Norske foreldrepenger

Playing ball
Fotograf
Mads Schmidt Rasmussen / norden.org
Her kan du lese om de norske reglene for foreldrepermisjon og foreldrepenger.

Har du rett til permisjon i forbindelse med graviditet, barsel og adopsjon?

Foreldre har rett til permisjon i til sammen 12 måneder i forbindelse med fødsel og etter fødsel. Disse tolv månedene omfatter blant annet mors rett til permisjon i inntil tolv uker under svangerskapet og seks ukers permisjon som er forbeholdt mor etter fødselen.

Du søker arbeidsgiveren din om permisjon, senest tre måneder før permisjonen skal starte.

I tillegg til de første tolv månedene, har hver av foreldrene rett til ett års permisjon for hver fødsel. Denne permisjonen må tas ut i direkte tilknytning til det første året. Hvis du er alene om omsorgen for barnet har du rett til å få begge årene selv. Også andre med omsorg for barnet kan få rett til permisjon.

Adoptivforeldre og fosterforeldre har lik rett til permisjon, fra det tidspunkt når omsorgen for barnet overtas. Retten til permisjon gjelder ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år.

Uenighet om rett til permisjon kan avgjøres av tvisteløsningsnemnda.

De fleste som har rett til foreldrepermisjon i Norge har også rett til foreldrepenger, som skal sikre inntekt under permisjonen. For å ha rett til det må du oppfylle noen kriterier. Det skriver vi mer om i avsnittene under. Du kan også ha rett til ulønnet, eller lønnet svangerskapspermisjon under deler av graviditeten, dersom det er behov for det.

En arbeidstaker som er gravid, har i tillegg rett til fri fra arbeidet med lønn i forbindelse med svangerskapskontroller og undersøkelser. 

    Foreldrepenger

    Rett til foreldrepenger i foreldrepermisjonen er lovfestet i folketrygdloven. Du søker om foreldrepenger fra Arbeids- og velferdsetaten NAV, som har ansvaret for foreldrepenger i Norge.

    Har du rett til foreldrepenger under permisjonen?

    De fleste som jobber i Norge har rett til økonomiske ytelser i forbindelse med fødsel eller adopsjon av barn. Du kan få foreldrepenger hvis du

    • er medlem i folketrygden (norsk sosialforsikring)
    • har vært yrkesaktiv
    • og har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før stønadsperioden begynner

    Andre stønadsformer, som dagpenger grunnet arbeidsledighet, sykepenger med mer, kan likestilles med det å ha vært yrkesaktiv.

    Har du jobbet i et annet EØS-land i opptjeningstiden, kan dette legges sammen med arbeidsperioden du har i Norge. Det siste arbeidsforholdet før du starter permisjonen må imidlertid være i Norge.

    Det er også mulig å få foreldrepenger dersom du er selvstendig næringsdrivende eller jobber som frilanser.

    Hvor mye foreldrepenger kan du få?

    Dersom du har rett til foreldrepenger beregnes foreldrepengene som regel ut fra inntekten du har når du går ut permisjon. Dersom du er selvstendig næringsdrivende, eller jobber frilans, utgjør foreldrepengene som hovedregel gjennomsnittslønnen fra de siste tre årene du har fått skatteoppgjør for. 

    Du kan få foreldrepenger i omkring ett år, og du kan velge mellom to typer foreldrepengeperioder med ulik dekningsgrad. Foreldrepengeperioden varierer også ut fra om du får barn ved fødsel eller adopsjon.

     

    Hvordan er foreldrepenger fordelt mellom foreldrene?

    I Norge er foreldrepengeperioden tredelt, det vil si en periode som er forbeholdt mor (mødrekvote), en periode som man fritt kan fordele mellom seg (fellesperiode), og en periode som er forbeholdt far eller medmor (fedrekvote).

    Mor er nødt til å ta ut de tre siste ukene før termin, og de første seks ukene etter fødsel.

    Dersom far/medmor ønsker å benytte deler av fellesperioden, må mor være i aktivitet (jobb, utdanning eller lignende). Det stilles ingen krav til at far/medmor er i aktivitet dersom mor tar deler av/hele fellesperioden.

