Rigmor Andersen Eide (Indlæg)

Etter 60 år med nordisk samarbeid innenfor rammen av Nordisk råd gjenstår det fortsatt mange grensehindre. De nordiske statsministrene besluttet i juni 2007 å «med alle midler rydde vekk de vanskeligheter som innbyggerne kan støte på i det nordiske forholdet». Man kan spørre seg: Er alle midler brukt? Det kan henge i lufta, men det ble nedsatt et grensehinderforum som skulle sette fart i arbeidet, og som særlig skulle oppfordre myndighetene i de nordiske land til å finne løsninger på grensehindringene.

Reduserer vi grensehindringer, er det mulig å få en samfunnsøkonomisk gevinst for hele Norden som vil bidra til å gjøre Norden til en mer dynamisk og framtidsrettet region. Mye bra arbeid er gjort, men dessverre ser vi altfor ofte at når noen grensehindringer er fjernet, kommer nye til. Hinder oppstår gjennom de lover og vedtak som vi gjør i våre parlamenter, og Grensehinderforum har vist sin berettigelse gjennom sitt arbeid. Men nå er det på tide å gå et skritt lenger. Det må etableres en nordisk ombudsmann eller ombudsmannsinstans som den enkelte borger kan henvende seg til.

Enkeltpersoner og næringsliv møter altfor ofte problemer når grensene mellom de nordiske land krysses. Yrkesutdannede i ett nordisk land har ofte problemer med å få arbeid i et annet nordisk land. Det kan skyldes ulikheter i selve utdanningen, eller det kan skyldes nasjonale autorisasjonsordninger. Det kan være vanskeligere for en dansk bilmekaniker utdannet i Sverige å bli verksmester på et norsk bilverksted enn for en bilmekaniker med utdannelse fra Tyskland eller Slovakia. Vi må i større grad akseptere hverandres yrkesutdanning, slik at en norsk elektriker kan installere lys i svenske hus og en svensk bilmekaniker reparere norske biler.

Mennesker som pendler til jobb i et annet nordisk land, og som rammes av en yrkesskade eller lengre tids sykdom, kan risikere å måtte reise til arbeidslandet for rehabilitering. Det er helt uholdbart. For de aller fleste er dette en ekstra belastning i tillegg til selve sykdommen. Man blir ikke friskere av å sitte i en bil eller et tog i mange timer for å komme til rehabilitering i arbeidslandet. Men fordi reglene er slik, blir man tvunget til lange reiseavstander. Det er ikke gunstig for arbeidstakeren.

Jeg vil avslutte med å si at jeg er glad for at debatten om grensehindre nå skyter fart. Det lover godt, men det haster, og et viktig skritt ville være å etablere en nordisk ombudsmann eller ombudsmannsinstans.