Sivilsamfunnets rolle i det nordiske samarbeidet skal styrkes

27.10.15 | Nyhet
Håkan Svenneling
Photographer
Magnus Fröderberg/norden.org
Det politiske samarbeidet i Norden bygger på folkelig forankring, og det er bred enighet om at sivilsamfunnets rolle må styrkes. - Om 20 år kan er kanskje medborgerinitiativ en selvfølge, sier Håkan Svenneling, svensk parlamentariker og medlem av Medborger- og forbrukerutvalget i Nordisk råd.

- Norden står overfor store utfordringer i årene som kommer både i forhold til migrasjon, bekjempelse av ekstremisme og miljøutfordringer. Sammen er vi en sterk stemme i det internasjonale samfunnet. Våre løsninger inkluderer alltid ett godt samarbeid med sivilsamfunnet. Skal vi løse flyktningkrisen eller bekjempe ekstremisme, må vi stå sammen i våre lokalsamfunn. Det handler om deg, meg og vår felles fremtid, sier Bengt Morten Wenstøb, norsk parlamentariker og talsperson for Medborger- og forbrukerutvalget i saken.

Det er ingen uenighet blant parlamentarikerne i Nordisk råd om viktigheten av å øke sivilsamfunnets deltagelse i samarbeidet. Derimot har politikerne ulike oppfatninger om hvordan borgernes rolle skal styrkes. Det dreier seg i all hovedsak om en prinsipiell debatt mellom to ulike alternativ for borgerinndragelse:

  1. Sivilsamfunnets deltagelse styrkes gjennom større innflytelse på nasjonalt nivå.
  2. Sivilsamfunnets deltagelse styrkes gjennom at medborgerne selv fremmer forslag direkte til Nordisk råd.

Foreningen Nordens forbund har fremmet forslag om et nordisk medborgerinitiativ etter modell av EUs medborgerinitiativ, som tillater at borgerne kan fremme forslag direkte til Europa-kommisjonen. Foreningen har også latt seg inspirere av Finland, der alle med stemmerett kan legge frem et medborgerinitiativ for å fremme en ny lov, oppheve en gjeldende lov, eller innføre en annen type endring. Dersom minst 50.000 finner støtter forslaget innen seks måneder, blir initiativet tatt opp til behandling i Riksdagen.

Medborgerinitiativ kan øke deltagelsen i samfunnsdebatten

Finland valgte denne modellen som et tiltak for å øke interessen for å delta i politikken, da valgdeltagelsen i Finland er betydelig lavere enn i resten av Norden.

Maarit Feldt-Ranta , finsk parlamentariker og medlem av Medborger- og forbrukerutvalget, forteller at mange unge opplever at de står utenfor samfunnet, men at muligheten til å fremme medborgerforslag har hatt en positiv effekt.

- Til tross for at finske ungdommer er best i verden på mange måter, er de blant de dårligste til å delta i samfunnsdebatten. Medborgerinitiativet har skapt en politisk interesse hos over en halv million finner som kanskje ikke ville deltatt i demokratiet uten denne muligheten. Ett av de første initiativene omhandlet ekteskap mellom to av samme kjønn, og forslaget til lovendring skapte en debatt vi sjelden ser ellers i parlamentariske spørsmål.

Håkan Svenneling, svensk parlamentariker og medlem av Medborger- og forbrukerutvalget i Nordisk råd, er også positiv til et medborgerinitiativ.

- Det er ett interessant forslag. Finland var også først ute med å innføre stemmerett for kvinner. Om 20 år kan er kanskje medborgerinitiativ en selvfølgelig del av demokratiet.