Per-Kristian Foss (Indlæg)

Mitt innlegg knytter seg til globaliseringsredegjørelsen, og jeg sier det i kraft av å være Presidiets rapportør på globaliseringsspørsmålet de siste tre årene.

Samarbeidsministrenes globaliseringsredegjørelser viser til et innlegg til statsministermøtet i Finland i 2007 som såkalt starten på ministerrådets globaliseringsinitiativer. Saken har egentlig en annen forhistorie som denne avslutningen kanskje kan minne oss om.

I august 2005 publiserte Nordisk ministerråds sekretariat i fellesskap med et publisisthus som heter Mandag Morgen, et debattopplegg som het "Norden som global vinnerregion" med undertittel "På sporet av den nordiske konkurransemodell". I publikasjonen oppfordret 27 ledende nordiske opinionsdannere de nordiske regjeringer til å gå sammen om en felles ambisiøs vinnerstrategi med bruk av de nordiske styrkeposisjonene og utnytte mulighetene i globaliseringen. Debattheftet ga gode svar på hva som er særpreget for Norden, hva som bør være landenes sterke sider i den globale konkurransen og hvilke visjoner man bør ha for Norden. Nordisk råd studerte rapporten nøye, og den ble satt på dagsordenen både i Næringsutvalget og i Presidiet.

Fra Ministerrådets side var det den gang stille, helt stille. Nordisk råd var da i ferd med å planlegge det første toppmøtet med statsministrene under sesjonen høsten 2006. Det ble enighet i Presidiet om at temaet for det første toppmøtet skulle være utvikling av Norden som global vinnerregion. Den danske statsministeren avsluttet toppmøtet og sa følgende: Derfor vil mitt forslag være at samarbeidsministrene bringer saken videre til neste statsministermøte under finsk formannskap. Det statsministermøtet som den danske statsministeren siktet til, fant sted i Finland i juni 2007. Fra det møtet sendte statsministrene en pressemelding som siden ble en rettesnor for ministerrådets videre arbeid med globaliseringsspørsmål. Sjelden har en pressemelding i seg selv fra et nordisk møte satt så dype spor etter seg.

Jeg vil rette en takk til ministerrådet for en grundig redegjørelse. Den skriftlige redegjørelsen gir en omtale av samtlige tiltak som er blitt definert som globaliseringsinitiativer. Et åpent spørsmål er imidlertid om ikke flere av initiativene likevel hadde blitt satt i gang uten å komme under denne definisjonsmessige sekkebetegnelsen – det er nå så. De er fornuftige likevel, og de blir gjort.

Siden starten i 2008 har 22 ulike initiativ blitt satt i gang. La meg si det med en gang: Jeg er grunnleggende positiv til denne måten å jobbe på, selv om det førte til noen smertefulle tilpasninger rent budsjettmessig fordi det måtte skapes økonomisk handlingsrom for de nye prosjektene. Jeg er positiv til det fordi det har bidratt til å spisse, vitalisere og aktualisere nordiske initiativ fordi globaliseringen er en felles utfordring for alle de nordiske land, men på litt ulike måter. Det har derfor vært viktig å identifisere de utfordringer der fellesløsninger kan ha vært bedre enn rent nasjonale løsninger – altså hvor nordisk nytte og merverdi er resultat av samarbeidet. Nordisk råd har derfor generelt sett sluttet opp om de ulike initiativer som er tatt. Bare på ett punkt har man satt foten ned, og det var spørsmålet om å opprette en nordisk innovasjonspris der et flertall av rådets medlemmer var negative. Ministerrådet respekterte dette og forslaget ble trukket.

Det fremgår av redegjørelsen at globaliseringsinitiativet ikke bare har ført til mer tverrfaglig samarbeid i ministerrådene, men faktisk også har stimulert til nye samarbeidsformer i de berørte miljøene i landene, særlig gjelder det i utdannings- og forskningsmiljøene og på miljøområdet. Det er bra.

En stor del av globaliseringsinitiativene avsluttes nå i 2012 og 2013. På ministerrådets budsjett for 2013 er det ikke ført opp ny bevilgninger til dette arbeidet på globaliseringspostene, men noen tiltak videreføres under det såkalte prioriteringsbudsjettet som er omtalt tidligere i dag. Et eksempel på videreføring av klimavennlig byggeri er der en vil posisjonere nordisk byggebransje på feltet bærekraftig og energieffektiv bygging. Et annet eksempel er et prosjekt der en skal vurdere hvordan klimaendringer påvirker naturressursene i Norden. Jeg skal ikke fortsette denne opplistingen, men bare se frem til en effektiv oppfølging av dette globaliseringsinitiativet i tiden fremover.