Massiv interesse og mye debatt da de nye ernæringsanbefalingene ble lansert

Lanseringen av NNR2023 ble dekket av de største nyhetsmediene i alle de nordiske landene med overskrifter som “Nordiske kjøtteksperter vil redusere kjøttinntaket dramatisk – en tredjedel skal bort” og “Nye råd: Spis enda mindre kjøtt og unngå alkohol”. 

Allerede første døgn etter publisering ble den nye rapporten lastet ned 18 000 ganger.

De strammere anbefalingene om kjøttforbruk blir fortsatt diskutert intensivt, blant annet relatert til landenes jordbrukspolitikk og selvforsyningsgrad. 
 

– Vi presenter vitenskap og evidens for omstillingen for Nordens visjon. Det andre er nasjonal politikk, sier Karen Ellemann, generalsekretær for Nordisk ministerråd, som har bestilt og finansiert rapporten om matforbruket vårt.

På lanseringsarrangementet diskuterte flere nordiske og internasjonale eksperter hvordan vi skal kunne skape forutsetninger for bærekraftige og sunne kostvaner i tråd med Agenda 2030, og hva som kreves for å implementere de nye anbefalingene i landene.

Stefanos Fotiou fra FAO framhevet betydningen av felles strategier for bærekraftig og sunn mat. Med det nåværende tempoet vil det ikke være mulig å nå noen av de globale målene.

– Matsystemene kan brukes som et viktig verktøy for den grønne omstillingen. En transformasjon av matsystemene våre har stort potensial for å redusere utslippene, men også for sosial rettferdighet og velferd, sier Stefanos Fotiou, FAO.

De nordiske ernæringsanbefalingene 2023, som bygger på den beste tilgjengelige vitenskapen om matforbruk, helse og miljø, hilses velkommen av WWF.  

– Å endre kostholdet er det enkelttiltaket som har størst potensial for å redusere utslippene våre, sier João Campari fra WWF, som etterlyser handling fra landene.

– Vi må huske at dette er et spørsmål om tid – klima- og biomangfoldskrisen venter ikke. Hvis vi ikke omstiller oss tilstrekkelig raskt eller forsinker omstillingen ytterligere, vil det koste dyrt, fortsetter han.

Dagen etter lanseringen ble NNR2023 presentert for de nordiske ministrene med ansvar for jordbruk og matpolitikk. Professor Rune Blomhoff, som er prosjektleder for den nye utgaven av NNR, oppfordret ministrene til å lytte til de vitenskapelige rådene.

– Vi forventer at alle de nordiske landene følger NNR2023-rammeverket og definerer ambisiøse kvantitative anbefalinger for miljøet og klimaet, sier Rune Blomhoff.

Også Islands minister for mat, jordbruk og fiske framhevet betydningen av å fatte modige beslutninger for framtidige generasjoner.

“NNR2023 bør fungere som en sterk oppfordring til handling. De tradisjonelle industriene våre må ta utfordringen og innfri forventningene fra neste generasjon forbrukere, som legger vekt på matens miljøbelastning. Vi kan og må være modige”, sier Svandís Svavarsdóttir, Islands minister for mat, jordbruk og fiske.

• For ni næringsstoffer er det anbefalte inntaket eller referanseverdien endret vesentlig sammenlignet med den forrige utgaven: vitamin E, vitamin B6, folat, vitamin B12, vitamin C, tiamin, kalsium, sink og selen. 
• Belgfrukter: Større inntak anbefales, framfor alt av miljøhensyn. 
• Alkohol: Ettersom det ikke kan settes noen sikker grense for alkoholinntak, er anbefalingen i NNR2023 at alle bør unngå å drikke alkohol. Ved forbruk av alkohol bør inntaket være lavt. Denne anbefalingen gjelder også for ammende kvinner. En mer restriktiv anbefaling (totalt avhold) gjelder for barn, ungdom og gravide kvinner.   
• Korn: Økt inntak av fullkorn støttes av både innvirkning på helsen og miljøpåvirkning. Det anbefales at man spiser minst 90 gram fullkorn per dag. 
• Grønnsaker, frukt og bær:  Det anbefales totalt 500–800 gram eller mer per dag av ulike grønnsaker, frukt og bær.  
• Fisk: Økt inntak av fisk fra bærekraftig beskattede bestander støttes av både innvirkning på helsen og miljøpåvirkning. Det anbefales å innta 300–450 gram per uke, hvorav minst 200 gram fet fisk.  
• Rødt kjøtt: Av helsehensyn anbefales det at inntaket av rødt kjøtt ikke overskrider 350 gram per uke. Mengden prosessert rødt kjøtt bør være så lav som mulig. Av miljøgrunner bør inntaket av rødt kjøtt være betraktelig lavere enn 350 gram. 
•  De nordiske ernæringsanbefalingene utgjør det vitenskapelige grunnlaget for nasjonale ernæringsanbefalinger og matbaserte kostråd i de nordiske og baltiske landene.  
•  Det internasjonale samarbeidet mellom landene har resultert i fem tidligere utgaver av NNR, den første ble publisert i 1980. 
• Den forrige versjonen, fra 2012, er lastet ned drøyt 300 000 ganger av beslutningstakere, forskere og studenter over hele verden.