Vellykket integrering er nøkkelen til (nordisk) fremgang

Flyktninger og innvandrere blir av mange oppfattet som en kostnad, og av og til også som en samfunnsbelastning. Men som så ofte er det viktig å se på saken med åpent sinn.

Den seneste utgaven av Nordic Economic Policy Review (NEPR) ble for noen uker siden presentert her i Nordens hus i København. I tidsskriftet belyser flere skribenter hvordan flyktningene i realiteten kan bidra til å holde hjulene i i gang i samfunnet.

Med en aldrende befolkning og fraflytting i distriktene vil mange nordiske kommuner stå overfor store utfordringer i fremtiden. Når skoler og barnehager forsvinner, er det vanskelig å lokke tilbake de unge som har flyttet på grunn av for eksempel studier. Små kommuner får problemer med å opprettholde god service når det ikke er befolkningsgrunnlag for det. I flere nordiske bygdekommuner har utplasserte flyktninger valgt å bli boende og etablere seg, og dermed bidratt til en positiv befolkningsutvikling. En forutsetning for at dette skal lykkes, er at kompetansen passer til jobbene i det lokale arbeidsmarkedet, noe som ikke alltid er helt enkelt å få til. Faktum er at 26 prosent av kommunene i Norden vokser bare takket være innvandring.  Ved raskere å få de nye innbyggerne i arbeid kan vi også drastisk redusere kostnadene for flyktninginnvandringen. NEPR-studiene er utarbeidet av fremstående nasjonaløkonomer fra Sverige, Norge, Danmark og Finland. De viser at selv om vi er ganske gode til å få flyktninger inn i de nordiske arbeidsmarkedene, har vi fremdeles en vei å gå når det gjelder å få dem sysselsatt i like stor utstrekning som innfødte og bli i arbeid på lang sikt. Flyktninger tilhører de som er mest utsatt for slitsomme og usikre jobber, og ved lavkonjunktur er det vanligvis de med midlertidig ansettelse som må gå først. Men hvordan kan vi overvinne disse hindringene? Til å begynne med kan vi fortsette å lære av hverandre og se hva som fungerer i landene våre. Det som fungerer i Danmark, kan utmerket godt fungere i Sverige, og omvendt.

Flyktninger tilhører de som er mest utsatt for slitsomme og usikre jobber, og ved lavkonjunktur er det vanligvis de med midlertidig ansettelse som må gå først. Så hvordan kan vi overvinne disse hindringene? Til å begynne med kan vi fortsette å lære av hverandre og se hva som fungerer i landene våre. Det som fungerer i Danmark, kan utmerket godt fungere i Sverige, og omvendt.

NEPR omfatter også kostnadsberegninger for flyktninginnvandringen. Skribenten og økonomen Joakim Ruist vil skape en mer faktabasert debatt og få oss til å forstå at ”regningen” ikke truer de nordiske velferdsstatene – og han minner om at kostnadene reduseres hvis flyktningene begynner å arbeide og betale skatt. Hele 80 prosent av kostnadene består av manglende skatteinntekter som følge av arbeidsledighet.  Flere aktuelle prosjekter og programmer i det nordiske samarbeidet rettet mot nettopp integrering og inkludering av nyankomne – og hvordan vi kan lære av hverandre og bli enda bedre. De nordiske samarbeidsministrene fattet i fjor beslutninger om et omfattende samarbeidsprogram om integrering. Programmet er en satsing der vi samler ansvarlige nasjonale og lokale aktører, frivillige organisasjoner og andre som arbeider med integreringsspørsmål og integreringsprosjekter i Norden, for kunnskapsutveksling og læring. Målet er å støtte arbeid som fremmer integrering av flyktninger og innvandrere – kvinner, menn, barn og unge – samt å forenkle samarbeidet om integrering mellom de nordiske landene. Det nye nettstedet inneholder mer informasjon om programmet, aktuell statistikk og forskning, konkrete eksempler å lære av, intervjuer med flyktninger m.m.

Jeg oppfordrer den som er interessert i å være med og bidra eller søke midler til integreringsprosjekter, sterkt til å gjøre det!

Inkludering og integrering er vårt felles ansvar. Det er basert på mye mer enn planer og programmer, akkurat som det nordiske samarbeidet.

Kontakt