Detta innehåll är inte tillgängligt på ditt valda språk, vi visar det på Norsk.

GENERALSEKRETÆRENS BLOGG: Det nordiske forbruket er ikke bærekraftig

20.02.19 | Nyhet
Dagfinn Høybråten på COP24

Dagfinn Høybråten i samtale med Sveriges ungdomsdelegat til COP24 Henrietta Flodell og kommunikasjonssjef Mary Gestrin

Fotograf
Robert Bednarczyk/norden.org
Danmark og Norden er best på bærekraftig utvikling, men det holder ikke når vi samtidig vet at vi hadde behøvd fire jordkloder om hele verden skulle forbruke like mye som oss. Dette skriver Generalsekretær Dagfinn Høybråten om i sin seneste blogg.

Danmark er en ledende nasjon på bærekraft med en sykkeltradisjon få land i verden kan matche, vindkraft i verdensklasse og ett fantastisk velferdssystem. Etter seks år i København har jeg fått ta del i dette på nært hold. Jeg er imponert.

Men vi må også feie for egen dør. Danskenes materielle fotavtrykk og klimagassutslipp per innbygger er blant de høyeste i verden. Om alle mennesker skulle konsumere like mye som den jevne danske, hadde vi trengt 4,24 jordkloder. For de øvrige landene i Norden er tallet mellom 3 og 4 kloder, mens snittet globalt er 1,69.

Bevisstheten om dette blir stadig større. 46 prosent av alle dansker anser i dag klimaspørsmålet som et «meget alvorlig problem». Det er en god start. Skal vi løse et problem, må vi akseptere det.

Fredag denne uken er jeg som generalsekretær for Nordisk ministerråd invitert til Folketinget for å holde et innlegg på en offentlig høring om FNs verdensmål for bærekraftig utvikling. Hvordan jobber Nordisk ministerråd med verdensmålene og hvordan kan Danmark dra nytte av våre erfaringer?

Alle de nordiske landene ligger på topp ti-listen internasjonalt over hvor langt man har kommet med verdensmålene. Verden ser til Danmark og Norden for bærekraftige løsninger. Derfor har de nordiske statsministrene tatt initiativ til at vi systematisk deler gode nordiske løsninger med andre land.

Men det gjenstår flere vanskelige utfordringer for å oppnå verdensmålene. De største handler om omstillingen til bærekraftig forbruk og produksjon – verdensmål nummer 12.

Norden er en foregangsregion på bærekraftig utvikling, men det kreves krafttak og handling om vi skal oppnå alle 17 verdensmål. Jeg mener vi har alle muligheter til å gå foran som et godt eksempel for å sikre en bærekraftig framtid for oss selv, for våre barn og våre barnebarn. For om ikke vi i Norden kan lede vei, hvem skal da gjøre det?  

Generalsekretær Dagfinn Høybråten

De nordiske landene har samarbeidet på dette området i mange år allerede. Et av de første og mest kjente resultatene er det nordiske miljømerket Svanen som i år fyller 30 år. Nordisk ministerråd etablerte Svanemerket for å hjelpe forbrukere å ta miljøvennlige valg. I dag finner du merket på flere titalls tusen varer og tjenester. 

I 2017 ble de nordiske samarbeidsministrene enige om å trappe opp innsatsen på verdensmålene sammen. «Generasjon 2030»-programmet ble født. Hovedfokus er nettopp bærekraftig forbruk og produksjon. Programmet skal inspirere til handling og bidra til en ærlig og konstruktiv dialog om hvordan vi transformerer hele forbruks- og produksjonskjeden slik at den blir bærekraftig økonomisk, sosialt og økologisk.

Denne omstillingen er svært kompleks og fordrer at alle sektorer er med. Nordisk ministerråds arbeid med verdensmålene preges derfor i stor grad av tverrfaglig engasjement som involverer samtlige ministerråd i organisasjonen – alt fra næringsliv til kultur. Jeg tror samarbeid er nøkkelen på flere nivåer. Danskene har lignende utfordringer som sine nordiske naboer, og Norden kan komme langt om vi fokuserer på å løse problemene i fellesskap og utveksler erfaringer og løsninger i ulike sektorer.

Norden er en foregangsregion på bærekraftig utvikling, men det kreves krafttak og handling om vi skal oppnå alle 17 verdensmål. Jeg mener vi har alle muligheter til å gå foran som et godt eksempel for å sikre en bærekraftig framtid for oss selv, for våre barn og våre barnebarn. For om ikke vi i Norden kan lede vei, hvem skal da gjøre det?