Ny nordisk tankesmie gransker teknologikjempenes innflytelse
Teknologikjempenes påvirkning på den demokratiske samtalen har økt de senere årene. De nordiske landene er noen av de mest digitaliserte i verden, og en stadig større del av offentlige debatter og samtaler foregår online. De nordiske kulturministrene presenterer en ny nordisk tankesmie med eksperter fra hele Norden.
Med en samnordisk innsats håper de nordiske kulturministrene å kunne få samlet kunnskap og erfaringer fra alle landene. Det er kulturdepartementet i Danmark som leder og koordinerer tankesmias arbeid. Kulturminister Ane Halsboe-Jørgensen sier:
– Teknologikjempene tar enormt stor plass i danskenes hverdag, og de påvirker det demokratiske samfunnet vårt på godt og vondt. I Norden er vi veldig digitale, samtidig som vi deler en sunn kritisk måte å forholde oss til teknologiens påvirkning på samfunnet. Derfor er en nordisk teknologitankesmie et selvsagt verktøy for å få mer kunnskap om hvordan og i hvilken utstrekning for eksempel algoritmer påvirker oss og demokratiet, og hva vi kan gjøre politisk for å få en mer demokratisk innflytelse på utviklingen. Jeg ser fram til å se resultatene av arbeidet og debatten som tankesmia forhåpentligvis kan bidra til å fremme. Det er det behov for.
Styrke debatten i Norden
Tankesmias oppgave blir å styrke debatten i Norden om teknologikjempenes innflytelse på demokratiet, slik at Norden kan håndtere utfordringer bedre i framtiden. Det innebærer blant annet at den skal se nærmere på hvilken innflytelse de nordiske samfunnene ønsker at teknologikjempene skal ha i den offentlige debatten, og hvordan det kan sikres at teknologikjempene støtter opp om en åpen demokratisk samtale framfor å underminere den. Leder for tankesmia, Tobias Bornakke, sier:
– Plattformer som Facebook, YouTube og TikTok er vår tids demokratiske samfunnshus. Men det siste tiåret har forskning og varslingsrapporter gjentatte ganger vist at teknologikjempene og deres algoritmer skaper store utfordringer for den demokratiske samtalen. Vi ser at hatet intensiveres, at utenlandsk propaganda infiltrerer samtalene, og at polariseringen skyter fart. Problemet er at algoritmene som i dag er redaktører for den offentlige samtalen, først og fremst er utformet for å tjene teknologikjempenes private interesser snarere enn samfunnet. Jeg håper at vi med tankesmia kan peke på konkrete initiativer som kan møte noen av de konkrete utfordringene som truer den digitale debatten vår i dag.
Tankesmias medlemmer
Tankesmia har sitt første møte etter sommeren, der det også vil bli avholdt et oppstartsarrangement der andre enn tankesmias medlemmer får mulighet til å komme med innspill til det kommende arbeidet. Tankesmia gjennomfører oppdraget i løpet av et år og vil presentere sine anbefalinger i første halvår av 2023.
- Tobias Bornakke (Danmark) [leder]
- Anja Bechmann (Danmark)
- Martin Holmberg (Sverige)
- Carl Heath (Sverige)
- Bente Kalsnes (Norge)
- Sumaya Jirde Ali (Norge
- Minna Aslama Horowitz (Finland)
- Hanna Haaslahti (Finland)
- Thorgeir Ólafsson (Island)
- Elfa Ýr Gylfadóttir (Island)
- Jákup Brúsá (Færøyene)
- Signe Ravn-Højgaard (Grønland)
- Fredrik Granlund (Åland)
En av flere innsatser
De nordiske kulturministrene har også bestilt en rapport om teknologikjempenes innflytelse på nyhetsmedienes forutsetninger, som har blitt utarbeidet av Nordicom, sentrum for nordisk medieforsikning ved Göteborgs universitet. Nordicom har i 2021 presentert rapporten ”COVID-19 och de nordiska nyhetsmedierna”, som viser akselererende endringer på mediemarkedet som for eksempel flytting av reklameinvesteringer fra nasjonale til globale reklameplattformer.
