Arbeidsmarkedet i Norden trenger enklere skatteregler

For fire år siden ble de nordiske statsministrene enige om en visjon om at Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030. En avgjørende faktor for å oppnå dette målet er å skape et smidig nordisk arbeidsmarked med så få byråkratiske hindre som mulig for både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Men da må den nordiske skatteavtalen forenkles, sies det i en fersk analyse som det nordiske Grensehinderrådet har bestilt av konsulentfirmaene KPMG og Resonans Nordic.

Analysen peker på fire problemområder som hemmer det nordiske arbeidsmarkedet i dag. Det handler om regler for hjemmearbeid, arbeidsgiverens registreringsplikt i flere enn ett land samt beskatning av lønnsinntekter og pensjoner ved arbeid i et annet nordisk land.

Men det finnes løsninger på problemene. Analysen gir følgende konkrete forslag:

• De nordiske landene bør ha felles vilkår for når arbeidssted i bostedslandet, inklusive hjemmekontor, skal vurderes som et såkalt fast driftssted.
• Forskuddsskatt bør i framtiden bare rapporteres og mottas i arbeidsgiverens land, slik at arbeidsgiveren ikke lenger skal måtte administrere flere lands lovgivning for samme lønnsinntekt.
• Lønnsinntekter bør beskattes i ansettelseslandet, og for eksempel hjemmearbeid i bostedslandet skal likestilles med arbeid i landet der arbeidsgiveren befinner seg. Det forutsetter at forslaget i første punkt blir realisert.
• Avgifter til pensjoner som er innrettet i et annet nordisk land, bør anerkjennes gjensidig som fradragsberettiget, og løpende avkastning bør bare beskattes i henhold til lovgivningen i landet der pensjonsplanen ble opprettet.

De nordiske landene har i dag flere avtaler som regulerer grense- og distansearbeid. Felles er at de bygger på landenes behov for å verne skattegrunnlaget. Dette fremmer ikke Norden som integrert arbeidsmarked. Innbyggere og bedrifter må i høyere grad stå i sentrum i lovgivningen hvis Norden skal nå målet om økt mobilitet.

I dag fører byråkratiet i verste fall til at arbeidsgivere nøler med å ansette, og arbeidstakerne nøler med å ta jobb i et annet nordisk land. Ulike skatteregler og administrative regler i de enkelte landene blir dermed et hinder for arbeidskraftens frie bevegelighet.

Et fungerende arbeidsmarked over grensene er lønnsomt. For eksempel for Øresunds-regionen viser beregninger at et helt integrert arbeidsmarked kan gi en årlig samfunnsøkonomisk gevinst på opp til 2,9 milliarder danske kroner for Sverige og Danmark til sammen.

– Landene våre har mye å vinne på et smidig felles arbeidsmarked. Det kan løse problemer med kompetansemangel i ett land og problemer med arbeidsledighet i et annet. Et fungerende arbeidsmarked er med andre ord en sterk katalysator for våre lands økonomier, sier Siv Friðleifsdóttir, som er leder for Grensehinderrådet i 2023.

Spesielt pandemien avslørte manglene i dagens system, da en stor del av grensependlerne jobbet hjemme. Risikoen for å beskattes i to land, med ulike skattenivåer og mer byråkrati både for den enkelte og for myndigheter, ble en realitet.

– Nå som stadig flere bedrifter åpner for mer hjemmearbeid, henger dagens nordiske skatteavtale ikke med i utviklingen. Jeg håper denne analysen vil åpne for en dialog der sluttresultatet blir mer forenkling og mindre byråkrati. Mobiliteten bør være i fokus, noe som også støtter opp under arbeidet med å nå målene i Visjon 2030, sier Nordisk ministerråds generalsekretær Karen Ellemann.

Foreløpig finnes rapporten bare på dansk, men den vil i løpet av høsten 2023 bli oversatt til svensk, norsk, finsk, islandsk og engelsk. 

Grensehinderrådet er et politisk oppnevnt og uavhengig organ som har fått i oppdrag av de nordiske regjeringene å fremme den frie bevegeligheten i Norden, både for enkeltpersoner og bedrifter.