Norden styrker sitt språkfellesskap: Ny deklarasjon om nordisk språkpolitikk
De nordiske utdannelsesministre og kulturministre undertegnet den reviderte nordiske språkdeklarasjonen under en seremoni i Stockholm.
Den første nordiske språkdeklarasjon ble vedtatt i 2006. Denne revideringen adresserer moderne utfordringer som digitalisering og globalisering, og søker å fremme et sterkere språklig samhold.
Den nye deklarasjonen legger vekt på betydningen av alle nordiske språk – fra de skandinaviske språkene dansk, svensk, norsk til finsk, islandsk, samisk, færøysk, og grønlandsk. I tillegg anerkjenner den tegnspråk, nye morsmål og språkene til en rekke minoriteter med lang tilstedeværelse i Norden.
Grunnlaget legges for en samlet, enhetlig, langsiktig og effektiv språkpolitikk med fortsatt samfunnsstøttene, sterke og levende nordiske språk.
- Jeg er glad vi nå har en revidert språkdeklarasjon. Grunnlaget legges for en samlet, enhetlig, langsiktig og effektiv språkpolitikk med fortsatt samfunnsstøttene, sterke og levende nordiske språk. Det er viktig å styrke demokratiet, deltakelsen og fortsette utviklingen av en felles nordisk identitet, understreker den svenske skoleminister Lotta Edholm.
Styrket fleksibilitet
Fremtredende i den nye politikken er at deklarasjonen skal suppleres med mer dynamiske, treårige arbeidsprogrammer, designet for å kunne tilpasse seg skiftende behov og teknologiske fremskritt. Dette signaliserer en mer fleksibel tilnærming til språkpolitikk, noe som har vært etterlyst i takt med at det språklige landskapet i Norden utvikler seg.
Et hovedfokus for de nye initiativene er å styrke forståelsen av og evnen til å kommunisere på de skandinaviske språkene, noe som har vært på tilbakegang, spesielt blant ungdom. Ministrene håper at styrket språkundervisning, økt tilgang til nordiske medier, bevaring av små språk og utvikling av språkteknologi vil bedre denne situasjonen.
- Deklarasjonen om nordisk språkpolitikk har stor betydning for nordiske relasjoner da den synliggjør språkets sentrale rolle i vårt nordiske fellesskap. Det nordiske språksamfunnet er viktig for den videre utviklingen av nordisk samarbeid på ulike sektorer og samfunnsområder. Som et nordisk fellesskap ønsker vi å bevare, bruke og utvikle alle våre språk – tross alt er tilgang til språk et spørsmål om frihet, demokrati og likhet, sier den svenske kulturminister Parisa Liljestrand.
Som et nordisk fellesskap ønsker vi å bevare, bruke og utvikle alle våre språk – tross alt er tilgang til språk et spørsmål om frihet, demokrati og likhet
Den oppdaterte deklarasjonen setter også lys på viktigheten av språkene i et bredere samfunnsmessig perspektiv, anerkjenner deres rolle i å fremme demokrati og kulturell forståelse, og understreker behovet for språklig tilpasning i digitale og internasjonale kontekster.
Denne historiske fornyelsen av nordisk språkpolitikk markerer et viktig skritt mot å bevare Nordens språklige mangfold og styrke regionens felles identitet.
- I det nordiske samarbeidet er det nå et stort arbeid på gang med nye samarbeidsprogram de kommende fem årene. Den reviderte språkdeklarasjonen er et dynamisk verktøy for å styrke den skandinaviske språkforståelsen og den nordiske identiteten, og dermed skape bedre muligheter for nordisk samarbeid i en tid da vi virkelig behøver det.
