Natur, klima og miljø i Norden

Det kan ta lang tid å finne dem, men plutselig er de der, halvt skjult av myk mose: vakre, velluktende kantareller. Posen er allerede full av blåbær, og i kurven ligger et par flotte steinsopper. Sensommerens og høstens turer ut i skogen for å plukke bær og sopp er for mange mennesker i Norden en høyt skattet fritidsaktivitet. Nordens natur er et spiskammers fullt av innbydende planter, fisk i innsjøer og elver og dyr som hjort, villsvin og elg.

For mange innbyggere i Norden er et liv i pakt med naturen en selvfølge, også selv om hverdagen leves midt i storbyen. Fra de fleste byene i Norden er det lett og direkte adgang til naturopplevelser. Turer til stranden med bad i havet, sensommerturer med plukking av bær og sopp, skiturer i et glitrende hvitt krystallandskap og en tur i skogen for å plukke vårens første hvitveis er for mange en selvfølge år etter år.

Nordens natur er enestående og vakker, men også skjør. Nord for polarsirkelen vokser plantene veldig langsomt, og etter menneskelige inngrep gjenopprettes naturen bare i lavt tempo, hvis den overhodet er i stand til det. I de tett befolkede delene av Norden, ikke minst i Danmark, er det bare få områder igjen med opprinnelig natur.

Faretruende klimaendringer

Klimaet over hele verden er i ferd med å endre seg på grunn av global oppvarming. Det er sannsynlig at spesielt polarområdene vil bli særlig hardt rammet av de klimatiske endringene, og allerede nå er det mange tydelig tegn, ikke minst på Grønland, til at natur og miljø er under stort press. Dyr mister sine habitater, og mennesker må leve med at mange naturmessige forhold endrer seg, noe som også vil virke inn på økonomi og kultur.

Hyppigere oversvømmelser som følge av kraftigere regn og høyere vannstand langs elver og kyster belaster allerede nå infrastruktur og bygninger i hele Norden og gir et visst økonomisk press.

Forandringene skjer raskere nord for polarsirkelen enn i resten av verden. Den gjennomsnittlige årstemperaturen i Arktis har steget dobbelt så mye som på sørligere breddegrader de siste tiårene. Breer og havis smelter raskere enn man tidligere hadde ventet, og regjeringene i de nordiske landene ser med stort alvor på utviklingen.

Norden er omgitt av hav fra Østersjøen i sør til Nordishavet i nord. Helt siden vikingtiden har havet vært både en viktig transportvei og kilde til mat for Nordens befolkninger. De fleste mennesker i Norden lever i kystnære områder, og mange anser lett adgang til havet som en viktig livskvalitet. Å verne om og beskytte livet i havet står derfor høyt på dagsordenen i alle nordiske land. 

Det arbeides aktivt med å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet og med å minimere tilførselen av fremmede og miljøtruende organismer. Havenes økosystemer er under press fra tilførselen av miljøfarlige stoffer og fra skipstrafikk. For eksempel er Østersjøen truet av kraftig algevekst, og man arbeider derfor med å redusere mengden nitrogen og fosfor.

Et annet eksempel er trusselen fra invaderende arter som den russiske kamtsjatkakrabben, eller kongekrabben, som raskt og aggressivt truer habitatet for endemiske arter langs store deler av norskekysten.

Arbeidet med havmiljøet skjer i tett samarbeid med internasjonale organisasjoner som EU og FN og med innspill til internasjonale miljøkonvensjoner.

Nasjonalparker og uspolert natur

Flere og flere planter og dyrearter er truet, og kloden rundt finnes det eksempler på tilbakegang eller at arter rett og slett dør ut. Slik er det også i Norden. De nordiske regjeringene har derfor vedtatt å opprette nasjonalparker der naturen skal få lov til å utvikle seg uten direkte menneskelig innblanding. Selv i tett befolkede Danmark finnes det nå nasjonalparker, og det er nødvendig for å beskytte og bevare det biologiske mangfoldet.

Turister fra hele verden strømmer til Norden for å oppleve den unike naturen. Det gjelder alt fra Danmarks sandstrender til norske fjorder og fjell, Grønlands isfjell, svenske skoger og Finlands tusen sjøer.

Det er positivt at det er voksende interesse for naturens skjønnhet og ro, men det belaster også, og den stigende tilstedeværelsen av mennesker kan bli en direkte trussel. Man bruker begrepet ’people pollution’ om natursteder av høy herlighetsverdi som besøkes av store mengder turister, og flere steder i Norden arbeides det aktivt med å verne om natur og miljø og direkte unngå masseturisme.

I 1989 etablerte Nordisk ministerråd Svanemerket, som i dag kjennes av stort sett alle som bor i Norden. Hvis en vare bærer merket, er det fordi den er blant de minst miljøbelastende i den aktuelle varegruppa.

De nordiske landene har lang tradisjon for å arbeide sammen om miljøspørsmål, og etableringen av Svanemerket er bare ett av mange eksempler. Man har lenge vært klar over at miljøsaker ikke kan behandles isolert, men må ses på som deler av en global helhet. For eksempel arbeider de nordiske landene sammen om å beskytte naturen og miljøet i arktiske strøk.

Ofte griper miljøspørsmål også inn i folkehelsa – det gjelder for eksempel skadelige stoffer og kjemikaler.

Derfor skal det i 2020 ikke lenger finnes produkter på markedet som inneholder kjemikaler som er farlige for miljøet og folkehelsa. Det er det ambisiøse målet for det nordiske miljøsamarbeidet om kjemikaler. For å kunne nå målet må man blant annet oppnå mer kunnskap om kjemikalene vi bruker i dag. Derfor utvikles det databaser og metoder som skal kartlegge de farlige stoffene. Resultatene skal brukes både i Norden og som innspill i internasjonale sammenhenger som FN og EU.

Lufta vi puster inn, skal heller ikke ha et innhold av forurensende stoffer som overskrider et nivå som skader miljø og folkehelse.  Som følge av dette skal utslipp av skadelige partikler reduseres, både fra industrien, storbyene og transportsektoren. Også dette arbeider de nordiske landene sammen om, og det forskes på tvers av landegrensene på sammenhengene mellom natur, miljø og folkehelse.

Det er en nordisk ambisjon å være foregangsregion i arbeidet med å utvikle en ressurseffektiv og ren produksjon og et bærekraftig forbruk.  Varer og tjenester skal ikke skade miljøet og helsa i hele syklusen fra produksjon til avfall.

«Waste is money» har blitt et kjerneuttrykk for flere nordiske industrier der man ser gjenbruk av avfallsprodukter og resirkulering som en både ansvarlig og lønnsom vei fram. I hele Norden arbeides det dessuten for at både offentlig og privat sektor tar miljøhensyn ved innkjøp.

De nordiske regjeringene arbeider med å oppfylle klimakonvensjonens langsiktige mål om å oppnå en stabilisering av drivhusgasser i atmosfæren til et nivå som kan hindre en ytterligere menneskeskapt påvirkning av klodens klima. Det samarbeides spesielt med de andre landene i Østersjø-regionen om dette.

Handlingsplanen beskriver hvordan Nordisk ministerråd skal arbeide for å oppnå visjonens mål gjennom en rekke initiativer i tilknytning til visjonens tre strategiske prioriteringer: Et grønt Norden, Et konkurransedyktig Norden og Et sosialt bærekraftig Norden. Tolv mål er koblet til de strategiske prioriteringene. De strategiske prioriteringene og målene er styrende for all virksomhet i Nordisk ministerråd de neste fire årene. Handlingsplanen er delt opp i tolv deler, koblet til de tolv målene.