GENERALSEKRETÆRENS BLOGG: Kunnskap som virker i praksis

19.10.18 | Nyhet
Dagfinn Høybråten
Fotograf
norden.irg/Thomas Glahn
Hvordan kan vi gjøre de sosiale systemene våre mer fleksible og styrke fokuset på innbyggerens ønsker og behov? Hvordan kan vi få de frivillige organisasjonene med på å utvikle og levere sosiale tilbud til innbyggerne? Hvordan kan vi få mer kunnskap om hva som virker på det sosiale området? Det er noen av spørsmålene som behandles i rapporten ”Viden som virker i praksis”.

Blogginnlegg av Dagfinn Høybråten

Rapporten er utarbeidet av Islands tidligere sosialminister og økonomiminister Árni Páll Árnason. Dette er den nyeste av i alt seks såkalte strategiske gjennomlysninger. De tidligere rapportene har handlet om arbeidsliv, miljø, lovgivning, helse og energi. Alle rapportene er en viktig del av reformarbeidet «Nytt Norden» i Nordisk ministerråd, der ønsket er å få et mer politisk og aktuelt nordisk samarbeid. Med de strategiske gjennomlysningene utfordres ministrene til å forholde seg til hva det nordiske samarbeidet bør fokusere på de neste 5–10 årene.  

De 14 forslagene til hvordan vi kan styrke det nordiske samarbeidet på sosialområdet, er spennende lesning. Jeg skal ikke redegjøre for alle de 14 forslagene her. Det jeg spesielt har festet meg ved, er at han i innledningen konstaterer at noe av det mest bemerkelsesverdige han har erfart i forbindelse med undersøkelsen, er det overordnede synspunktet – fra ministre til embetsmenn, frivillige organisasjoner og brukere – at vi i Norden har et altfor mangelfullt kunnskapsgrunnlag for de sosiale tiltakene. Han sier at vi må erkjenne – særlig når vi ser på den sosiale sektoren i forhold til andre sektorer – hvor viktig det er å investere i de sosiale tiltakene og dermed også i å utvikle og bruke kunnskap om hva som virker.

Han foreslår derfor å opprette et forum for nordisk samarbeid på sosialområdet som skal bidra til et mer systematisk nordisk samarbeid om kunnskap og tiltak som virker på sosialområdet, og at vi må undersøke nærmere hvordan de organisatoriske strukturene innenfor ministerrådet kan understøtte dette arbeidet. For meg er det ingen tvil om at dette er en god vei å gå når vi skal se på hvordan vi kan utnytte potensialet i det nordiske samarbeidet på sosialområdet på en bedre måte. 

For meg er det ingen tvil om at dette er en god vei å gå når vi skal se på hvordan vi kan utnytte potensialet i det nordiske samarbeidet på sosialområdet på en bedre måte. 

Dagfinn Høybråten

Árni Páll Árnason framhever at vi i det nordiske samarbeidet må fokusere på sosial innovasjon og sosiale investeringer for å gjøre de sosiale systemene våre mer fleksible og styrke fokuset deres på brukernes ønsker og behov, så systemene blir sentrert om innbyggeren. Et av poengene hans er at de nordiske velferdsmodellene, som vi med rette er stolte av, oppsto som innovative prosjekter og løpende krever innovasjon for å fortsette å være sterke og for å fortsette å være relevante for verden rundt oss. For å sette mer fokus på det sosiale området og sosial innovasjon foreslår han blant annet å opprette en nordisk sosial innovasjonspris.

Han foreslår også at vi ser på hvordan frivillige organisasjoner kan få bedre adgang og bli oppmuntret til å levere sosiale tilbud. Som han sier i rapporten, finnes det i de nordiske landene glimrende eksempler på innbyggerinitiativer som bygger bru mellom det offentliges sosiale tilbud gjennom nettverk av frivillige og brukere eller ved hjelp av en kombinasjon av frivillige, fagfolk og brukere. Det er noen av de gode eksemplene på sosial innovasjon i de nordiske landene. Han mener at vi må utnytte dette innovative potensialet mye bedre, og at organisasjonene kan bidra til å utvikle og levere bedre innbyggerrettede sosiale tilbud. 

Den nordiske velferdsmodellen er unik i verden. Jeg ser forslagene i rapporten som et bidrag til at den skal fortsette å være det når det gjelder sosialområdet. Det er dermed et viktig arbeid Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk skal i gang med når forslagene skal realiseres. Det gleder jeg meg til.