthet mv. både mellom områder i de enkelte landene, men særlig mellom de nordiske land (f.eks. slik som den marine nasjonalparken Kosterøyene/Ytre Hvaler).

Hvem kan søke?

Alle offentlige organisasjoner i Norden og Baltikum slik som kommunale, regionale eller nasjonale myndigheter, universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter kan søke om bidrag. Private virksomheter kan ikke være hovedsøker og motta bidrag, men kan for eksempel inngå som prosjektdeltagere, delta i prosjektgruppen eller være prosjektutfører på vegne av prosjekteier.

 

Vi oppfordrer de som søker på prosjektene til å danne et konsortium på tvers av de nordiske landene og søke på hele prosjektpakken samlet.

 

Konsortiet eller prosjektgruppene skal bestå av representanter fra minst tre nordiske land (Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island, Norge, Sverige og Åland).eller alternativt to nordiske land og minst ett ikke-nordisk land.

Søknadsvurdering

  • Relevans og nordisk nytte
  • Kreativitet og nye idéer
  • Kvalitet på beskrivelsen av gjennomføring
  • Erfaring fra arbeid innenfor de utlyste temaene
  • Plan for formidling av resultatene fra prosjektene

Leveranser og tidsplan

I søknaden må prosjektleder tydelig beskrive hva som skal gjøres og hvordan oppgavene er tenkt løst og spesifisere prosjektets organisering og budsjett for å demonstrere at prosjektplanen kan gjennomføres innenfor den foreslåtte tids- og budsjettrammen. Implementering bør beskrives, herunder metoder og nettverk som er tenkt brukt. Relevante målgrupper for hvor prosjektresultatene skal spille inn og påvirke prosesser / forhandlinger bør fremgå tydelig i søknaden, samt kanaler for å nå målgruppene. Søknadene bør også være relevante for minst tre eller flere nordiske land / selvstyrte territorier og styrke Norden i internasjonale fora og forhandlinger.

Leveranser som skal presenteres i søknaden inkluderer statusrapport og sluttrapport samt publisering, som normalt skjer i Nordisk Ministerråds publikasjonsserie. Tilbyderen forventes også å delta og bidra på fagkonferansen om havforvaltning og klima i september 2022 og på sluttkonferanse for visjonsprosjektet høsten 2024.

Tidsplan

Oppstart av prosjektet: 3. kvartal 2022

Sluttrapport: 3. kvartal 2024

Økonomisk rammeverk

Støttekategorin for åpent utlysning er bidrag. Budsjettet for hele pakke 2 over årene 2022-2024 er 3.1 mill. DKK. Fordeling innenfor de enkelte år og delprosjekter må spesifiseres av tilbyderne hvis det leveres inn tilbud på hele pakke 2 samlet. Hvis det leveres tilbud kun på enkelte tema, kan det tas utgangspunkt i at hvert tema får ca 1 mill DKK.

Arbeidstid, kostnader for ekspertene som forventes å inngå i prosjektet, publisering av prosjekter og andre kostnader til oppdraget skal inngå i budsjettet. Det oppfordres til medfinansiering fra flere nordiske arbeidsgrupper og sektorer, samt fra andre potensielle økonomiske kilder.