Spis planeten frisk!
Hvis det skjer noe som slår ut verdens hveteavlinger, står tusener i fare for å sulte.
Flaks for oss i Norden at det nordiske mangfoldet av dyrkede planter er lagret i Skåne i Sverige, i form av 33 000 frøprøver! Frøene er en skatt som både kan føre til at nye hvetetyper blir utviklet, og til at bortglemte arter blir gjenoppdaget. Selv om det finnes nesten 30 000 spiselige planter på planeten vår, dyrker vi bare 170 arter i kommersiell skala. I store felt der samme plante dyrkes på kvadratkilometer etter kvadratkilometer, er det ingen naturlig motstandskraft mot sykdommer og skadedyr.
For å skape et mer bærekraftig landbruk må vi endre måten vi spiser og dyrker mat på.
Det nordiske samarbeidet har bevart rundt 500 plantearter i frysebokser på Svalbard og i Alnarp i Sverige. Det finnes til sammen 33 000 frøprøver fra forskjellige varianter av disse artene.
Her er også spennende, bortglemte smaker lagret. Kål med sunne antioksidanter, og søte busktomater tilpasset det nordiske klimaet.
Mangfoldet av frø og deres gener er avgjørende for å kunne utvikle plantene vi dyrker, slik at de står imot et varmere og våtere klima med mer ekstremvær, flere plantesykdommer og nye skadedyr som vi må venne oss til.
Fakta:
- Tapet av genetisk mangfold blant ville planter betyr reduserte muligheter for at avlingene våre kan tilpasses fremtidige klimaendringer og sykdommer.
- Det nordiske mangfoldet av dyrkede planter er lagret i Skåne i Sverige, i form av 33 000 frøprøver, som dessuten har en backup på Svalbard.
Dette kan du gjøre:
- Frem det biologiske mangfoldet og klimaet ved å spise det som vokser lokalt. Planteprotein fra planter som kan dyrkes i Norden, er gunstig for det dyrkede biologiske mangfoldet her og reduserer risikoen for utarming andre steder i verden.
- Spis mer variert – hvorfor ikke prøve kålrot og bondekål i stedet for pasta neste gang du handler?
- Har du hage eller veranda? Dyrk din egen mat, og velg gamle kultursorter for å redde dem fra å forsvinne.
- Kjøp melk, ost og kjøtt fra lokale gårder og fra de gamle kvegrasene som beiter i innhegningene og på engene. De bidrar til å opprettholde det biologiske mangfoldet som de selv er en del av, og øker også karbonlagringen i jorden.