Om Nordisk tjenestemannsutveksling (TJUT)

Tjenestemannsutvekslingen gir statlig ansatte en mulighet til å bli kjent med forvaltningen i ett eller flere andre nordiske land utenom hjemlandet. Utvekslingsstipendene fordeles, utbetales og rapporteres nasjonalt. Søkere bør derfor henvende seg til sine nasjonale kontaktpersoner.

Det årlige stipendbeløpet fordeles mellom landene samt Færøyene, Grønland og Åland av en gruppe som består av kontaktpersoner fra hvert land samt Færøyene, Grønland og Åland.

To viktige forutsetninger er at søkeren får beholde lønnen sin, og at vedkommende selv søker utvekslingsplass i et annet nordisk land.

Vanlig lengde på en utvekslingsperiode er én til to måneder, men perioder på opptil seks måneder forekommer.

På dette nettstedet kan du lese om hvilke generelle regler som gjelder for utvekslingsordningen, hva som kan oppnås med den, og myndighetenes erfaringer med den. På nettstedet fremgår det også hvilke myndigheter i de nordiske landene som kan gi mer informasjon om de nasjonale reglene som kompletterer de generelle reglene.

Nordisk samarbeid – nasjonal utvikling – nordisk utveksling

Nordisk utvekslingstjeneste gjør det mulig for ansatte i den offentlige forvaltningen med støtte fra Nordisk ministerråd å bli kjent med forholdene i de nordiske nabolandene ved å arbeide i en annen nordisk forvaltning i et kortere eller lengre tidsrom.

I tillegg til å utvikle det nordiske samarbeidet, de nordiske offentlige virksomheten og deltakerne selv, er utvekslingsordningen mange ganger en naturlig fortsettelse i yrkeslivet for den interesse og det engasjement for Norden som er blitt dannet hos deltakerne allerede fra skoletiden, i videreutdanningen, i det faglige arbeidet og i senere år i praktikantarbeidet gjennom Nordjobb.

Den nordiske utvekslingstjenesten har i nærmere tretti år vist seg å fungere med hensyn til å formidle ideer og gi impulser til mange av virksomhetene den er gjennomført i.

Nordisk ministerråd bidrar med et stipend på 13.000 DKK for hver tjenestegjøringsmåned. Dessuten dekker Ministerrådet reisekostnadene til og fra tjenestegjøringsstedet.

Dersom tjenestegjøringen varer i seks måneder, kan det også gis kompensasjon for reisekostnadene til medflyttende familiemedlemmer og transport av nødvendig personlig innbo. I slike tilfeller kan deltakeren og dennes familie også innvilges en besøksreise hjem og tilbake.

Deltakeren må levere inn en rapport til sin hjemmyndighet om sine erfaringer m.m. innen tre måneder etter avsluttet utvekslingstjeneste.

Se en film om nordisk tjenestemannsutveksling her

Hvorfor delta i nordisk tjenesteutveksling?

De senere årene har det blitt en større anerkjennelse for at reformeringen av den offentlige virksomheten ikke bare kan hvile på egne erfaringer, men at impulser utenfra er minst like viktig. Dersom velferden skal kunne opprettholdes og videreutvikles, trengs det ideer som også er hentet fra andre land.

 

Internasjonale erfaringer er blitt en stadig viktigere del av arbeidet med å omorganisere og forbedre de offentlige forpliktelsene.

Utvekslingsordningen er fått større betydning gjennom dette. Den gir de ansatte et innblikk i beslektede virksomheter i andre land i Norden fra innsiden, samt muligheten til å studere og arbeide praktisk med andre problemløsninger i et annet miljø enn det en arbeider i hjemme.

Likheter og ulikheter i de nordiske landene

Av flere grunner har de nordiske landene en fremtredende rolle i den internasjonale erfaringsutvekslingen.

Synet på samfunnets rolle har utviklet seg parallelt i Norden i flere århundrer. Gjennom felles lovverk, konvensjoner og avtaler, gis de nordiske statsborgerne i dag stort sett lik rett til tjenester fra samfunnet i alle landene.

Men midlene som benyttes for å gi denne tjenesten har ikke alltid vært de samme. Ulike sammenligninger av kostnad og kvalitet som er blitt utført de senere årene viser ikke ubetydelige forskjeller mellom like virksomheter.

De kan for eksempel gjelde personalinnsats per tjenesteprestasjon, høyere eller lavere kostnader til arbeidskraft eller forskjeller i andre kostnader eller kvalitet.

Norden og det europeiske samarbeidet

Gjennom medlemskap i EU og EØS har det blitt mulig å få til sammenlignende studier mellom landene og tilgang til andre løsninger enn de tradisjonelle nordiske.

Dermed kan det nordiske samarbeidet få en ny og betydningsfull rolle i arbeidet med å overføre et generelt europeisk utviklingsarbeid til nordiske forhold.

Den nordiske utvekslingstjenesten kan på en effektiv måte bidra til å utvikle et felles nordisk syn på mulighetene i Norden når det gjelder ideene som ligger bak det europeiske samarbeidet.

Gjennom utveksling gis det mulighet for de enkelte landene i Norden til å være med i arbeidet med å gjennomføre og tillempe samarbeidets regler i de andre nordiske landene.

Det gjelder naturligvis spesielt EUs direktiver og arbeidet med å overføre dem til de nasjonale regelverkene.

Utvekslingsordningen blir, rett utnyttet, en fordypet studie av de ideer og erfaringer som diskuteres i det internasjonale samarbeidet i Europa, innenfor Nordisk råd og i de mange yrkes- og fagorganisasjonene.

Bli bedre kjent med Norden

En annen faktor som gir nye perspektiver på behovet for et intensivert nordisk samarbeid mellom de nordiske myndighetene, er åpningen av Norden for andre kulturer gjennom innvandringen.

Mange av innvandrerne har søkt seg til de offentlige virksomhetene, men bærer av lettforståelige grunner ikke med seg det felles synet på disse, eller den følelsen for Norden og det interessefellesskapet som er så karakteristisk for de nordiske forvaltningene.

En nordisk utvekslingsordning kan formidle kunnskap om Norden og det nordiske samvirket mellom de nordiske myndighetene og få vedkommende til å kjenne seg mer delaktig i det nordiske samarbeidet.

Vil du vite mer?

Det forekommer noen forskjeller i den nasjonale tillempningen av de generelle reglene.

De landskoordinerende myndighetene har ansvar for det respektive landets informasjon om virksomheten.

Dersom du ønsker å vite mer, kan du henvende deg til kontaktmyndighetene eller deres hjemmesider om utvekslingsordningen.

 

Danmark: Moderniseringsstyrelsen

Finland: Utbildningsstyrelsen/Opetushallitus

Island: Stjónarráðið

Norge: Difi

Sverige: Universitets- och högskolerådet

Färöarna: Løgmansskrivstovan

Grönland: Grønlands Selvstyre 

Åland: Ålands landskapsregering