Frank Bakke-Jensen (Svar på replik)

Informasjon

Speech type
Svar på replikk
Speech number
320
Speaker role
Samarbejdsminister
Date

Beklager, president, det er nok min manglende kunnskap i finsk som gjorde at jeg ikke fikk med meg at jeg kunne holde begge innleggene samtidig. Jeg beklager det, men jeg kan forkorte innlegget litt, da Britt Lundberg har gått gjennom noe av dette.

Det er en glede å kunne presentere ministerrådets forslag til planer og budsjett for 2018. Jeg er også glad for å kunne si at budsjettet er utarbeidet – som det ble presentert her – i tett samarbeid med Nordisk råd. Det er noe vi har øvd på de siste årene, og vi mener vi er blitt veldig gode på det.

Drøftelsene om prioriteringene begynte allerede på sesjonen i København i 2016 og har fortsatt gjennom hele året helt fram til oktober 2017, da vi hadde siste møte, og jeg vil takke for et konstruktivt samarbeid og en veldig god dialog.

Det samlede budsjettet for 2018 er på 935 millioner danske kroner. Rammen for 2017 videreføres dermed uendret. Budsjettet for 2018 innebærer en viss omfordeling mellom ministerrådene. Det er omfordelt i alt 8,8 millioner danske kroner til grønn omstilling, gjennom bidrag til NordGen og nordisk energiforskning og til sosial- og helsesamarbeid.

Omfordelingen til sosial- og helsesamarbeidet og energisamarbeidet avspeiler to av de fem områdene som Nordisk råd framførte som viktige prioriteringer allerede i januar 2017. De øvrige prioriteringene er også innarbeidet i budsjettet.

Vi følger opp Könberg-rapporten og viderefører innsatsen på antibiotikaresistens og samarbeidet om One Health. Vi prioriterer bioenergi som en del av nordisk energiforsknings innsatsområder i 2018. Vi viderefører integreringssamarbeidet, vi fortsetter innsatsen for å forebygge og fjerne grensehindre, og endelig er det på denne sesjonen framlagt et forskningspolitisk redegjørelse.

Jeg mener vi har lyktes med å komme til et godt budsjettkompromiss som prioriterer «uledsagede» flyktningbarns velferd, Nordens innsats i globalt freds- og forsoningsarbeid, de nordiske «public service»-kanalenes tilgjengelighet og en sammenfattende utredning om sjøfartsrisiko og miljøsikkerhet i Arktis.

Videre er vi enige om at det skal framlegges et ministerrådsforslag om framtidig langsiktig finansiering av de fem samarbeidsorganene under MRU, og at bevilgninger til Nordisk Samisk Institutt fastholdes på samme nivå som i år.

Det samlede budsjettet inneholder en rekke viktige initiativ. Jeg vil gjerne framheve noen. Interessen for Norden er stigende rundt omkring i verden. Derfor fortsetter vi finansiering av statsministerinitiativet om nordiske løsninger på globale samfunnsutfordringer. Innsatsen er tett knyttet til arbeidet med å profilere Norden som en attraktiv region for turisme, næringsliv og internasjonal kapital.

Vi iverksetter også et program for nordisk samarbeid om implementering av Agenda 2030. Jeg skal si litt mer om akkurat den saken senere i dag.

Vi har sett at de strategiske gjennomlysningene er et godt verktøy i utviklingen av det nordiske samarbeidet. I 2018 vil vi derfor prioritere de avsluttede og pågående gjennomlysningene av arbeidsmarkedet, klima og miljø og energi og sosialt samarbeid.

I tillegg vil vi nevne at det for 2018 er avsatt midler til nytt ad hoc-ministerråd for digitalisering. Dette er en viktig nordisk innsats for omstilling og konkurransekraft.

Til sist vil jeg nevne fire initiativ som iverksettes som ledd i det svenske 2018-formannskapet, og som prioriteres allerede nå i budsjettarbeidet: prosjekt for e-resept over nordiske landegrenser, fremme av nordiske bærekraftløsninger, bærekraftige nordiske byer med fokus på klimasmart mobilitet og inkludering av utsatte unge.

Jeg rekker ikke i denne korte talen på rettferdig vis å gjøre rede for alle de innsatsene som prioriteres i budsjettet neste år, men jeg vil konkludere med at budsjettet gjenspeiler de prioriteringer som Nordisk råd har tatt opp med oss i budsjettmøtene, og det gjenspeiler reformarbeidet i Nordisk ministerråd gjennom en omprioritering av midler mellom sektorene, og ved at vi mer enn tidligere benytter budsjettet som et styringsverktøy med tydelige resultatmål og krav til rapportering.