Nordisk råds miljøpris fokuserer i år på bærekraftige bygg

Nordisk råds miljøpris fokuserer i år på bærekraftige bygg, og spesielt på adaptiv gjenbruksarkitektur og regenerative bygg. Vi tar imot nominasjoner for både bygninger og infrastruktur samt personer eller organisasjoner. 

I en tid da verdens befolkning fortsetter å øke, bygges det nye boliger og andre bygninger som legger beslag på stadig mer jord og naturressurser. Allerede i dag står det bebygde miljøet for førti prosent av de globale utslippene av karbondioksid. Dette er ikke en bærekraftig utvikling. For å kunne håndtere klimaendringene og stanse tapet av biologisk mangfold samtidig som vi gir framtidige generasjoner grunnleggende forutsetninger for overlevelse i form av tilgang til rent vann, mat og energi, må vi endre måten vi bygger, bor og lever på. 

Bærekraft i samfunnsplanlegging, arkitektur og byggevirksomhet har de siste tiårene vokst fram som en måte å forebygge overutnyttelse av naturressurser og miljøødeleggelse på, med et bredt spekter av bærekraftmetoder. Men ved nybygg siktes det sjelden høyere enn å gjøre bygningene mindre dårlige. Med tanke på at klodens grenser overskrides på en rekke områder, er ikke denne målsetningen tilstrekkelig. 

Hvis vi skal nå klima- og miljømålene i Agenda 2030 og samtidig fremme sosial og miljømessig bærekraft, kan vi ikke basere oss på å bare bygge nytt og miljøvennlig. Det holder ikke å opprettholde miljøstatusen – vi må også redusere utslippene, gjenbruke materialer og bidra med fornybare ressurser. Vi må endre innstilling på en gjennomgripende måte, slik at regelverk og forretningsmodeller støtter endringen. Adaptiv gjenbruksarkitektur og regenerativ bygging bør fremmes. 

I gjenbruksarkitektur endrer man bruken av eksisterende bygninger for å tilpasse dem til nye behov i stedet for å rive. 

Regenerative bygg utformes for å redusere den negative påvirkningen på økosystemet og oppnå en nettopositiv innvirkning på det naturlige miljøet. Det innebærer at man designer strukturer som ikke bare bruker begrensede ressurser, men som også kan gjenbrukes. Man tenker inn sirkulære verdikjeder helt fra begynnelsen. Bygninger behandles som en del av et større system der ressurser som rent vann, energi og mat produseres.