    Som far/medmor har du rett til foreldrepenger hvis du har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før foreldrepengeperioden starter, men du har ikke rett til fedrekvote med mindre mor har opparbeidet seg rettigheter til foreldrepenger og benytter seg av denne retten.

     

    Kan du forlenge eller utsette foreldrepengeperioden?

    Du trenger ikke ta foreldrepengeperioden sammenhengende. Du kan for eksempel utsette foreldrepengeperioden dersom du på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta deg av barnet, eller fordi du ønsker å jobbe heltid.

    Du kan også kombinere jobb med foreldrepenger dersom du ønsker det. Dette kalles graderte foreldrepenger og gir muligheten til å forlenge foreldrepengeperioden.

    Hvis du som far/medmor ønsker å utsette fedrekvoten, må du søke om dette. NAV må motta søknaden senest siste dag i fellesperioden. Datoen for dette finner dere i vedtaksbrevet som mor får når hun har søkt om og fått innvilget foreldrepenger.

    Du har også rett til å avvikle ferie mens du mens du er i foreldrepengeperioden eller mottar foreldrepenger. Da utsettes foreldrepengeperioden i den perioden du avvikler ferie.

    Dere må ha brukt opp hele foreldrepengeperioden før barnet fyller 3 år.  Dersom du får et nytt barn mister du rett til gjenværende foreldrepengeperiode for det første barnet

    Har du rett til andre ytelser dersom du ikke har rett til foreldrepenger?

    Hvis du ikke har opparbeidet deg rett til foreldrepenger, kan du ha rett til engangsstønad. Du må bo i Norge når barnet blir født eller adoptert for å få rett til engangsstønad, eller være medlem i den norske folketrygden på en annen måte

    Hvordan søker du foreldrepenger og engangsstønad?

    Du må søke om foreldrepenger, det gjelder både mødrekvoten, fedrekvoten og fellesperioden. Det er viktig å sette seg inn i datoene, slik at du søker i rett tid. Du kan lese mer om søknad, saksbehandlingstider og utbetalingsdatoer på nav.no.

    Det er en fast dato for utbetaling av foreldrepenger, og det trekkes skatt av foreldrepengene.

    Engangsstønad må søkes om senest 6 måneder etter fødsel eller overtakelse av adopsjonsbarn. Mor må søke selv. Engangsstønad er en skattefri sum du kan få én gang, og utbetales når du får barn.

    Mor må legge ved bekreftelse på termin fra jordmor/lege, etter uke 26 i svangerskapet.

    Hva gjelder hvis du flytter til et annet nordisk land før eller under permisjonen?

    Du kan som regel ta med deg opptjente foreldrepenger fra Norge til et annet nordisk land.

    Hvis du allerede mottar svangerskaps- eller foreldrepenger når du reiser til et EU/EØS-land, beholder du ytelsen fra Norge under oppholdet. Forutsetningen er imidlertid at du ikke er i arbeid og vilkårene for foreldrepenger ellers er til stede.

    Hvis du har opptjent rett til svangerskaps- eller foreldrepenger fra Norge, men ikke har startet på stønadsperioden før du reiser til et EU/EØS-land, kan du få ytelsen fra Norge under oppholdet. Forutsetningen er at du ikke tar arbeid i et annet EU/EØS-land før permisjonen starter og vilkårene for foreldrepenger ellers er til stede

    Hvem skal du kontakte hvis du har spørsmål?

    Ta kontakt med NAV dersom du har spørsmål om foreldrepenger

    Spør Info Norden

    Hvis du har spørsmål, fyll ut vårt spørsmålsskjema.

    OBS! Hvis du har spørsmål om behandlingen av en konkret sak, søknad, eller andre personlige forhold, skal du kontakte relevant myndighet.

    Info Norden er Nordisk ministerråds informasjonstjeneste. Vi viser vei til deg som vil flytte, jobbe, studere, søke støtte eller starte bedrift i Norden.