Ragnhildur Hólmgeirsdóttir

Ragnhildur Hólmgeirsdóttir
Photographer
Patricia Anna Þormar
Ragnhildur Hólmgeirsdóttir: Villueyjar. Ungdomsroman, Björt bókaútgáfa; Bókabeitan, 2019. Nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2020

I ungdomsboka Koparborgin (“Kobberbyen”, ikke oversatt til norsk) (2016), som utspiller seg i det 16. århundret, forteller Ragnhildur Hólmgeirsdóttir historien om en dødsmerket by som nærmest ligger i ruiner på grunn av pest og korrupsjon. Byens håp er barna, men også de er preget av konfliktene som har funnet sted. Koparborgin ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2017. Villueyjar (“Forvillelsesøyene”, ikke oversatt til norsk) fra 2019 er en selvstendig roman som foregår i samme sagnverden, bare noen århundrer senere. Villueyjar ble nominert til Fjöruverðlaunin, Kvinnenes litteraturpris, 2020 og er nominert til Reykjavík kommunes barnbokpris.     

Villueyjar er en fantasyroman som handler om Arilda, ei jente på 14 år fra det nordeuropeiske kongedømmet Eylönd (”Øylandene”), og broren hennes, Maurice. Arilda er ei sjenert, men pasjonert og intelligent jente. De to søsknene er foreldreløse og bor derfor hos bestefaren sin på en herregård, men de stammer fra en lutfattig adelsslekt. Hver høst blir barna sendt til ei øy der det bare er én bygning, kostskolen. Hvorfor er det ingen andre hus på øya? Hvorfor er det forbudt for barna å gå på heia, og hvorfor blir alle tause når noen nevner den forsvunne Kobberbyen?  

Oppe på heia gjemmer det seg noe uhyggelig, noe levende dødt og posthumant som er ute etter Arildas og Maurices liv. Da bestefaren dør, viser det seg at de to søsknene ikke arver noe. Da de onde kreftene får has på Maurice og han blir innlagt på sykehus, ser Arilda derfor ingen annen utvei enn å vende tilbake til øya. Hun er alene og uten en krone i lomma, og hun har ingen hun kan stole på. Hun flykter.  

 Arildas fortelling er samtidig en fortelling om flyktningbarn som må kjempe for livet fra dag til dag. All sikkerhet er bare kortvarig. Det eneste skjulet Arilda finner, er i en marginalgruppe der hun får gode venner. Men gruppa har sine egne problemer å slåss med, og de er også på flukt.  

Arilda og Maurice er barn som ikke selv er skyld i forfølgelsen og tyranniet. Deres farligste forfølgere er levende døde, posthumane personer som hater for mye til å kunne gi slipp på de levendes verden. Hva skjedde med dem? Barna har en spesiell tilknytning til det de ikke har noen anelse om, og de havner midt i en konflikt de ikke forstår, fordi fortielse omgir den historiske forbrytelsen, folkemordet som stadig vekk er tabubelagt. Da Arilda innser dette, beslutter hun seg for å avblåse flukten og se hatet i øynene.  

Ragnhildur Hólmgeirsdóttir er utdannet historiker og har vært veldig opptatt av diskrimineringen som er fortiet i denne fortellingen. Verdenshistorien er full av løgner og forbrytelser som seierherrene ikke vil skal komme fram. Opprør kan derfor aldri bare slutte på én måte.