Indholdet er ikke tilgængeligt på dit valgte sprog. Vi viser det istedet på Norwegian Bokmål.

Nils-Øivind Haagensen

Nils-Øivind Haagensen
Photographer
Heidi Furre
Nils-Øivind Haagensen: God morgen og god natt, Dikt, Oslo: Forlaget Oktober, 2012

Nils-Øyvind Haagensen er født i 1971, debuterte i 1998 og har for det meste skrevet poesi av det slentrende, åpne og personlige slaget som også årets bok, God morgen og god natt, er et eksempel på. Den norske klassikeren på dette området er Jan Erik Volds Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1968), og Haagensen har utviklet en helt egen stemme i denne genren. Talende er mange av hans tidligere boktitler: 23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring (2002), Nils-Øyvind Haagensen skriver (2005), Møt meg, møt meg, møt meg (2006), Hvorfor er jeg så redd? (2006), Nils Øyvind Haagensen sa (jeg er i himmelen når jeg ser deg glad) (2009).

Et gjennomgangstema i den nye samlingen, er skjørheten i et kjærlighetsforhold, som beveger seg mot oppløsning eller mot nye begynnelser. Det er likevel plass til et mylder av svært ulike betraktninger underveis: lette og alvorlige, vimsete og konsentrerte, lekende og triste. Haagensen møter verden med spørrende troskyldighet, men også med skarp observasjon. Her og der gjengis ganske hverdagslige telefonsamtaler og trivielle situasjoner, men her er også større refleksjoner over Livet. Selv om jeg’et er med hele veien, forsøker diktene mer å slippe bort fra dette selvet enn å dyrke det. Tidlig i boken heter det:

lurer på å bytte ut alt jeg vet mot alt jeg ikke vet heller vite alt om alle og ingenting om meg

En egen intensitet oppstår i sekvensen ”kjære  gud” (s. 75–96) der det allmenne og det personlige krysses på en perfekt måte. Ved hjelp av enkelhet, ekte desperasjon og genuin undring får Haagensen frem en stemme som virker helt nær, helt til stede, helt uten redsel for å være banal:

kjære Gud, er det her du vil jeg skal være var det dette du så for deg gjør jeg nytte for meg er jeg til glede for andre

Diktene i denne sekvensen har ingen problemer med å stille de fundamentale spørsmål om tro og tvil som om de ble stilt for første gang. Haagensen lune humor og mer skjeve perspektiver på tingene er likevel aldri langt unna:

kjære Gud, i dag så jeg naboen måke snø ut i havet store skuffer som bare smeltet bort vann ble til vann og jeg tenkte at kanskje det samme skjer med oss? kanskje vi er store skuffer med snø som ikke vet hvor godt det er i vannet eller er du vannet? eller er du naboen?