Høydepunkter fra den nordiske paviljongen på COP28

Fra global stocktake til nordisk stocktake, fra innovativ finansiering av tap og skader til tilpasningsutfordringene og involvering av unge. Fra kulturens betydning for den grønne omstillingen til at den klimaskadelige effekten av matsystemene våre endelig kom på dagsordenen. Utforsk en rekke høydepunkter fra scenen i den nordiske paviljongen på COP28.

I paviljongen fikk vi presentert flere rapporter som alle gir et innblikk i hvor vi står på flere avgjørende områder. Både globalt og i Norden.

Hovedkonklusjonene fra UNEPs Emission Gap Report 2023 ble lagt fram, og etterpå ble resultatene fra rapporten Nordic Stocktake diskutert. Samlet ga det innblikk i den globale statusen samt utfordringene som gjelder spesielt for Norden. Og kanskje minst like viktig: Vi fikk også en god debatt om nødvendigheten av å legge fram attraktive visjoner for hvordan det klimanøytrale samfunnet ser ut. Hvordan ønsker vi at livet skal se ut i 2050?

Utvalgte scenarier fra World Energy Outlook, som utgis av Det internasjonale energibyrået (IEA), ble lagt fram og diskutert. Rapporten er en nøkkelrapport for energisektoren og satte scenen for en lang rekke energirelaterte arrangementer i paviljongen. 

Med overskriften ”underfinansiert og uforberedt” ble de ikke akkurat positive resultatene fra UNEPs Adaptation Gap Report 2023 lagt fram. Deretter delte det nordiske samarbeidet konkrete erfaringer med tilpasningsarbeid i byer og langs kystene som skal gjøre dem mer motstandsdyktige overfor ekstreme værfenomener. Hvordan kan forskningen og lovgiverne jobbe sammen på lokalt og nasjonalt nivå for å skape den mest effektive klimatilpasningspolitikken? 

Operasjonaliseringen av det vedtatte fondet for tap og skader har vært et stort tema under COP28, og også i den nordiske paviljongen. Fondet ble helt eksepsjonelt vedtatt allerede på forhandlingenes første dag, da bidrag fra flere land også ble annonsert.  

En rapport om innovative kilder og mobilisering av finansiering av tap og skader bestilt av Nordisk ministerråd og utarbeidet av Wenger Law ble presentert og diskutert i et panel bestående av medlemmer fra transisjonskomiteen som har utarbeidet forslaget til operasjonalisering av fondet. Og som Ole Thonke, Danmarks understatssekretær for utviklingspolitikk, bemerket fra scenen: "Finansiering via tradisjonelle offentlige kilder er ikke tilstrekkelig til å fylle det økonomiske hullet vi står overfor. Derfor er vi nødt til å se på mulighetene for innovativ finansiering.”

Ungdommens stemmer var nok en gang tydelige på den nordiske scenen, med 14 arrangementer som nordisk og global ungdom sto bak. Som noe nytt i år ba vi de nordiske FN-ungdomsdelegatene invitere en gjest som inspirerer dem, til en personlig samtale på scenen vår. Under overskriften ”Nordic Talks” kunne man være vitne til seks rørende samtaler om alt fra klimaangst til mobilisering til konkrete resultater, som bevegelsen #JusticeforRosa, som har vært med på å få innført EU-dagen for klimaofre 15. juni. 

I år satte vi en tykk strek under kultursektorens betydning for at vi skal kunne lykkes med den grønne omstillingen. Med en daglig visning av den grønlandske kunstneren og poeten Jessie Kleemanns verk ”Arctic Pain” og to paneldebatter om behovet for kritisk og uavhengig journalistikk samt kulturens plass og rolle i klimadebatten ble det slått grundig fast at det er en iboende kraft i kunst og kultur som kan skape forståelse og reell forandring. 

På COP28 kom matsystemene våre endelig på dagsordenen i den bredere debatten. Det nordiske samarbeidet har vært en pådriver i flere år og blant annet hatt ’food systems takeover’ i den nordiske paviljongen de siste to årene på COP. Matsystemene våre står for cirka 1/3 av verdens utslipp, så klimaendringer og matsystemer er tett forbundet, og begge krever en koordinert global innsats.

Likestilling og klimapolitikk henger uløselig sammen. Det ble for alvor slått fast på COP27, der det nordiske samarbeidet var vertskap for et sidearrangement sammen med African Union og UN Women. I år lanserte vi “The Nordic Knowledge Hub on Gender and Climate”, som samler den nyeste forskningen som viser hvorfor det er avgjørende at klimapolitikken blir mer likestilt. I en paneldebatt ble også likestillingsutfordringene knyttet til å skape et grønt arbeidsmarked diskutert. Bare én av tre nordboere med jobb i den grønne sektoren er kvinne, og samtidig er de CO2-tunge bransjene som transport, energi, landbruk og bygg tradisjonelt dominert av menn. Derfor har omstillingen av disse bransjene også størst innvirkning på menns arbeidsliv.