“Klimaendringene og tapet av biologisk mangfold er ett og samme problem”

26.10.20 | Nyhet
polarræv
Photographer
Benjamin Hardman
Vi kan ikke velge mellom å fokusere på klimaendringer og å beskytte det biologiske mangfoldet – disse to områdene henger tett sammen. Dette var en av konklusjonene da nordiske politikere og unge aktivister for biologisk mangfold møtte de nominerte til Nordisk råds miljøpris 2020 for å diskutere biodiversitetskrisen.

“Hvordan kan vi i Norden forene krefter og fortsette å øke bevisstheten om klimaspørsmål? Vi må rette oppmerksomheten mot dem som gjør noe: praktikerne!” sa Ketil Kjenseth, leder for Nordisk råds utvalg for et bærekraftig Norden, i sin velkomsttale, og viste til at fem av de sju nominerte til årets Nordisk råds miljøpris var til stede.

 

“Sammensatte utfordringer krever sammensatte løsninger. Unge mennesker demonstrerer i gatene og krever handling”, sa han før han ga ordet til to representanter fra Global Youth Biodiversity Network, Julian Lo Curlo og Annika Lepistö. Nettverket er et nytt initiativ støttet av Nordisk ministerråd som vil bygge en plattform som kan gjøre unge menneskers stemmer hørt på internasjonalt politisk nivå.

Den påfølgende debatten gjorde det klart at vi ikke kan velge mellom å fokusere på klimaendringer og å beskytte det biologiske mangfoldet – disse to områdene henger tett sammen. Som Dag O. Hessen, professor i biologi og nominert til Nordisk råds miljøpris 2020, påpekte: “Vi har fokusert enormt på CO2, og jeg tror 2019 var året da vi våknet opp med hensyn til biologisk mangfold. Vi så dramatiske skogbranner i Australia, Brasil og California. Vi så rapporter om artstap som gjorde det veldig klart at naturen ikke bare responderer på klimaendringer, men at klimaendringene skjer på grunn av tap av økosystemer.” Han roste også de to ungdomsrepresentantene og ga dem noen velmente råd: “Det er veldig givende å se at de unge tar over. Jeg har jobbet med dette feltet siden jeg var 16 – det er viktig å ikke miste tålmodigheten.”

Å bevare naturen er sannsynligvis den beste måten å takle klimaendringene på, ved siden av å kutte i utslipp.

Dag O. Hessen, professor i biologi og nominert til Nordisk råds miljøpris 2020

Finnes det grunn til håp?

Klimakrisen kombinert med covid-19-pandemien fikk en av deltakerne til å spørre om det er grunn til håp. Responsen fra Julian Lo Curlo var tydelig: “I et generasjonsperspektiv ser vi en økende bevissthet, og det gir god grunn til håp. Yngre generasjoner er klare og krever radikale endringer.”

 

Professor Hessen var enig: “Ingen kan være naiv optimist i disse dager, men det finnes håp. Det er vilje til endring der ute, blant bedrifter og investorer og i allmennheten. Vi ser positive tegn til at problemet blir sett, og at det blir iverksatt tiltak. Pandemien har vist oss at det er mulig å gjøre drastiske endringer, og den har økt bevisstheten om livet vi lever.”

 

Sofia Sollén-Norrlin fra Ekologiska Lantbrukarna, som representerer økologiske jordbruksorganisasjoner i Norden og var nominert til Nordisk råds miljøpris 2020, kom også med noen gode nyheter: “Etterspørselen etter økologisk mat vokser. Ikke i tilstrekkelig grad og ikke raskt nok, men vi ser en større bevissthet om hvordan maten produseres, og dette reflekteres i forbruket.”

 

Cecilie Tenfjord Toftby, medlem av Nordisk råds utvalg for et bærekraftig Norden, oppsummerte diskusjonen med følgende oppmuntrende ord: “Vi er alle avhengige av økosystemer, og vi er nødt til å tenke på hva slags verden vi gir videre. Jeg tror denne dagen har skapt merverdi ved at vi har ført beslutningstakere, unge og praktikere sammen. Det er viktig å lytte til stemmene til de unge. De er modigere enn oss og villige til å gjøre de ofrene som må til for å utfordre de vante metodene. Til de nominerte: Arbeidet dere gjør, vil bidra til å vise vei i hele regionen. Takk!”

 

Vinneren vil bli presentert tirsdag 27. oktober 2020.