Visste du: Nordisk blå skog lagrer CO2 tilsvarende utslipp fra 700 000 danske biler hvert år

08.06.21 | Nyhet
En fisk svømmer i tangskov
Photographer
Rune E Haldorson
Nordisk blå skog er en viktig nøkkel til naturlig karbonlagring og klimaregulering. Den Nordiske blå skogen lagrer en betydelig mengde av karbon og har kapasitet på å lagre rundt 1,8 prosent av de totale nordiske utslippene viser ny rapport fra Nordisk Ministerråd.

Nordisk blå skog omfatter kystnær fastsittende vegetasjon, som for eksempel tareskog, ålegressenger og tangsamfunn, som alle er viktige naturlige karbonlagre.

Den nye rapporten har identifisert økosystemeffektene av klimaendringer og andre menneskeskapte påvirkninger og har for første gang regnet ut et klimabudsjett for blå skog i Norden og samtidig produsert et interaktivt heldekkende kart over områder med blå skog i den nordiske regionen.

De blå skogene er spesielt sårbare for klimaendringer og det er derfor viktig å forvalte den blå skogen på en bæredyktig måte. De nordlige havområdene er spesielt rike på blå skog, og Norden har derfor en unik mulighet til å forbedre klimaet gjennom å legge forholdene til rette for vekst av tang, tare og sjøgress viser rapporten.

En oversett mulighet for karbonlagring

Blå skog har en unik mulighet til å lagre karbon som ellers ville vært sluppet ut i atmosfæren. Rapporten viser for første gang et nordisk budsjett for blått karbon og anslår at rundt 3,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter langtidslagres i den nordiske blå skogen hvert år.

Dette tilsvarer i henhold til myclimate.org til utslippene til 700 000 danske biler i et år. Det estimerte budsjettet omfatter hvor mye karbon som hvert år fjernes permanent fra atmosfæren og lagres i den Nordiske blå skogen, i tillegg er estimert at opp mot 33 millioner tonn CO2-ekvivalenter allerede absorbert og ligger lagret i eksisterende kystnær vegetasjon.

Den norske tareskogen bidro alene til 46% av langtidslagringen av karbon som finner sted i nordisk blå skog, på grunn av sin store utbredelse og høye rater av karbonproduksjon og -eksport.

Om rapporten

Rapporten er basert på funnene fra det tre år lange prosjektet ved samme navn, ledet av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) sammen med GRID-Arendal, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Århus og Åbo Akademi. Prosjektet er finansiert av Nordisk ministerråd.