Et fremgangsrikt, men delvis delt arbeidsmarked

People in Café
Fotograf
Toa Heftiba, Unsplash
Norden har hatt en sterk innhenting etter finanskrisen. Sverige har nå den høyeste sysselsettingsraten i EU, mens Island har den høyeste raten i hele Europa. Den høye sysselsettingsraten blant kvinner skiller oss ut og er fortsatt kjennetegnende for de nordiske arbeidsmarkedene. I Finland har arbeidsstyrken krympet i absolutte tall siden 2008, og arbeidsstyrken i alle andre land har gått ned i forhold til befolkningen.

I noen sektorer er det vanskelig for arbeidsgivere å finne medarbeidere med riktig kompetanse. Andelen av befolkningen som har høyere utdanning, øker likevel, noe som tyder på at Norden er i en sterk posisjon for å møte behovene i fremtidens arbeidsmarked.

Arbeidsledigheten er størst i gamle industribyer og i noen tynt befolkede områder. Tendensen generelt er at arbeidsplassene flyttes fra distriktene til byene, og mange kommuner er ikke så robuste for endringer som den generelle nordiske tendensen tilsier. Befolkningen i distriktene har ofte også mindre høyere utdanning enn man har i byene.

Den nordiske modellen har lønnsstrukturer og en lav andel ufaglært arbeid som gjør det utfordrende for nyankomne innvandrere å bli integrert i arbeidsmarkedet. Utfordringene med integrering kommer også til uttrykk i skoleresultatene, og forskjellene mellom resultatene til nordiskfødte elever og resultatene til elever som er første- og andregenerasjons innvandrere, er større enn OECD-gjennomsnittet i alle de nordiske landene.

Samlet sett er resultatene gode for arbeidsmarkedet i Norden, men i et økonomisk landskap i stadig endring gjenstår det betydelige utfordringer.

Last ned delen om arbeidsmarkedet: 

Kontaktpersoner

Gustaf Norlén, [Gustaf.norlen@nordregio.org]