Michael Tetzschner (Indlæg)

Dette spørsmålet har vært reist av representanten Gunnar Gundersen på vegne av Høyre i denne sal. Han har stilt spørsmål til daværende finansminister Sigbjørn Johnsen. Så spurte Anders Borg sitt embetsverk om det var gjort noen feil, og da svarte embetsverket at det var det ikke.

Men dette er ikke helt betryggende. Det er nemlig slik at forvaltningen må etterleve et grunnleggende prinsipp om informasjons- og veiledningsplikt som ledd i sin embetsutførelse. Her mener vi også å kunne dokumentere at det ikke bare er svikt i informasjonsplikt, men at man også direkte har gitt gale informasjoner.

Om dette tallet er stort eller lite, må jeg si at jo flere det er, jo mer må man tro at det ikke har vært enkeltpersoner som har prøvd å vri seg unna systemet, men dette er folk som reelt sett har tatt feil av sin rettsstilling ved flytting til Sverige.

Jeg etterlyser også en viss symmetri. Når vi selv kommer i skade for ikke å gi full informasjon, får vi tilleggsskatt og straffeskatt. Men når staten ikke gir informasjon, har det ingen følger. Da insisterer staten på å forfølge hvert enkelt krav – som de selvfølgelig har juridisk grunn til å gjøre.

Jeg spør meg selv: Kan det ikke være mulig å løse denne saken på en praktisk måte? Her har vi også den situasjonen at det er inngått en skatteavtale, så det er mulig å avgrense i tid – per en dato – og si at de som tok feil av situasjonen før en viss dato, kan slippe – ut fra deres egne forutsetninger. Dette handler om å behandle medmennesker rimelig. Jeg vil også si at i klagebehandlingen må det være helt opplagt at nordiske borgere også må få anledning til å bruke ombudsmannsordningen i det land hvor de har interesser som er truet.

Her er det mulig at skattejusen ikke gir rettferdighet, og da er det på tide å bruke vanlig fornuft.