Øresundsbroen har fortsatt et uforløst potensial

«Det har aldri kommet noe godt ut av å isolere seg. Broen er et signal om fellesskap, samhørighet og troen på at vi godt kan. Broen er det motsatte av «seg selv nok», isolasjon, nasjonalisme og innelukkethet.» Dette sa den tidligere danske statsminister Poul Nyrup Rasmussen i sin tale ved åpningen av Øresundsbroen 1. juli 2000.

Lenge gikk det godt og landene etterlevde visjonen for den nye forbindelsen over Øresund, men de senere årene har det kommet stadig flere mørke skyer på himmelen. Det toppet seg da pandemien traff Norden i mars 2020 og køene på broen ble symbolet på lukkede grenser.

Nettopp derfor sto Øresundsbroens betydning og fortsatte potensial høyt på agenda da Nordisk råds utvalg for vekst og utvikling avholdt sitt møte under Temasesjonen i slutten av juni. 

Administrerende direktør for Øresundsbroen, Linus Ericsson er en engasjert forsvarer for Øresundsbroens betydning for regionen. Han var invitert av utvalget for vekst og utvikling for å gi et perspektiv på broens samfunnsmessige betydning.

- Det har hent så mye de siste 20 årene. Et lite, men interessant poeng er at det sitter 423 danske styremedlemmer i skånske selskap i dag. Det viser at vi sitter sammen som land. Selv når grensene ble nesten helt nedstengt i vinter så var de eneste unntakene arbeidspendling og frakt. Da var det rundt 8000 mennesker som pendlet over broen. Det går ikke å stenge broen lenger, sier Ericsson.

37,8 milliarder svenske kroner (2000-tall) kostet det å bygge Øresundsbroen. Det var mye penger for 20 år siden, men broen har bidratt til så mye mer enn bare å frakte gods og personer over Øresund.

Uten broen hadde København trolig ikke fått bydelen Ørestad, Metroen og tog til Kastrup fra både Danmark og Sverige.

På den svenske siden kom bydelen Hyllie i Malmø, Citytunnelen, 70 hovedkontorer for næringslivet, ESS (European Spallation Source) i Lund og Medicon Valley i Øresundsregionen.

Båndene mellom Danmark og Sverige er sterke fra flere ulike perspektiv både når det gjelder næringslivets eksport, samfunnsutviklingen og fritidsreiser.

• Danmark er Sveriges fjerde største eksportmarked
• Sverige er Danmarks tredje største eksportmarked
• For 40 000 innbygger på Bornholm er den vanligste veien til og fra resten av Danmark via ferje til Ystad og transittreise gjennom Skåne og over Øresundsbroen
• 10 200 svenske fritidshus har i dag danska eiere. I tillegg har 10 300 svenske fritidshus tyske eiere og 12 600 fritidshus med norske eiere

Øresundsbroens utvikling gikk i rett retning i 10 år. På det meste pendlet 19.800 over broen hver dag. Så fulgte en periode med stagnasjon.

Etter 15 år med grenseløs trafikk over broen har det siden 2015 vært tre hendelser som har resultert i grensekontroller og delvis stengte grenser. Flyktningekrisen i 2015/2016 medførte at Sverige innførte grensekontroller. Et bombeangrep i København i 2019 gjorde at Danmark innførte stikkprøver på grensen. Siden kom pandemien i 2020 hvor først Danmark og deretter Sverige delvis stengte grensene. 

- Det som først og fremst er skapt siden 2015 er en utrygghet. Kan jeg stole på at jeg kommer hjem fra jobben for å hente barna i barnehagen. Den utryggheten har skapt en barriere i forhold til om man våger å ta en jobb på andre siden av broen, påpeker Eriksson.

Den usikkerheten har bare blitt forsterket under pandemien. Leder for Nordisk råds utvalg for vekst og utvikling, Pyry Niemi har selv vært aktiv i grensehinderarbeidet. Han mener det finnes mye å lære av det som har skjedd mellom landene under pandemien.

- Pandemien har vært en forferdelig og mørk tid for menneskeligheten og det nordiske samarbeidet. Samtidig må vi håpe at vi har lært oss noe av dette og kan gå tilbake til tidligere statsminister Poul Nyrup Rasmussens visjon om å ikke isolere oss og ikke la nasjonalismen styre, sier Niemi.

Det er fortsatt et uforløst potensiale i Øresundsregionen som kan tas ut, ifølge Eriksson. Han peker på at regjeringene må løse skattespørsmålene som har rammet både privatpersoner og virksomheter.

- Samtidig behøver vi kanskje en ny symbolhandling fra den danske og svenske statsministeren. Kanskje de bør møtes på Pepparholmen (midt i Øresund) i forbindelse med en konferanse eller lignende. Det skulle være viktig for å vise at vi er naboer igjen, sier Eriksson.

Han har flere argumenter på lager. Blant annet ligger det et potensiale i at københavnområdet har mangel på arbeidskraft, mens Skåne har relativt høy arbeidsledighet. Det finnes også en rekke andre driver så som forskjeller i lønnsnivå, valuta og prisnivå samt boligpriser.  Ericsson påminner statsministrene om deres egen visjon om Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region.

- Det er den vi må finne tilbake til, sier Eriksson.