Eirik Sivertsen (Hovedindlæg)

Gode, nordiske kollegaer.

Tusen takk for anledningen til å tale på vegne av det arktiske parlamentarikersamarbeidet på Nordisk råds sesjon her i Stockholm.

Det arktiske parlamentarikersamarbeidet, som omfatter de nordiske landene, Canada, USA, Russland og Europaparlamentet, har mye å takke Nordisk råd for. Samarbeidet ble startet i 1993 som et initiativ fra de nordiske parlamentarikerne. I dag bidrar Nordisk råd konstruktivt på arktiske møter og konferanser blant annet med informasjon om arktiske aktiviteter i nordisk regi.

Jeg vil også benytte anledningen til å si at de arktiske budsjettmidlene som finnes i Nordisk ministerråd, er betydningsfulle bidrag til det arktiske samarbeidet i seg selv, men også på grunn av de midlene som utløses hos andre bidragsytere til arktiske prosjekter. Jeg vet at parlamentarikerne i Nordisk råd har kjempet for at de arktiske midlene i Nordisk ministerråds budsjett skal videreføres, og jeg takker for at man har lykkes med det i tider med stramme budsjetter. Det er et viktig bidrag til det arktiske samarbeidet.

Som dere vet, er det arktiske samarbeidet i stadig endring. Isen smelter og Polhavet åpner for økt aktivitet. Denne utviklingen har regjeringssamarbeidet i Arktisk råd tatt innover seg, for også samarbeidet har blitt mer forpliktende og omfatter stadig flere områder. Fra å være et miljøsamarbeid omfatter det nå også menneskene som bor i Arktis, og den økonomiske utviklingen i området. Denne utviklingen har vi i det arktiske parlamentarikersamarbeidet bidratt til. Vi setter menneskene som bor i nord, på den arktiske dagsordenen, og vi har vært en pådriver for etableringen av et fast sekretariat og et mer forpliktende arktisk samarbeid. For å oppnå dette har en tett dialog mellom Arktisk råd og oss parlamentarikere vært viktig. Vårt mål er å fortsette å sette dagsorden for det arktiske samarbeidet gjennom konstruktive forslag som går litt lengre enn det regjeringer så langt har kommet fram til. Vår jobb som parlamentarikere er fortsatt å trekke opp retningen man skal utvikle seg i.

På den ellevte parlamentarikerkonferansen, som ble arrangert i Whitehorse i Canada 9.-11. september i år, var hovedtemaene blant annet utbygging av infrastruktur for å imøtekomme den økte aktiviteten, miljøutfordringer, økonomisk utvikling og kapasitetsbygging. Kapasitetsbygging er et nøkkelord – og i særlig grad når det gjelder utdanning. En sentral del av kapasitetsbyggingen blant innbyggerne i Arktis vil bestå av utdanning som er relevant for innbyggerne som bor der, for å kunne utløse de mulighetene som finnes. Innbyggerne i Arktis må få muligheter til å delta i de nye mulighetene som åpner seg.

Fra parlamentarikersiden i det arktiske samarbeidet har vi alltid vært en sterk pådriver for og tilhenger av studentutveksling mellom utdanningsinstitusjoner i Arktis. Vi var faddere da arktisk universitet, University of the Arctic, ble etablert, og vi har fulgt med på utviklingen siden det. Samarbeidet gjennom arktisk universitet er en suksess som vi bør høste flere frukter av. Jeg er overbevist som at samarbeid og utveksling mellom skoler, høyskoler og universiteter i Norden og de arktiske landene er viktig for de nordiske landene og for de arktiske områdene. Det bedrer språkforståelse, kulturforståelse, skaper nettverk og bidrar til en felles nordlig identitet. Gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i nord får man erfaringer som er direkte relevante og overførbare til hjemlige forhold. Fra myndighetshold bør det være vår oppgave å legge best mulig til rette for denne utviklingen, med så få byråkratiske hindringer mellom landene som mulig. I Norden har vi siden 1950-tallet arbeidet for å fjerne grensehindringer mellom landene. Det finnes fortsatt utfordringer, men arbeidet gir også resultater.

I Norden har vi klart å lage felles puljer med penger for samarbeid over landegrensene. Det bør vi i større grad også få til i det arktiske samarbeidet. Jeg mener at utdanningssamarbeid er et godt sted å starte med et mer forpliktende arktisk samarbeid med felles midler. En modell som kan være aktuell, er Nordplus i det nordiske samarbeidet, men også andre europeiske ordninger for utdanningssamarbeid over landegrensene vil kunne være relevant i en arktisk sammenheng.

Selv om det arktiske samarbeidet på mange måter er annerledes enn det nordiske, kan man hente mye inspirasjon fra et etablert samarbeid som det nordiske for å utvikle vårt arktiske og nordlige samarbeid videre. De nordiske landene er også arktiske stater, og da har vi også mange felles interesser som vi sammen kan jobbe for å realisere.

Lykke til videre med sesjonen.