Sukkerskatt, subsidier eller merkeordninger? Ny rapport viser veien mot nye matvaner
Rapporten Policy tools for sustainable and healthy eating – Enabling a food transition in the Nordic countries kompletterer de Nordiske ernæringsanbefalingene 2023 (NNR2023), som ble lansert i fjor. For første gang noensinne inneholdt NNR2023 vitenskapelige anbefalinger for både helse og miljø, og det vakte stor oppmerksomhet.
Den nye rapporten ser på hva politikken kan gjøre helt konkret for å skape forutsetninger for at befolkningen skal kunne velge sunnere og mer bærekraftige alternativer i en situasjon der vitenskapen gang på gang viser at både klimaet og folkehelsen er under press.
– Å forbedre matvanene våre er det mest effektive tiltaket vi kan gjøre for både folkehelse og klima i Norden. Denne nye rapporten gir oss retning og verktøy for de modige beslutningene og diskusjonene vi må ta for å gjøre det enklere for innbyggerne å leve bærekraftig og sunt, sier Karen Ellemann, generalsekretær for Nordisk ministerråd.
Å forbedre matvanene våre er det mest effektive tiltaket vi kan gjøre for både folkehelse og klima i Norden. Denne nye rapporten gir oss retning og verktøy for de modige beslutningene og diskusjonene vi må ta for å gjøre det enklere for innbyggerne å leve bærekraftig og sunt.
Sukkeravgift, kjøttavgift, subsidier og merkinger – hva skal få oss til å spise riktig?
Rapporten viser hvordan de nordiske landene på ulike måter kan styrke sine strategier for forbedret matforbruk og skape et miljø som gjør det mulig for innbyggerne å spise både bærekraftig og sunt. Koblinger mellom en rekke politiske verktøy fra dulting til reguleringer har blitt undersøkt i relasjon til atferdsendring.
Forskerne anbefaler en kombinasjon av tiltak som også tar hensyn til at både matrelaterte, personlige og sosio-miljømessige faktorer påvirker hvordan mennesker reagerer:
– Vil man få nordboerne til å endre matvanene sine, er det viktig å vurdere en kombinasjon av policy-instrumenter og insitamenter. Skatter og subsidier spiller en betydelig rolle, men de må kompletteres med ytterligere innsatser som informasjonskampanjer og motiverende tiltak, sier forsker Leneisja Jungsberg, som er en av forfatterne bak rapporten.
Fem anbefalinger til politiske tiltak for bærekraftig matforbruk
Ta et helhetsperspektiv – det finnes ingen enkle løsninger
I alle tiltak for bedre matsystemer må vi huske at det ikke finnes noen enkle løsninger. Vi må gjennomføre en rekke tiltak samtidig for å skape bærekraftige, sunne og motstandsdyktige matsystemer.
Utvikle kjøtt- og sukkerskatt samt subsidier på grønnsaker og frukt
Forskning viser at styringsmidler som skatter og subsidier har effekt på kjøpsatferd. Det kan for eksempel dreie seg om skatt på visse typer kjøtt, punktskatt på drikker med tilsatt sukker, eller subsidier for grønnsaker. Hvis de nordiske landene i fellesskap tar i bruk disse typene styringsmidler, kan det øke befolkningens aksept, noe som ofte er en utfordring med slike styringsmidler.
Styrk offentlige innkjøp og utdanning
Norden har en unik mulighet for å kunne bruke offentlige måltider som en effektiv brekkstang for å påvirke forbrukere til bedre valg også ellers i livet. De offentlige måltidene må styres for å fremme bærekraftige og sunne alternativer i overensstemmelse med NNR2023.
Utvikle en nordisk matmerking for klimaet
Merking på varer har effekt på forbrukeratferd. I de nordiske landene har vi hatt stor suksess med Nøkkelhull-merkingen, som ble utviklet i Sverige for å veilede til sunne valg. Nøkkelhullet har senere blitt videreutviklet og implementert i både Norge og Danmark. Danmark utvikler nå en klimamerking for mat som vi sammen kan bygge videre på og spre i Norden.
Utarbeid felles nordiske retningslinjer for å redusere markedsføringen av usunn mat
Flere av de store matbedriftene har virksomhet i alle de nordiske landene, og en harmonisering av regler ville gjøre det enklere for bedriftene. Derfor kan det gi mening at det nordiske samarbeidet gjør forberedelser til å utforme styrkede retningslinjer og lovgivning for å redusere markedsføringen av usunn mat. I dag er lovgivningen på området svak, og det trengs nye tiltak for å redusere reklamen som påvirker oss, og ikke minst våre barn og unge, til usunne og lite bærekraftige vaner.
Rapporten er utarbeidet av Nordregio på oppdrag av Nordisk ministerråd.
Følg lanseringen direkte
Lanseringen av rapporten 14. mars finner sted i Stockholm og direktesendes også online kl. 8.15–10.15.
Rapporten er et delprosjekt i Sunne og bærekraftige matsystemer – en del av det nordiske bærekraftige livsstilsprogrammet.
