Elisabeth Vik Aspaker (Hovedindlæg)

Russland er Nordens største nabo, og de nordiske landene har samarbeidet med Russland i flere hundre år. Nordisk ministerråds samarbeid med Nordvest-Russland startet for snart 20 år siden og er ikke mindre relevant i dag. Akkurat som på 1990-tallet er det fokusert på å skape nettverk mellom Norden og Nordvest-Russland og utvide kontakten mellom alle deler av samfunnet. Som tidligere har de nye retningslinjene fokus på de sju regionene som ligger nærmest Norden, inkludert Arkangelsk i Barentsregionen. I samarbeidet med Nordvest-Russland ønsker Nordisk ministerråd å skape grunnlag for et forsterket naboskap som gir stabilitet, sikkerhet og utvikling i Nord-Europa. Det er viktig å vedlikeholde og utvikle samarbeidet for å skape tettere band mellom Norden og Nordvest-Russland og bidra til at Russland er en aktiv partner i det regionale samarbeidet. Dette gjelder både i forhold til den nordlige dimensjon og arbeidet i de regionale rådene, særlig Østersjørådet, Barentsrådet og Arktisk råd. Dette bidrar også til konkrete aktiviteter gjennom EUs østersjøstrategi. Samarbeidet med Nordvest-Russland har fokus på en sterk og sammenhengende barentsregion og østersjøregion med nettverk på tvers av regionen.

Nordisk ministerråds samarbeid med Nordvest-Russland skal supplere de nordiske landenes bilaterale samarbeid med Russland og skal foregå på områder hvor det fellesnordiske samarbeidet gir større nytteverdi enn bilateralt samarbeid. Samarbeidet blir koordinert med bilaterale aktiviteter og arbeidet i regionale råd og organisasjoner i Nord-Europa.

Helt fra starten av har Nordisk ministerråd samarbeidet med myndigheter, institusjoner og ikke minst sivilsamfunnet i regionen. I de nye retningslinjene er det lagt særlig vekt på at samarbeidet skal komme sivilsamfunn og demokratiutvikling til gode, inkludert kommunesamarbeid, godt styresett, good governance og parlamentarikersamarbeid.

De forrige retningslinjene for samarbeidet i 2009–2013 dannet et godt grunnlag for utviklingen av det nordisk–russiske samarbeidet. Prinsippene om å tilstrebe rettferdig finansiering og minimum 30 prosent russisk medfinansiering videreføres i de nye retningslinjene. Dette har fungert godt og er med på å sikre god forankring av initiativene hos de russiske partnerne. Det nye ligger i at samarbeidet med Nordvest-Russland nå kan finne sted på nær sagt alle områder så fremt samarbeidet er forankret i det relevante ministerråd i regjeringssamarbeidet. Det er imidlertid to tverrgående områder som er særlig prioritert. I tillegg til styrking av sivilsamfunnet og demokratiutvikling er det fokus på problemstilling av grenseoverskridende karakter, som for eksempel menneskehandel, organisert kriminalitet, smittsomme sykdommer og miljøspørsmål.

Jeg vil understreke at de nye retningslinjene har blitt utarbeidet i nær dialog med våre regionale partnere i Nordvest-Russland og de føderale myndighetene i Moskva. Retningslinjene er heller ikke lenger tidsbegrenset, men skal underlegges en ekstern evaluering senest ved utgangen av 2016. I tillegg kan samarbeidet naturligvis justeres underveis, avhengig av den aktuelle utviklingen.

Med sine kontor og kontaktsentre i Nordvest-Russland har Nordisk ministerråd et enestående nettverk. Kontorene skal fortsatt være en drivende kraft i samarbeidet med både russiske partnere og med de nordiske landenes representasjoner i Russland. I forbindelse med budsjettreduksjonene i 2014 er det besluttet at Kaliningrad-kontoret skal inngå som en del av Sankt Petersburg-kontoret. Dette vil også bidra til en mer strømlinjeformet organisering av Nordisk ministerråds arbeid i Nordvest-Russland.

Samtidig er det viktig at Nordisk ministerråds representasjon i Nordvest-Russland får endret sin status. Informasjonskontorene har status som NGO-er, men det er ønskelig å få endret dette til diplomatisk status, særlig sett i lys av de tilstramninger som har funnet sted overfor det sivile samfunn. Tilstramningene har skapt betydelig usikkerhet rundt rammevilkår og arbeidsforhold for det sivile samfunn i Russland, og også for arbeidsvilkårene til Nordisk ministerråd. Det pågår forhandlinger med russiske myndigheter om dette, og Nordisk ministerråd håper på en snarlig løsning.

Selv om vi i Norden kan være kritisk til utviklingen i Russland, er det fortsatt viktig å samarbeide. Geografisk er vi tett på hverandre, vi deler mange felles utfordringer, og sammen kan vi skape en utvikling som kommer hele regionen til gode. Derfor skal utviklingen av samarbeidet mellom de nordiske landene og Russland være til felles nytte.

I forbindelse med utarbeidelsen av retningslinjene har det vært god og konstruktiv dialog mellom Nordisk ministerråd og Nordisk råd om utviklingen av det nordisk–russiske samarbeidet. Vi ønsker å fortsette denne dialogen i de kommende årene. Avslutningsvis vil jeg nevne at Nordisk ministerråd tillegger det nordisk–russiske parlamentarikersamarbeidet stor betydning, og vi vil fortsatt støtte opp om dette samarbeidet.