Finansministrenes nei tvinger grensependlere til å betale skatt i to land

07.09.20 | Nyhet
Öresundsbron
Fotograf
Johannes Jansson/norden.org

Øresundbrua feirer 20 år i år, men grensependlere her og i andre grenseregioner har hatt store problemer på grunn av pandemien det siste halvåret.

Nordiske grensependlere som har jobbet hjemme under koronapandemien, kan tvinges til å betale skatt i to land. Det er konsekvensen av at de nordiske finansministrene ikke går med på et unntak fra gjeldende skatteregler.
Ifølge den nordiske skatteavtalen skal en grensependler betale skatt i landet der personen jobber. Under koronapandemien har mange pendlere på oppfordring fra sin arbeidsgiver jobbet hjemme, noe som innebærer at de skal betale skatt i landet de bor i, for hver dag arbeidet foregår hjemme. I Øresund-regionen er det også en egen skatteavtale, Øresundavtalen, som innebærer at hvis hjemmearbeidet har utgjort mer enn 50 prosent i en periode på tre måneder, gjelder ikke de vanlige reglene. Da skal skatten betales i landet man bor i. 2. juni sendte Grensehinderrådets leder Bertel Haarder på vegne av de nasjonale medlemmene i Grensehinderrådet et brev til alle de nordiske skatte- og finansministrene der han påpekte problemet. I brevet foreslår han en løsning tilsvarende den som er gjennomført i sosialforsikringen og arbeidsledighetsforsikringen, der arbeidstakeren forblir registrert i arbeidslandet. Den løsningen ville innebære at pendlerne fortsatt betaler skatt i arbeidslandet og ikke i bostedslandet. Nå har det kommet svar fra Sverige, Danmark og Finland. Og svarene er entydige, ministrene har ikke til hensikt å iverksette tiltak som gir dispensasjon fra den nordiske skatteavtalen eller Øresundavtalen. Det betyr at pendlerne som berøres av dette, må oppgi inntekt og betale skatt både i bostedslandet og landet de jobber i, og i visse tilfeller skal skattepenger sendes mellom landene, noe som medfører økt merarbeid for arbeidstakeren, arbeidsgiveren og myndighetene.

Håpte på positivt svar

– Jeg er glad for at finansministrene har svart, men jeg hadde håpet at svaret ville være like positivt som det som sosialministrene ga. De løste problemet ved å behandle pendlerne som om de var på jobb som normalt. Jeg håper siste ord ikke er sagt i saken, for det betyr jo at pendlere risikerer problemer i framtiden også. Jeg kommer til å fortsette å presse på, sier Bertel Haarder.

Landshövdingen i Skåne, Anneli Hulthén, som også arbeider hardt for at grensependlerne skal rammes så lite som mulig under pandemien, var skuffet.

– Dette var mildt sagt nedslående. Jeg hadde forventet at ministrene ville komme med en løsning, med tanke på hvor spesiell denne situasjonen er. Dette burde man kunne løse. Våre pendlere har lidd nok under koronapandemien, sa Hulthén og tilføyde at hun ser et behov for at representanter fra grenseregionene i Norden fortsatt møtes for å søke løsninger på felles problemer.

Korona har gitt 34 nye grensehindre

Skattespørsmålet er bare ett eksempel på at koronapandemien har skapt problemer for grensependlere.  Grensehinderrådet, som arbeider for å fjerne hindre for den frie bevegeligheten i Norden, har under hele pandemien med hjelp fra de grenseregionale informasjonstjenestene samlet inn informasjon om hvilke grensehindre som har oppstått som følge av landenes ulike koronarestriksjoner. Totalt er det oppdaget 34 nye grensehindre under pandemien. Av disse er 18 løst, mens 16 gjenstår. Alle hindre er rapportert inn til de nordisk samarbeidsministrene og den nordiske samarbeidskomiteen. En kartlegging Grensehinderrådet har gjennomført, viser at de nordiske landenes ulike restriksjoner i kampen mot covid-19 har skapt stor frustrasjon blant mange som bor i grensetraktene. Av de 1669 personene som har fylt ut spørreskjemaet, oppgir 82,5 prosent at koronarestriksjonene har skapt problemer.  

    Ministre lover å dra lærdom av krisen

    Landenes ulike tiltak i kampen mot covid-19 og problemene de har medført for den frie bevegeligheten i Norden, fikk Bertel Haarder og Grensehinderrådet til å sende et brev også til samtlige nordiske regjeringssjefer i juni. I brevet oppfordres regjeringssjefene til å utarbeide en felles nordisk strategi for bedre å kunne håndtere framtidige kriser, og at landene informerer hverandre i god tid før de begrenser bevegeligheten over grensene. I et svarbrev skriver Mogens Jensen, dansk minister for nordisk samarbeid, at de nordiske samarbeidsministrene har diskutert situasjonen løpende på årets ekstraordinære møter. – Vi er også enige om at vi må dra lærdom av krisen slik at vi står bedre rustet ved kommende kriser, skriver Jensen på vegne av samtlige nordiske samarbeidsministre.