Retningslinjer for Nordisk Ministerråds samarbeid med naboene i vest 2021-2023

Hav
Fotograf
Johannes Jansson/norden.org

Bakgrunn for samarbeidet

Nordisk ministerråds nåværende samarbeid med naboene i vest har vokst seg tettere det siste tiåret. Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland har de samme utfordringene og mulighetene som regioner i Canada, USA, UK og Irland. Noen av de felles forholdene og utfordringene er spredt bosetting, store geografiske områder, lange avstander, infrastrukturutfordringer, kalde, nord-atlantiske og arktiske klimaer og en utstrakt avhengighet av havet og maritime ressurser. Disse utfordringene krever utvikling basert på samarbeid. Nye muligheter og potensielle trusler som skyldes klimaendringer og maritim trafikk i Nord-Atlanteren og Arktis øker den generelle interessen for området og viser dets strategiske viktighet.

Denne utviklingen krever en dypere forståelse og samarbeid mellom Norden og naboene i vest. Norden har som mål å samarbeide med disse naboene innenfor felles spørsmål og derigjennom styrke samhørigheten mellom regionene. Samarbeidet må derfor være til nytte for alle deltakende parter. Disse retningslinjene er ment som et støtte- og veiledningsverktøy for å nå dette målet. 

Dette samarbeidet er regionalt og/eller multilateralt og finner sted mellom landene i Norden, innenfor rammeverket for de forskjellige ministerrådene og forskjellige nordiske programmer, og relevante partnere i vest. Videre er samarbeidet ment å være utfyllende og gi støtte på områder hvor samarbeid skaper nordiske synergieffekter og felles merverdi.

19. juni 2019 ble de nordiske samarbeidsministrene enige om en ny visjon for Nordisk ministerråd. Vår Visjon 2030 ble vedtatt av statsministrene 20. august 2019. For å realisere visjonen vil tre strategiområder i Nordisk ministerråds arbeid bli prioritert de kommende fire årene: et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden.

Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region fram mot år 2030. Samarbeidet i Nordisk ministerråd skal tjene dette formålet og vil tjene som underliggende føringer i samarbeidet mellom Norden og naboer i vest i denne perioden, 2021-2023.

Retningslinjer

Den økende interessen for samarbeid med naboene i vest har ført til utarbeidingen av disse retningslinjene som skal sørge for et rammeverk for samarbeidet.

Retningslinjene skal sikre, og oppnå:

  • Aktiv involvering fra minimum tre av medlemmene i det nordiske samarbeidet (Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Grønland, Færøyene og Åland).
  • Felles nytte for Nordisk ministerråd og partnerne i vest.
  • Merverdi for alle parter og at en unngår dobbeltarbeid.
  • Innarbeiding av Nordisk ministerråds tverrsektorielle strategier (dvs. bærekraftig utvikling, involvering av barn og ungdom samt likestilling).
  • Felles oppfatninger og dypere forståelse mellom Norden og naboene i vest.
  • Ta hensyn til veiledning gitt av Vår Visjon 2030 og FNs bærekraftsmål.

MR-SAM og Nordisk samarbeidskomité (NSK) på embetsnivå er ansvarlige for internasjonalt samarbeid som strekker seg lengre enn det geografiske området som dekkes av det offisielle nordiske samarbeidet iht. Helsingforsavtalen og har derfor det overordnede ansvaret for samarbeid med naboer i vest.

Andre enheter, som for eksempel andre ministerråd og tilknyttede nordiske institusjoner, kan være ansvarlige for konkret implementering av prosjekter når det gjelder samarbeid med naboer i vest. Ministerrådene kan samarbeide med forskjellige deler av det geografiske området som dekkes av disse retningslinjene, avhengig av om det finnes et potensial for nordisk synergieffekt. Retningslinjene styrer Nordisk ministerråds aktiviteter knyttet til samarbeidet og blir sett på som et utgangspunkt for å utvikle felles mål og aktiviteter.

Prioriteringer

Et bredere nordisk samarbeid med naboer i vest må bygge på delte interesser, erfaringer fra tidligere samarbeidsprosjekter, nordisk og gjensidig merverdi og tilbakemeldinger fra diskusjoner med eksisterende og potensielle partnere.

Nordisk ministerråd er interessert i å skape, støtte og bidra til en overordnet bærekraftig utvikling og «Agenda 2030» gjennom bestemte prioriteringer av følgende temaer:

  • Maritime spørsmål
  • Handel og økonomisk utvikling
  • Miljø, klima og energi
  • Forskning, innovasjon, utdanning og opplæring
  • Kultur
  • Helse
  • Likestilling
  • Involvering av barn og ungdom

Instrumenter for å utvikle samarbeidet

Samarbeid kan utvikles og oppnås gjennom bruk av følgende instrumenter:

  • Samarbeid med naboene i vest.
  • Samarbeid i og gjennom nordiske institusjoner og samarbeidsorganer.
  • Relevante programmer som drives av ministerrådene, nordiske institusjoner og samarbeidsorganer.
  • Forskjellige typer intensjonsavtaler (Memoranda of Understanding).
  • Informasjonsutveksling og sammenligning av erfaringer (referansemålinger).
  • Instrumenter hos eksterne partnere, budsjettrader og samarbeidsmekanismer.

De ti eksisterende nordiske ministerrådene kan utvikle samarbeid basert på sine respektive prioriteringer. Relevante offisielle representanter (som f.eks. ambassadene for de nordiske landene) vil også inneha en viktig støttefunksjon i samarbeidet.

Det nordiske regionale mellomstatlige organet NORA (Nordisk Atlantsamarbeid) kan, helt spesifikt, spille en rolle som et konsulterende og tilretteleggende organ sammen med Nordisk ministerråds sekretariat gjennom sin ekspertise knyttet til den nord-atlantiske regionen.

NORA kan også spille en rolle som en implementerende organisasjon, og dets funksjon som konsulterende organ vurderes individuelt fra gang til gang.

Økonomiske prinsipper

Siden 2009 har MR-SAM hatt et eget budsjett for samarbeid med naboer i vest som er grunnstammen i dette samarbeidet. Dette budsjettet må anses som ment for oppstartsfinansiering, ikke driftsfinansiering.

Tidsperspektiv

Disse retningslinjene gjelder for perioden 2021–2023 (kalenderår).

Evaluering av retningslinjene

Samarbeidet blir evaluert fortløpende. MR-SAM vil i fremtiden avholde en årlig overordnet diskusjon vedrørende samarbeidet og fremgangen, basert på rapporter om samarbeidet. De enkelte tiltak og konkrete prosjekter vil bli evaluert fortløpende, og det blir henvist til erfaringene for å utvikle det pågående samarbeidet.

Profilering av samarbeidet

Kommunikasjon og profilering må vurderes og gjennomføres for et gitt prosjekt eller tiltak. Profilering av samarbeidet skal skje i samsvar med Nordisk ministerråds profilerings- og kommunikasjonsstrategier.

MR-SAM og andre ministerråd skal hjelpe til med å øke mengden informasjon om, og rette oppmerksomheten mot, det nordiske samarbeidet med naboer i vest. Denne oppgaven må utføres i samarbeid med offisielle representanter for de nordiske landene, ambassader og relevante offisielle nordiske organer og institusjoner. Profileringen av samarbeidet skal utvides og koordineres med relevante partnere, som skal være involvert i å synliggjøre samarbeidet på alle nivåer og i størst mulig grad.