Detta innehåll är inte tillgängligt på ditt valda språk, vi visar det på Norsk.

På vei til Nordisk råds sesjon: Det nordiske samarbeidet i full vigør

Om få dager samles et stort antall nordiske parlamentarikere og ministre til Nordisk råds 69. sesjon i Helsingfors i Finland. I tre dager diskuterer de saker av felles interesse – alt fra miljø og bærekraft til kultur, innovasjon og utdanning.

Det er helt unikt. Ikke noe annet sted i verden finnes det et regionalt samarbeid der parlamentarikerne låner et av landenes parlamenter – i år Finlands nyrenoverte Riksdag – for å debattere med hverandre og med hverandres regjeringer og statsministre.

Når de nordiske statsministrene ved sesjonens begynnelse går på talerstolen og stiller opp til toppmøtedebatt med Nordisk råd, er temaet i år ”Norden som verdens mest integrerte region”. Dette er nemlig statsministrenes felles visjon for Norden. Det er en ambisiøs visjon som har sitt fundament i de store resultatene fra samarbeidets første tid, da vi fikk en passunion, sosialkonvensjon og et felles nordisk utdannings- og arbeidsmarked. De store beslutningene betyr at nordiske borgere fritt kan flytte mellom de nordiske landene, bosette seg, studere, finne arbeid og fortsatt ha tryggheten i den nordiske velferdsstaten hvis de får behov for hjelp.

Men ser vi framover, skal det mer til for å fastholde et tett integrert Norden. Nordisk samarbeid skal som i samarbeidets ungdom fortsatt levere konkrete og ambisiøse resultater. Det er ikke nok å være en god debattarena.

Jeg er glad for å kunne si at vi er godt i gang med å utvikle samarbeidet – så vi igjen kan levere den slags resultater. La meg gi noen eksempler:

Vi har i år etablert et adhoc-ministerråd for digitalisering som skal styrke nordisk samarbeid på dette feltet. Ikke bare i Norden, men i hele den nordisk-baltiske regionen. Jeg tror vi alle er klar over at evnen til å følge med i den digitale utviklingen vil være avgjørende for hvordan vi greier oss i en global verden. Hver for seg er de nordiske landene små. Men sammen er vi ledende i verden. Ved et nordisk (og nordisk-baltisk) samarbeid utnytter vi vår ledende posisjon til å gå foran i realiseringen av et digitalt indre marked og i utviklingen av en sammenhengende digital infrastruktur. Her er det et kjempepotensial – men det realiseres selvfølgelig bare hvis landene er villige til å investere i samarbeidet.

De nordiske borgerne er nok sjelden klar over det, men nordisk samarbeid er faktisk involvert hver gang vi slår på komfyren eller kaffemaskinen

Det samme gjelder det nordiske energisamarbeidet. De nordiske borgerne er nok sjelden klar over det, men nordisk samarbeid er faktisk involvert hver gang vi slår på komfyren eller kaffemaskinen. Det fellesnordiske kraftmarkedet betyr at vi utnytter våre respektive styrker – vannkraften i Norge fungerer f.eks. som batteri når det ikke blåser i Danmark – og det er en fordel for oss alle sammen, for det betyr at vi får billigere og mer bærekraftig energi.

Den globale klimaavtalen fra Paris og EUs energiunion vil sette fart på det grønne skiftet – og bety at konkurransen på dette feltet øker i en grad vi ikke har sett tidligere. Også her blir vi små spillere hver for seg – men ved å samarbeide kan vi forbli en lederregion når det gjelder grønn energi. Det er en stor fordel for nordiske virksomheter. Igjen et kjempepotensial der nordisk samarbeid er brekkstangen til å nå de ambisiøse nasjonale planene for grønt skifte.

Vår omverden har for lengst oppdaget det store potensialet som ligger i Norden som region. Den internasjonale interessen for Norden har aldri vært større. Det blir f.eks. lyttet når de nordiske miljøministrene blir enige om en felles erklæring om fortsatt nordisk klimalederskap, slik de gjorde på sitt møte i Oslo i mai. Og den internasjonale interessen er stor når statsministrene lanserer et felles initiativ for å spre gode nordiske løsninger på globale samfunnsutfordringer som f.eks. bærekraftig byutvikling og likestilling på arbeidsmarkedet, slik de har gjort det i initiativet ”Nordic Solutions to Global Challenges”.

Det samme gjør seg gjeldende for de nordiske borgerne. De støtter opp om nordisk samarbeid, og de vil ha mer.

Så det er god grunn til å investere i nordisk samarbeid.

I lys av utviklingen de senere årene har jeg faktisk stor tillit til at de nordiske regjeringene vil ta opp utfordringene og forfølge det store potensialet. Det har de vist ved å reformere Nordisk ministerråd gjennom de senere årene. Og ved de mange nye initiativene til et tettere nordisk samarbeid om alt fra integrering av innvandrere til høyt spesialisert behandling og sjeldne diagnoser på helseområdet og bekjempelse av plast i havet og fremme av bærekraft i både tekstilproduksjon og -forbruk i miljøsektoren.

Allerede i neste uke legger jeg flere forslag om tettere nordisk samarbeid på bordet når nordiske ministre møtes. Det gjelder bl.a. samarbeidet om bekjempelse av grensehindre og fremme av mobilitet i Norden og om finansieringsmuligheter for nye grønne virksomheter i Norden. Og vi vil i de kommende månedene anvise nye muligheter for tettere nordisk samarbeid om bl.a. miljøspørsmål, sosialområdet og om lovgivningsarbeid generelt.

Det er mye å ta fatt på. Vi er klare. Selv om nordisk samarbeid snart har 70 år på baken, er det ikke på vei mot å pensjonere seg. Tvert imot er det i full vigør.

Kontakt