Mona Høvring

Mona Høvring
Photographer
Finn Ståle Felberg
Mona Høvring: Camillas lange netter. Roman, Oktober forlag, 2013

Mona Høvring (født 1962) har tidligere udgivet fem digtsamlinger og to romaner. Årets udgivelse er en roman som er opbygget af en række lyriske kortprosatekster. Høvrings forfatterskab består af både prosa og lyrik. Camillas lange netter indeholder begge elementer.

Camillas lange netter tager udgangspunkt i Camilla Colletts (1813-1895) selvbiografiske roman fra 1862, I de lange Nætter. Selv om Camilla Collett er en velkendt skikkelse i det norske litterære landskab og kendt af nutidens læsere, er der ikke mange der har læst hendes selvbiografi. Høvrings bog er en fortættet parafrase af denne selvbiografi. "Jeg har været tro mod romanen, men også hård," har Mona Høvring udtalt i et interview. Camillas lange netter består af glimt fra Camilla Colletts opvækst og fra hendes liv som voksen kvinde. Den handler om forældrene, om en nær veninde som dør, om skolen, om naturen. Om forelskelsen i Johan Sebastian Welhaven, om ægtemanden Peter Jonas Collett, og om hendes kærlighed til og beundring af broderen, Henrik Wergeland. Camillas lange netter er en direkte invitation til at læse Colletts selvbiografiske værk, og samtidig står Høvrings bog helt på sine egne ben

Mona Hovring er nomineret til Nordisk Råds litteraturpris 2014 for Camillas lange netter

Høvrings roman udvider romanbegrebet og sætter spørgsmålstegn ved hvordan fortiden kan skildres. Camillas lange netter er en tekst som behandler fortiden på flere måder og niveauer. De hændelser som beskrives fandt sted i det 19. århundrede, og de findes i Colletts originaltekst som erindringer – det er således fortidens fortid der er tale om. Desuden forholder Camillas lange netter sig aktivt til den sproglige fortid i spændingsfeltet mellem datidens danske sprog og nutidens norske. Høvrings sprogvalg, som er et radikalt bokmål, giver teksten en særegen styrke (s. 52):

"Jo mer jeg har sett av livet, jo mer har gudsbegrepet mitt utvida seg. Det guddommelige preiker ikke bare strengt og skremmende til oss, det snakker også gjennom fabelaktige hendelser. Det guddommelige deler ikke inn verden som oss, har ikke de samme reservasjonene. Det guddommelige finnes i det minste og i det største. I alt som rører seg finnes det glimt av det guddommeliges herlighet. Men nå til dags blir vi avlært dette. Det har danna seg en iskald terminologi om det guddommelige, alt som smaker av liv og varme er borte. Og hva skal vi gjøre i denne avstanden, i denne ugjennomtrengelige skya av kald abstraksjon?"

Sproget i Camillas lange netter er bredt, folkeligt og fyldt med selvtillid. Det skaber en effektfuld og overraskende kontrast til Colletts danske sprog fra 1800-tallet når det gælder form, syntaks og ordvalg. Indholdet er dog det samme som i Colletts originale værk – det er dog stærkt komprimeret. Høvring lægger sig tæt op ad originalen. Hun tilføjer ikke noget, men forkorter og omskriver blot, så teksten stadig har Colletts stemme i sig. Og samtidig er denne bog Høvrings eget kompromisløse værk.

Helene Uri