Felles front for vern av våtområder
Verdens våtområder har stor betydning både som karbonlager og for utslipp eller opptak av klimagasser.
De nordiske landene fikk gjennomslag for sin resolusjon om torvmyrenes betydning for klimaet på det tolvte partsmøtet i den globale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, i Punta del Este i Uruguay.
- Dette er en stor nordisk seier for torvmyrer, klima og den biologiske mangfoldigheten. Dette viser at vi som små nasjoner kan få større gjennomslag i internasjonale forhandlinger, selv når det er stor motstand fra andre nasjoner. Dette er viktig for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og ta vare på det biologiske mangfoldet, sier Eli Moen, ordfører for Nordisk ministerråds Terrestre økosystemgruppe (TEG).
Resolusjonen bygger på en felles uttalelse fra de nordiske miljøministrene og et flerårig klima- og biomangfold-prosjekt finansiert av Nordisk ministerråd som avdekker hvilke store miljø- og klimaskader som forårsakes av ødeleggelser av våtområder i Norden og Baltikum.
Effektivt karbonlager
Det har blitt et globalt klimaproblem at 15 prosent av myrarealet i verden har blitt drenert for bruk til andre formål, som for eksempel til jordbruk. Om myrer dreneres ødelegger dette deres evne til å lagre karbon noe som kan føre til at store mengder CO2 og drivhusgasser frigis til atmosfæren. Totalt utgjør dette 5 prosent av de globale menneskeskapte CO2-utslipp.
- Torvmyrer fungerer som svært effektive karbonlagre og rommer mer karbon enn all skogbiomasse i hele verden. Men de er også svært sårbare. Ødelegges moseområder så kan drivhusgasser som kuldioxid sive ut og samlet set forårsake store mengde C02-utslipp, sier Lars Dinesen fra den danske Naturstyrelsen, som har vært leder av prosjektet.
På partsmøtet ble det derfor enighet om behovet for å jobbe for bevisstgjøring, for å få fram våtmarkenes livsviktige verdier, samt behovet for å styrke vernet og en mer fornuftig forvaltningen av disse områdene.
Les den hele resulusjonen fra møtet under Ramsarkonvensjonen.
